– Det er større muligheter for at man krenker andres rettigheter uten at man er klar over det, sier Øystein Flagstad, i advokatfirmaet GjessingReimers. 

Dating-app fikk rekordgebyr for å ha delt opplysninger om seksuell orientering til annonsører: Nå fører de staten for retten

Han tror tiden fremover vil bli travel for advokatfirmaer som spesialiserer seg innenfor teknologi-rett og personvern.

Bakgrunnen er de mange problemstillingene rundt nettopp personvern og opphavsrett man den siste tiden har lest om i flere medier, som følge av den massive utviklingen i bruken av AI-generert innhold.

Et kjent eksempel er saken mellom den amerikanske avisen The New York Times og OpenAi – der avisen har saksøkt teknologiselskapet for å benytte deres artikler, også de bak betalingsmur, som input for trening av den populære chatboten Chatgpt. 

De samme reglene

Blant annet innenfor markedsføring kan det antas at stadig mer AI-generert innhold vil bli tatt i bruk i for eksempel reklameannonser i tiden fremover. 

«NorskGPT» blir Norges første komersielle språklæringsmodell

Samtidig vil de samme reglene for opphavsrett og personvern fortsatt gjelde, understreker Flagstad.

– Vi har ganske mange bestemmelser fra før som handler om opphavsrett. Problemet som oppstår nå er at det kan bli vanskeligere å vite når man krenker noens rettigheter, sier han. 

I disse dager jobbes det også med å innføre EUs såkalte «AI Acts» som skal regulere bruken av AI-generert innhold for å sørge for at reglene for opphavsrett og personvern fortsatt blir overholdt.

Saken mellom den amerikanske avisen og OpenAi viser nettopp hvordan spørsmålet om opphavsrett kan virke mer komplekst når det gjelder AI-generert innhold, fordi det kan være basert på annet materiale gjengitt uten opphavsrett. 

Den samme problemstillingen kan i økende grad oppstå blant flere, for eksempel annonsører, dersom de tar i bruk AI-genererte bilder i reklame. 

– Blant annet må man sørge for at markedsføringen ikke er villedende og at bruken av AI ikke krenker andres rettigheter, for eksempel ved at AI-generert materiale baserer seg på andres materiale.

Med villedende menes for eksempel når AI-generert materiale fremstilles som reelle bilder når det kan være uklart om det er AI-generert for mottakeren. 

– Alt må merkes

Flagstad mener derfor det er viktig å ha mest mulig transparens rundt hvor materialet kommer fra for å ta hensyn til opphavsretten i markedsføringen fremover. 

En måte å sørge for det på er å alltid markere innholdet som AI-generert, mener Eirik Grønlie, daglig leder i teknologiselskapet Coright, som har utviklet en plattform for nettopp håndtering av opphavsrettighet i markedsføringsbransjen.

– Vi må sørge for at publikum tydelig kan identifisere hva som er skapt av AI, sier han og fortsetter: 

– Når vi bruker AI for å skape markedsførings-materiell, er det nødvendig å dokumentere hele prosessen, fra oppdragsbeskrivelsen til det ferdige produktet. Selve sluttproduktet bør tydelig merkes med en «AI-label», og om mulig bør det følge med en ledetekst, som tilkjennegir bruk av AI-verktøy, sier han. 

Grønlie viser til Meta som eksempel, som nylig innførte merking av AI-genererte bilder på Facebook, Instagram og Threads.

– Dette bidrar til å kartlegge rettighets-forløpet, noe som er kritisk for å forhindre konflikter rundt opphavsrett. Med en slik tilnærming kan virksomheter lettere forholde seg til en hverdag hvor AI-teknologien stadig utvikler seg, og lovgivningen prøver å holde tritt, fortsetter han.

For Coright sin del har de derfor utarbeidet en eget verktøy som skal bidra til kontroll over opphavsrettigheter for AI-generert innhold. 

Personvern-startupen stormer fremover etter Meta-dommen