– Dette er det første steget mot målet, som er å hjelpe selskaper å effektivisere arbeid i hverdagen slik at man kan skape verdier, sier gründer Hira Mehmood. 

Mens det skjelver i grunnvollene hos ChatGPT-skaper Open AI etter at medgründer og toppsjef Sam Altman har fått sparken, er det norske selskapet Bineric på stødig vei til å lansere det som skal bli en stor milepæl for generativ kunstig intelligens på norsk.  Bineric annonserer for tiden at de før jul vil komme med Norges første kommersielle «Language Learning Model» (LLM) døpt «NorskGPT». 

Den nye språklærings-modellen, som er det norske ordet for LLM, er altså trent på det norske språket ved hjelp av kunstig intelligens. 

Og Bineric-teamet har ambisjoner om at dette verktøyet skal bli enklere for norske selskaper å benytte, fremfor dagens språklærings-modeller som gjerne er trent på engelsk og utviklet i USA der blant annet personvernreglene er helt annerledes. 

Tilpasset Norge

I disse tider når det blir innført såkalte «AI-acts» i EU og EØS, slik at bruken av AI-teknologi skal være tilpasset personvernlovene (GDPR-lovene), kan det være vanskelig for blant annet Norske selskaper å bruke språkmodeller som ikke har blitt utviklet i Europa. 

Snittlønn, bonus og pensjon i 40 forskjellige startups

Bineric-teamet mener at deres løsning skal være bedre tilpasset norske selskaper enn amerikanske modeller.  

Mehmood selv har en imponerende CV, og har blant annet gått på den svært anerkjente Insead i Frankrike, som regnes å ha et av de beste MBA-programmene (mastergrad innen bedriftsadministrasjon) i verden. Også resten av teamet i Bineric har gått på flere av de ypperste eliteskolene i USA og Europa.

–  Vi kjenner til reguleringene fra Datatilsynet og andre AI-reguleringer (for eksempel «AI-act» som snart kommer). Så vi jobber med å sørge for at vi ikke bryter noen norske reguleringer når det kommer til personvern, sier Mehmood. 

Bineric har ikke bygget teknologien fra bunnen selv, men har benyttet «open-source»-modeller (allment tilgjengelig og gratis modeller) som Metas «LLAMA2», til å lage den nye norske språklæringsmodellen.

– Hvorfor trenger norske selskaper en egen norsk språklærings-modell, når amerikanske «ChatGPT» også forstår norsk?

– Vi skaper ikke bare en norsk språkmodell. ChatGPT er bra, men den tilbyr ikke det samme nivået av sikkerhet og overholdelse slik som vi tilbyr gjennom vår egen GPT, sier Mehmood. 

I tillegg kan «NorskGPT» forstå både bokmål og nynorsk. 

De planlegger å lansere en gratisversjon til privatbruk, og en betalt versjon kommersielle selskaper kan benytte og som er spesialisert deres behov. 

«NorskGPT» blir også den første språkmodellen av en rekke språkmodeller de planlegger å utvikle. 

9 spørsmål og svar når Oda og Mathem blir ett

Sparer milliarder

Etter at det ble bevilget én milliard fra Forskningsrådet til forskning på kunstig Intelligens (AI), har det naturlig nok vært diskusjoner rundt hva pengene skal gå til. Blant annet har det blitt foreslått at man skal forske på og utvikle en egen norsk språklærings-modell tilsvarende «ChatGPT».

Mehmood mener pengene heller bør brukes til å bygge infrastruktur, modellevaluering, produserer flere datasett og utvikle sikkerhet.

– Vi mener at pengene ikke burde brukes til dette, fordi selskaper som Bineric enkelt kan lage dette på egen hånd. Pengene burde heller gå til å bygge infrastruktur og annen forskning, sier hun.

Hun trekker blant annet frem at gjennom deres utviklings-metode, altså ved å bygge på tidligere «open-source»-modeller, har de laget en språkmodell mye mer kostnadseffektivt enn det som har blitt anslått ved at man bygger fra bunnen. 

I følge Mehmood er det flere som har vist interesse for «NorskGPT» allerede før lanseringen. De har nå flere samarbeid på gang med store norske selskaper som ennå ikke er undertegnet. 

Skifter beite

Bineric ble startet i 2021. Tidligere har selskapet hovedsakelig jobbet med datakategorisering for norske selskaper.

Det vil si at selskapet har kategorisert data – for eksempel bilder – for andre, som de deretter har sendt tilbake slik at det kan implementeres i selskapenes algoritmer. 

Selskapet har et stort team på over rundt 1000 personer, hvorav 500 er studenter i Osloområdet, som har jobbet med kategoriseringen. 

Mehmood kan fortelle at de vil fortsette med arbeidet, men at de hovedsakelig vil jobbe med å utvikle AI-baserte språkmodeller i tiden fremover:

– Datakategorisering kommer alltid til å være en viktig del av selskapet. 80 prosent av utvikling av kunstig intelligens handler om nettopp dataprosessering, så vi kommer ikke til å stoppe med den delen, sier hun og fortsetter:

–  Vi kommer fortsatt til å benytte oss av datakategorisererne som nå blant annet jobber med å teste modellen.