Ruller ut AI-verktøy til 5000 ansatte med uklar økonomisk gevinst: – Vi sitter ikke og teller avkastning måned for måned

ARENDAL:  «Kunstig intelligens er et tog man må hoppe på før det forlater stasjonen», skrev digitaliseringsminister Karianne Tung i Aftenposten (ekstern lenke) ved starten av sommeren. 

Dette bildet av hurtigtoget som ruller forbi, med perrongen som det potensielt farligste stedet å være på, er et bilde som har grepet mang en bedrift den siste tiden – og finansbransjen er intet unntak. Men der bankene kanskje drar i én retning, drar fagforeningene i en annen, og forsøker å stagge implementeringen noe. Eller gjør de det?

Dette var grunnlaget for paneldebatten Bremseklosser eller pådrivere? Fagforeningenes rolle ved innføring av KI, som samlet representanter fra både offentlig og privat sektor, fagforeninger og Teknologirådet under Arendalsukas andre dag. 

De ansatte må involveres

I paneldebatten deltok blant annet Eva Vangsnes Bergli fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i NAV, Unni Sorter fra AVYO i Delta, konserndirektør Even Westerveld fra DNB og Sigmund Hollerud, konserntillitsvalgt i Finansforbundet. 

Fagforeningene var opptatt av at det er viktig å være tett involvert i innføringen av KI, ikke bare for å sikre etisk forsvarlighet og personvern, men også for å ivareta de ansattes trygghet og kompetanseutvikling. 

BankShift har tidligere omtalt hvordan nær tre av fire norske fagforeningsmedlemmer opplever såkalt «algoritmestyrt ledelse». Finansforbundet advarer om at det kan få store negative konsekvenser for arbeidsmiljøet hvis ansatte ikke involveres i prosessen.

Dette ble gjentatt av Sigmund Hollerud, konserntillitsvalgt i Finansforbundet, som sa det var essensielt at innføringen av KI må skje i tett dialog med de ansatte: 

– Vi har avtaler som begrenser hva bedriften kan gjøre før vi monterer ting, forklarte han, og minnet om at KI også kan gi uønskede muligheter for overvåkning og måling av ansatte, og derfor krever klare rammer.

Å skynde seg langsomt

En som er helt enig i dette, er Lars Øystein Eriksen, spesialrådgiver for politikk og digitalisering i Finansforbundet. Han tenker at å hoppe på et tog i fart kanskje er farligere enn å stå på perrongen.

– Dette er ikke en hundremeter, det er et maraton. Vi må gjøre dette på den riktige måten. Det kan være utfordrende, særlig når du ser alle mulighetene med teknologien, men det handler om å skynde seg langsomt. Det tror jeg faktisk mange banker også er opptatt av, sier han.

Eriksen sier at Finansforbundet jobber for at innføringen av KI skal gjøres på en måte som hensyntar både personvern, sikkerhet og – ikke minst – medbestemmelsene til den enkelte ansatte. 

– Det er en viktig rolle for oss, sier Eriksen.

De tillitsvalgte må stille spørsmål 

Eriksen påpeker at flere av bedriftene bak panelets deltakere, som DNB og NAV, er opptatt av et organisert arbeidsliv. 

– Det som er vel så viktig, er at de også formidler hvordan de jobber, slik at de delene av arbeidslivet som kanskje ikke er like opptatt av involvering, ser at det faktisk er et gode. Det er egentlig litt av min konklusjon etter å ha hørt på dette arrangementet.

Under panelsamtalen fikk vi høre et eksempel fra Delta, hvor en tillitsvalgt sa at de ikke hadde reflektert over at det faktisk er de som må stille spørsmålene om KI. Nettopp på grunn av dette har Finansforbundet utviklet en guide som handler om samstyring på arbeidsplassen, i samarbeid med NITO og Negotia.

– Det er en komplisert materie å gå inn i dersom man ikke har forhåndskunnskap, og da er det viktig å forstå hva man skal se etter og hva man skal passe på. Det er et hjelpemiddel som skal gjøre det enklere å stille de riktige spørsmålene, forteller Eriksen.

Ruller ut nytt verktøy til 5000 ansatte

Under paneldebatten fortalte DNB om sine erfaringer Microsoft Copilot, et KI-verktøy som etter en vellykket pilot med 2000 ansatte nå skal rulles ut til totalt 5000. 

– 95 prosent av lisenshaverne, brukte verktøyet ukentlig. For oss er det et veldig godt tegn på at dette er tatt godt imot, sier Even Westerveld, leder for Mennesker og Kommunikasjon fra scenen.

Etter panelet innrømmer han til BankShift at DNB ikke har noen tydelige tall på økonomisk gevinst fra bruken av Copilot, men at de velger å rulle det som er «ganske dyre verktøy» ut til en større del av organisasjonen på tross av dette. 

– Vi har ingen god måling av effekt eller hvor mye raskere ting går, nettopp fordi det brukes på så mange forskjellige måter i ulike deler av virksomheten. Det vi gjør, er å spørre de som har vært med i piloten om hva slags støtte de opplever å få gjennom verktøyet. Da svarer mange at enkelte oppgaver går litt raskere, forklarer han.

Westerveld sier at investeringen ikke først og fremst er noe DNB gjør for å hente ut en målbar effekt med én gang. 

– Det handler om å bygge kompetanse og følge strategien vår om å være «AI ready». Det betyr både å ha de riktige verktøyene og å ha folk som lærer seg å bruke teknologien og ser mulighetene i sin egen arbeidshverdag. Det er kanskje den største verdien. Jeg er overbevist om at dette er en investering som er verdifull for DNB på sikt, men vi sitter ikke og teller avkastning måned for måned, forklarer han.

En hybridstrategi

DNB er den største norske banken, og dermed også banken med de største musklene når det kommer til egenutviklede KI-løsninger. Banken huser nå over 250 roboter, hver med sitt eget ansattnummer og i noen tilfeller også navn og ansikt. Mange av disse er forbedret med KI, og kan blant annet hjelpe bankens kunder, advokater, HR-stab og de som jobber i DNBs postmottak.

– BCG har gjort studier som tyder på at det aller beste for finanshus er egenutviklede, skreddersydde løsninger – til fordel for hyllevareløsninger som Microsoft Copilot. Kommer dere til å utvikle mer skreddersydde løsninger eller fortsette med ferdigløsninger fremover?

– Vi kommer til å gjøre begge deler, forteller Westerveld.

Han forklarer at DNB deler KI-satsingen inn i tre områder: verktøy som gjør arbeidshverdagen enklere og mer effektiv, systemstøtte der kunstig intelligens for eksempel kan effektivisere KYC-arbeid eller transaksjonsovervåkning, og løsninger som gjelder kundedialog og kundefront. 

– Det siste området må rammes inn av regulering. Der er vi ikke helt ennå, men det kommer. På  de to siste områdene vil det være behov for mer skreddersøm. Når det gjelder verktøy for hverdags­effektivitet for alle, har vi valgt ferdigvareløsninger.

Denne saken ble først publisert på bankshift.no. 

LES MER:

Robotene som sparer DNB for én milliard kroner: – Vi ville aldri ha rukket fristen uten

Økende bekymring for digital overvåkning av bankansatte: – Fare for at det oppstår en usunn konkurranse mellom kolleger

KI kan gi effektivisering­s­løft, men ansatte får ikke nok opplæring