Til venstre medgründer og daglig leder i Skagerak Maturo Erik Edvardsen Tønnessen, sammen med CFO André Berg Edvardsen. Nå planlegger Skagerak Maturo sitt femte fond.

Skagerak Maturo vil investere en halv milliard i tech-selskaper: – Etter en krise kan det åpne seg fantastiske muligheter

Venture-giganten vil plassere 500 millioner i teknologiselskaper, men det er ikke for hvem som helst.

Publisert Sist oppdatert

Venture-aktøren Skagerak Maturo er sammen med Sarsia, Proventure og Alliance blant landets største venturekapital-aktører, og har siden oppstarten i 2006 realisert over 1,2 milliarder kroner i exit-verdi fra deres tre første venture-fond. 70 prosent av disse har vært internasjonale exits.

Nå er ventureselskapet med hovedkontor i Kristiansand i gang med å sette opp sitt femte og største fond til nå.

– Vi er opptatt av «impact», altså hvilken forskjell teknologien til selskapene vi investerer i kan gjøre for samfunnet. I vårt nye fond skal vi ha et enda kraftigere fokus på dette enn tidligere, sammen med et tydelig blikk på caser fra det grønne og blå industrielle skiftet, sier Erik Edvard Tønnessen, medgründer og daglig leder i Skagerak Maturo.

– Her skal særlig teknologi fra olje og gass overføres til nye markeder, samtidig som samfunnsmessig viktig infrastruktur skal fornyes, legger han til.

To nye store institusjonelle investorer er foreløpig på plass til det nye fondet.

– Vi kan ikke oppgi hvem dette er, men vi har fått med oss de største investorene i landet på dette, og vi forventer å lukke investor-runden før sommeren. Vi regner med å lande på en størrelse på mellom 400 og 500 millioner, som dermed blir det største fondet vi har satt opp til nå.

De første investeringene i det nye fondet er planlagt gjennomført høsten 2020. Skagerak Maturo ser på aktører innen Saas og «Deeptech» som særlig aktuelle og spennende.

– Slike selskaper er varmest for oss akkurat nå, sammen med en spennende infrastrukturnæring. Sistnevnte er en sektor det er flott å være i – uavhengig av kriser – som har mye backing fra det offentlige. Den kan forøvrig sammenlignes med oljesektoren, og fremstår som lite digitalisert og gammeldags og som nå står foran en større oppgradering.

– VR er også spennende. Slik teknologi gir en annen distribuert samhandling i samfunnet. Hvis du tenker store byggeprosjekter, så krever disse fysiske møter mellom ingeniør, byggteknisk og arkitekt. Slike møter innebærer reiser og et avtrykk på samfunnet. Med ny teknologi kan slike grupper heller sitte remote og faktisk være på byggeplassen gjennom en VR-løsning. Dette gir et samfunns-impact.

– Man kan ta mange eksempler akkurat nå fra situasjonen rundt oss med coronaviruset. Desto bedre løsninger vi kan ha i samfunnet for slike «remote samhandling», desto lettere vil det bli for oss å kunne takle krise-situasjoner som denne vi står i nå. Derfor tror vi VR har potensial til å spille en enda større rolle fremover.

Han takker 14 års arbeid med nettverksbygging som årsak til at de har skaffet seg en bra dealflow.

– Vi sjekker vel ut nærmere 400 selskaper i året, og vi har nå en lang portefølje av varme selskaper vi kan benytte oss av.

– Som vin

Selskapets tre første fond ga henholdsvis 5, 13 og 23 prosent årlig investerings-avkastning.

– Børs og tidligfase er som vin, det er gode og dårlige årganger. Men vi har gjort noe riktig på veien. I 2006 var vi uerfarne, og jeg tror mye av gevinsten vår og den utviklingen vi har sett ligger i at vi er blitt godt kjent med hverandre som et team. Vi har lært av feil, og for eksempel skjønt at vi ikke skal investere alene. Da mister vi verdifull støtte fra kompetente samarbeidspartnere, samtidig som vi låser oss mer opp. Vi er mer komfortable som en eier med 20-30 prosent andel, sier Tønnessen.

Til nå har investerings-casene hovedsakelig hatt geografisk nedslagsfelt i Rogaland, Agder, Telemark og Oslo. Tønnessen trekker frem selskapet Presens, samt to Oslo-selskaper som deres største suksess til nå.

– Vi er nok mest fornøyd med et av sensorteknologi-selskapene vi solgte, som Presens, som gikk til GE. Her var vi inne veldig tidlig. De utviklet en verdensledende trykk- og temperatur-sensor på størrelse med en knappenål.

– I tillegg hadde vi Oslo-selskapene Zisson og Penetrace, som begge ble solgt til Verdane Capital Partners i 2018 – og etter salget samlet verdsatt til 150 millioner kroner. Nylig solgte vi også Vissim, et selskap som leverer programvare for maritim overvåking, som gav 90 millioner kroner i fortjeneste til investorene.

70 selskaper

Til sammen har Skagerak Maturo investert i over 70 selskaper, hvor tilførselen av kapital har vært like viktig som det å utøve et aktivt eierskap.

– Vi tilbyr både kapital og kompetanse til selskapene vi går inn i. Når vi investerer i tidligfase må vi sitte tett på gründeren og ha muligheten til tett og rask dialog. Selv om man kan gjøre mye digitalt mener vi den fysiske relasjonen er viktig, sier Tønnessen og fortsetter:

– Vi har som mål å besøke selskapene hver uke, og allokerer to personer hos oss til hvert case. Så skal vi møte daglig leder på Skype eller telefon en gang i uka, enten det er snakk om løst og fast eller diskusjon av mer dyptpløyende problemstillinger som krever mer tid. Her skal vi være en god sparringspartner.

De tar også styreplass, men vil gi selskapene aktiv styring i hverdagen.

– Teknologi-folk sitter gjerne med hodene sine nede i selve teknologi-suppen. Da må vi komme inn og tilføre overblikk og retning, spesielt med tanke på selve forretningsutviklingsdelen. Det er gjerne dette det skorter på hos selskapene - og som vi er spesielt gode på.

Glad i serie-gründere

Som gründer øker sannsynligheten for oppmerksomhet fra Skagerak Maturo om man har flere prosjekter bak seg.

– Vi er glade i seriegründere, de har gjerne gjort en del feil tidligere som de ikke kommer til å gjøre igjen. Det er bra for oss og fint for dem, sier Tønnessen.

– Dessuten liker vi at gründeren skal være med oss videre på laget, og selv føle seg som en vesentlig eier og bidragsyter med en bra opsjonspakke. Etter alle disse årene har vi lært oss hva som er et godt avtaleverk.

Han liker også best gründer-selskaper som allerede har fått napp hos kunder.

– Dette er vel den beste due dilligence man kan få? Det sier noe om produktet, og det sier noe om markedet.

– Er man gründer og sitter på et bra case skal man heller ikke være redd for å ta kontakt med oss. Selv om nettverk er viktig bryr vi oss veldig lite om hvem man kjenner – eller hvem som introduserer gründere for oss. Det eneste som betyr noe for oss er caset i seg selv og hvilken forskjell dette kan gjøre for samfunnet.

Pensjonsfond snuser på Maturo

Den siste tids hendelser i samfunnet med aksjefall og coronavirus kan paradoksalt nok føre noe godt med seg.

– For å gjøre det helt klart, vi skulle alle selvsagt vært foruten den siste ukens hendelser. Det er en samfunnskrise. Men dette kan tvinge oss til å bli bedre på å samhandle på nye måter.

– 2019 var et godt år, hvor alle gjorde det bra og fikk fine gevinster på børsen. I oktober i fjor så 2020 ut til å bli likedan. Himmelen var skyfri frem til februar – så skyer det nå til med corona. Vi skal ikke gjøre første investering før til høsten, og etter en krise – hvis man tar lærdom av hendelsene fra 2014 og 2008 – da kan det åpne seg fantastiske muligheter for dem med tilgjengelig kapital. 2020 bør dermed bli en god årgang.

Større pensjonsfond har nå åpnet for å allokere kapital hos Skagerak Maturo.

– Vi er stolte av å få dette på plass, og det er nok en bekreftelse på at vi har levert resultater over tid – gjennom beviste exits, som er hva vi til syvende og sist blir målt på.