Investeringen i det nordiske helseteknologifondet Hadean Ventures er den tredje som har blitt offentliggjort av det statlige investeringsfondet på få uker. Nylig spilte Investinor en sentral rolle i fusjonen mellom Tellu og helsesatsingen til Telenor, og ledet en emisjon i videokonferanseselskapet Cavai.

Dermed er det Trondheimsbaserte investeringsmiljøet godt i gang med å bruke den ekstra milliarden de fikk tilført av staten i mars, i sammenheng med coronakrisen.

– Scenarioet vårt er at det vil være stor manko på privat kapital fremover. Direktemandatet blir veldig viktig for oss. Det er fordi vi er nødt til å være den aktive parten. Det vil ikke være flust av private som vil presentere caser for oss. Vi må gjøre drajobben, og må utvikle investeringene sammen med gründerne, sier administrerende direktør Terje Eidesmo i Investinor.

– Og så blir det vår jobb å dra med og få utløst privat kapital. Alt fra gira børsinvesteringer til selskaper som sliter, det er mange som har utfordringer nå. Da må vi spille den aktive rollen. Det går både på nyinvesteringer, og de vi allerede sitter i.

Det har «rett og slett kokt» på hjemmekontorene i trønderhovedstaden de seneste ukene, forteller fondsjefen. Men Eidesmo er ikke i tvil om at de er beredt på å ta rollen som motor i kapitalmarkedet fremover.

I gode og onde dager

– Det er ikke mye mening i å si at vi er mer risikovillig enn private. Men når det brenner overalt, er ikke den første tanken at de skal satse på venture, putte mer penger på det. Vi skal dekke hele dette området, fra presåkorn til vekst. Da blir vi katalysatoren og motoren som drar dette. Da er det våre penger og kompetanse som er viktig, sier Eidesmo.

I tillegg til Hadean-avtalen er en annen fond-i-fond-investering allerede i boks, opplyser han - uten å ville avsløre hvilket det er snakk om. Og flere ligger i «pipeline». I tillegg har det skjedd store endringer internt, som skal effektivisere driften ytterligere. Aldri før har tempoet og trykket på den statlige aktøren vært så høyt, ifølge sjefen. I alle fall når det gjelder investeringer. Politisk har Investinor tidvis vært en hakkekylling og stemplet som bortkastede penger. Denne krisen understreker derimot hvorfor fondet har livets rett, mener Eidesmo.

– Vi har aldri fått så mye gjort på så kort tid. Det tok oss en time å gå over til digital signering. Vi har brukt sånt sporadisk, men ikke systematisk. Fremover blir det annerledes, sier han.

– Det må være verktøy tilgjengelig for å gjøre ting når ting skjer. Mange har vært kritisk til Investinor. Men hvis Investinor bygges ned mellom krisetider, har vi ikke et godt nok Investinor når slike ting skjer. Den eneste grunnen til at vi har kunnet snu oss rundt nå, er den basisen vi har hatt.

– Men i «fredstid» er det alltid mange presserende behov andre steder, og gjerne mer privat kapital tilgjengelig. Da er det vel forståelig at man vil plassere statlige penger andre steder?

– Noen sier at vi får en krise tilsvarende corona hver 10. år fremover. I tillegg er det noen økonomikriser innimellom; det sier at vi lever i en dynamisk verden. Avvikene kommer med jevne mellomrom, sier Eidesmo.

Dessuten er Investinor viktig i gode tider også, insisterer trønderen, og viser til at de tre milliardene de selv har investert har utløst syv milliarder i private penger. De samme pengene ville aldri funnet veien til risikoprosjekter om Investinor ikke var pådriver, mener han.

– Ventureområdet i Norge er ikke godt og fungerer ikke optimalt. Det er for lite penger. Vi regner med å si «nei, takk» til mange gode selskaper, for vi har ikke kapasitet til å ta alt. Det gjelder også i gode tider.

– Family offices er ikke satt opp med store organisasjoner som kan ta seg av ting. De er få og kompetente. Men en investering betyr finansieringsrunder, due diligenc, og så videre. Det krever mye ressurser, og vi tar lead nesten hver gang vi går inn, sier Eidesmo.

Trendene som dreier strategien

– Hvilke målsetninger har dere for antall investeringer og penger plassert i år?

– Vi har ikke definert tallene. Vi forventer ganske mange i tidlig fase, mest fordi det har vært et oppdemmet behov der. Mange jobber på både fond- og selskapssiden. Vi måtte stenge av nyinvesteringene tidlig i vinter, fordi vi var fullinvestert. Nå kan vi ta opp dialoger vi hadde, og det er en god del vi kan ta igjen.

– Hvilke selskaper eller bransjer vurderer dere som mest interessant?

– Det er en verden i endring, og vi er inne i en del selskaper der den digitale endringen skjer. Det vi gjorde Tellu og Telenor, for eksempel, er interessant. Det er en veldig interessant sak der det er veldig mye å gjøre, med aldrende befolkning. Sensorikk, og sikker kommunikasjon blir veldig viktig. Innenfor helse tror jeg det er veldig mye. Dette er områder som peker seg ut.

– Med tyngden i Investinor, gjenspeiler vi hva vi synes er interessant. Men kommer det et selskap med stort potensiale, er vi såpass åpen og bred at vi kan slå til, nesten uavhengig av bransje. Men de store trendene nå dreier også vår strategi, vedkjenner han.

– Betyr det at corona-relaterte selskaper ligger godt an?

– Corona er en del av det. Men nesten alle vi diskuterer med, snakker om det nye næringslivet i Norge. Olje skal vi ha i 10 til 20 år til. Men endringene burde startet i går. Oljeøkonomien må endres over noen tiår. Vi ser på oss selv som en som skal være med å drive dette frem. Corona er en hump i veien. Den store utfordringen er utviklingen av morgendagens næringsliv. Den er ikke ferdig om to år. Det tenker vi mye på. Vår langsiktige plan er ikke endret.

– Hva har krisen hatt å si for deres egen rolleforståelse?

– Vi må være motoren. Og katalysatoren. Vi vil lede an, og utløse privat kapital. Vi må våge der andre flakker litt med blikket.

– Og hva med holdningene til fremtiden i bredden av næringslivet?

– Jeg tror at dette har fått oss til å tenke at vi er i stand til å håndtere store utfordringer, og det ser ut som at vi håndterte dette ganske godt. Det tror jeg kan hjelpe oss til å ikke være redd for større omstillinger fremover. Det er positivt. Vi endrer også måten vi jobber på. Det gir oss troa på evnen til å jobbe annerledes. Jeg håper og tror at det kan gi oss en ekstra dytt. Vi må passe oss for å ikke falle tilbake. Vi skal over i en ny setting. Så må vi være bevisst den, som nok er et steg i retning den nye fremtiden for Norge.

Politisk kunnskapsgap

I mars fortalte Eidesmo til Shifter at det pågikk en dialog med eierne, Næringsdepartementet, om endringer i mandatet som eksempelvis kan tillate selskapet å ta større eierposter enn i dag. Han er påpasselig med å understreke at store eierposter ikke er noe de ønsker på lang sikt, helst ikke over 30 prosent, men at dette kan være en kortsiktig kriseløsning for å sørge for at selskaper med stort potensiale kommer seg gjennom kapitaltørken som nå er i ferd med å bre om seg.

Slike endringer har imidlertid ikke kommet. Den seneste endringen i mandatet kom før jul.

– Vi jobber for å få til at vi kan ta større andeler. Vi sliter i mange tilfeller med at vi ikke får med oss private. Vi begynner å få noen grå hår, sier Eidesmo nå.

– Vi tok tidlig grep, fordi vi visste at de private forsvinner. Da sikret vi at selskapene vi har, var oppkapitalisert da det smalt. I enkelte selskaper er det behov for at vi kan ta større deler, fordi det private ikke er med. Det bør ikke være et stort problem, mener han.

Derfor fortsetter dialogen med departementet, bekrefter han.

– De er veldig lydhør. Jeg oppfatter at vi sitter på samme siden av bordet, vil løse de samme utfordringene. Vi har våre ønsker, og de sine rammer. Jeg ser på min rolle som en som utfordrer. Departementets rolle er å sørge for at vi utøver mandatet etter hensikten.

– Forventer du endringer i mandatet?

– Det blir en kost/nytte-vurdering. Hvor kritisk er det, og hva er nytten målt mot statsstøtte-reglementet. Den dagen dette blir noe kritisk, tror jeg vi kan få en god diskusjon på endring.

– Når det blir krise, går dialogen over i aksjon. Jeg oppfatter dialogen som konstruktiv og god, sier han.

– Forventer du at dere tilføres mer midler?

– Behovet er kjempestort. Vi er veldig glad når vi kan utløse private midler. Men vi må passe på at vi ikke putter alle pengene i én og samme kurv. Vi skal utvikle miljøet, helheten.

– Vi ønsker å ha midler neste år også, og får vi ikke mer, må vi fordele litt. Det er mange kvalitetsselskaper og fond som står klare.

– Opplever du større forståelse nå, fra politisk hold, for hva dere driver med?

– Vi har ikke klart å få frem hva vi egentlig gjør og hvordan vi jobber. Mange tror at dette er en tung, statlig aktør. Men her er det rå investorer som jobber utifra én ting, og det er å skape gode selskaper. Blant folket - altså politikerne - er dette en jobb vi må ha fokus på. Det er det fortsatt et stort gap i kunnskapen om hva vi gjør.