«Jøss! Er virkelig 2024 her allerede?» undrer du kanskje, mens du prøver å huske alt  som har skjedd det siste året. 

Uansett hva som først dukker opp i tankene dine, er det vanskelig å benekte at 2023 har vært et år fylt til randen med nyheter om kunstig intelligens (AI). 

Chatgpts lansering og introduksjonen av andre generative AI-modeller har utvilsomt dominert samtaler og overskrifter gjennom hele året,

I denne artikkelen tar vi deg derfor med gjennom de største nyhetene som omhandler AI fra det siste året, for en oppfriskning før du begir deg inn i det nye og ukjente territoriet som venter i 2024.

OpenAi og Chatgpt 

Ingen kommer utenom Chatgpt, og kanskje har chatboten allerede rukket å bli et etablert verktøy du benytter deg av i hverdagen. 

Første versjon ble lansert allerede i november i fjor, men nyheter om den har likevel fulgt oss og ført til store omrokkeringer i AI- og teknologiutviklingen gjennom hele året. 

Flere konkurrenter, deriblant Alphabet (Google-eieren), har måttet kaste seg rundt for å fremskynde tilsvarende teknologi, som har ført til lanseringer av flere konkurrerende chatboter. 

I tillegg jobber utallige selskaper med å finne ut av hvordan de kan benytte seg av teknologien – og ved nærnest enhver nylansering i tech-verdenen blir AI, KI eller Artificial Intelligence (kunstig intelligens) nevnt opptil flere ganger (de av oss som har sett youtube-vidoene vet hva jeg snakker om). 

I løpet av året har det videre kommet nyere versjoner av OpenAIs populære ai-bot, Chatgpt 3 og Chatgpt 4. Det er ingen tvil om at den fungerer som et nyttig verktøy – både for å generere tekst og for å drive med koding. 

Mange har trolig også lekt seg mye med Dall-E som kan generere alle mulige slags bilder. 

Som vanlig når ny og revolusjonerende teknologi lanseres, har Chatgpt og AI-utviklingen ført til flere diskusjoner om fra hvordan personvern skal ivaretas, hvilke hjelpemidler som skal kunne brukes i utdanningssystemet, om jobbene våre kommer til å bli overtatt av roboter, og ikke minst hvordan vi kan stoppe eventuell ondsinnet AI. 

Meta-bøter og «AI-acts» 

Noe som trolig kommer til å påvirke alle europeiske, inkludert norske, virksomheter er de nye reglene og reguleringene som har blitt og skal innføres. 

De såkalte «AI-acts» er en rekke reguleringer som følger av AI-utviklingen som har skjedd det siste året. De nye lovene skal altså regulere AI-markedet spesifikt. 

Regelsettet tar sikte på å sikre pålitelig AI-utvikling og bruk, men er også blitt møtt med betydelig kritikk fra tech-bransjen.

Blant annet forbyr regelverket biometriske kategoriserings-systemer som bruker sensitive egenskaper som politisk, religiøs, filosofisk tro, seksuell legning og rase. 

Det forbyr også umålrettet skraping av ansikts-bilder fra internett eller TV-opptak for å lage ansiktsgjenkjennings-databaser

Dette påvirker bruk av spesifikke AI-verktøy for bedrifter. 

Trolig har reguleringene satt kjepper i hjulene for lanseringen av Googles AI-chatbot Bard. 

Personvern-startupen stormer fremover etter Meta-dommen

Sam Altman og OpenAi-dramaet 

Tilbake til OpenAi. Sjefen selv, Sam Altman, var mildt sagt mye i mediene tidligere i høst etter at han i løpet av få dager rakk å bli sparket som konsernsjef i OpenAi, sikret seg toppstilling hos konkurrenten Microsoft – for så å returnere som konsernsjef i OpenAi. 

Årsaken til at han først fikk fyken var at han ikke lenger hadde tillit hos styret, som skal ha vært bekymret for kommersialisering av teknologiske fremskritt i selskapet før man har forstått konsekvensene.  

Flere forskere innad skal i forkant av avskjedigelsen ha skrevet et brev til styret og advart om en kraftig AI-oppdagelse som de mente kunne true menneskeheten. 

Det skal være snakk om et prosjekt ved navn «Q*» som er OpenAis forsøk på å utvikle superintelligens (AGI – Artificial general intelligence). 

Kun fire dager etter at han fikk sparken returnerte han altså i stillingen som konsernsjef. I mellomtiden rakk mer enn 700 ansatte å true med å slutte i solidaritet med sin tidligere CEO dersom styret ikke gjeninnsatte han. 

Microsofts Bing

Microsofts søkertjeneste Bing, har trolig aldri helt klart å måle seg med konkurrenten Google, men var raskere på ballen da det kom til å lansere en egen chatbot. 

Ved å bruke OpenAis teknologi, lanserte Microsoft nemlig sin egen søkemotor ved navn Bing tidlig på året. 

I starten måtte man stå på venteliste for å prøve ut chatboten, men etter hvert ble den tilgengelig for alle. 

Bings chatbot er altså basert på den nyeste GPT-4-modellen som ble lansert av OpenAi i mars. 

Gemini og Bard

Som nevnt: Alphabet, eieren av Google, fikk det travelt etter lanseringen av OpenAis chatbot. 

Selskapet har jobbet med å utvikle generativ AI og språklærings-modeller i en årrekke, og ble muligens tatt litt på senga da konkurrenten lanserte Chatgpt. 

I februar ble det derfor kjent at Google jobbet med sin egen versjon, ved navn «Bard». Først i juli ble den tilgjengelig i Norge og Europa – en god stund etter Microsofts Bing og Chatgpt. 

I desember ble det imidlertid klart at Google kom med en ny og mer fullverdig konkurrent til disse, nemlig «Gemini».

I følge Google selv vil Gemini-versjonen ved navn «Gemini-Ultra» være den første språkmodellen som gjør det bedre enn menneskelige eksperter på den såkalte MMLU-testen (massive multitask language understanding), med en score på 90 prosent. 

OpenAis siste Chatgpt 4-modell har scoret 86,4 prosent på samme test. 

Ultra-versjonen blir først tilgjengelig en gang i løpet av neste år.

Pro-versjonen som umiddelbart ble tilgjengelig (unntatt i Europa/EØS-området) etter lanseringen ble en direkte oppgradering av Bard. 

Årsaken til at utrullingen lar vente på seg i Europa er trolig forårsaket av regulatoriske hindringer (GDPR-lovene i EU/EØS). 

Mer AI, færre folk

I løpet av 2023 opplevde tech-bransjen flere runder med omfattende nedbemanninger, med store aktører som Amazon, Microsoft, Meta, og Alphabet i førersetet.

Bare for en måned siden ble det offentliggjort at Amazon planlegger å redusere hundrevis av stillinger, inkludert hele teamet dedikert til stemme-assistenten «Alexa». 

Dette skrittet er en del av selskapets overordnede strategi, som fokuserer på å omdirigere ressursene mot framgang innen kunstig intelligens. Trolig kan dette også gjelde flere av de andre tech-gigantene, i tillegg til økonomiske prioriteringer. 

«Nå sprekker utviklerboblen»

De betydelige nedskjæringene i tech-verden begynte imidlertid lenge før dette. Allerede i januar kunngjorde Alphabet at de skulle kutte 12.000 stillinger, mens Amazon sto overfor kutt i hele 18.000 stillinger. 

Meta, eier av Facebook, annonserte at ytterligere 10.000 ansatte skulle gå, etter at 11.000 måtte forlate selskapet i november året før. I tillegg ble ansettelsen av 5000 nye ansatte avlyst.

Elon Musks X.ai 

Elon Musk klarer som seg hør og bør å snike seg inn blant årets nyheter om året store snakkis, etter at han opprettet  en oppstart innen kunstig intelligens ved navn X.ai i juli. 

Musk kunngjorde ved opprettelsen at formålet med X.ai er «å forstå den sanne naturen av universet». 

Nylig lanserte selskapet en egen chatbot ved navn «Grok» som har sanntidskunnskap om internett. 

Chatboten skal være modellert etter boken «The Hitchhiker's Guide to the Galaxy», og er utformet for å svare på spørsmål med litt humor. 

Foreløpig er «Grok» blitt tilgjengeliggjort for en liten gruppe med utvalgte brukere.

Musk har også sikret tusenvis av kraftige grafikk-prosessorer (GPUs) som er nødvendige for å bygge store språkmodeller. 

Videre skal oppstarten konkurrere direkte med selskaper som OpenAi (der Musk var medgründer før en konflikt med Sam Altman førte til hans avgang i 2018).

Signerte brev mot AI

Tidligere i år signerte over tusen eksperter, akademikere og næringslivsledere et åpent brev der de uttrykte bekymring for utviklingen av kunstig intelligens (AI). 

Blant de som signerte var Steve Wozniak, medgrunnlegger av Apple, og Elon Musk.

I brevet ble det bedt om en midlertidig stans i utviklingen av kraftig kunstig intelligens, fordi de fryktet at denne teknologien kunne true menneskeheten. 

Ekspertene mente at en pause var nødvendig for å utarbeide retningslinjer som kunne sikre at AI-systemer ikke utgjorde en potensiell fare. Hvis ikke AI-selskapene selv tok ansvar for å sette utviklingen på vent, ba de myndighetene i verdens land om å gripe inn.

Brevet understreket at AI-systemene hadde nådd et punkt der de var i stand til å løse generelle oppgaver på en måte som lignet menneskelig intelligens. 

Mange av de som undertegnet brevet, har selv erfaring med kunstig intelligens eller har tidligere vært tilknyttet selskaper som utvikler slike systemer. 

Initiativet bak det åpne brevet kom fra organisasjonen Future of Life Institute, som har som mål å avverge eksistensielle trusler mot menneskeheten. Finansieringen av organisasjonens arbeid kommer i stor grad fra en stiftelse ledet av Elon Musk.