techvisum

Regjeringen trykker på pauseknappen for techvisum 

I februar fikk regjeringen marsjordre fra Stortinget om å få på plass en ordning senest innen statsbudsjettet for 2026 – som ikke har skjedd. 

NHO-sjef Ole Erik Almlid er bekymret for hvilke følger regjeringens techvisum-nøling vil ha for Norge.
NHO-sjef Ole Erik Almlid er bekymret for hvilke følger regjeringens techvisum-nøling vil ha for Norge.
Publisert

I februar fikk regjeringen marsjordre fra en samlet næringskomité om å innføre et såkalt techvisum innen oktober, og senest innen statsbudsjettet for 2026.

Oktober har passert, budsjettet er lagt frem, men techvisumet glimrer fortsatt med sitt fravær. I stedet har Arbeids- og inkluderingsdepartementet konkludert med at det ikke vil være mulig å få på plass innen 2026 (se faktaboks nederst i saken)

Gründernorge må dermed fortsatt se langt etter tiltaket, som skulle gjøre det enklere å hente internasjonal kompetanse til Norge.

Det kan koste Norges verdiskaping dyrt, mener NHO-sjef Ole Erik Almlid, som er bekymret for regjeringens nøling.

– Vi trenger flere kloke hoder til Norge. Når vi ikke får tak i de riktige folkene, taper vi verdiskapning. På sikt vil det være utfordrende for Norge, sier han til Shifter.

– Vi taper innovasjonskraft, fart og teknologiutvikling – som er skremmende gitt at Draghi (Mario Draghi) i sin rapport legger til grunn at rundt 70 prosent av veksten i årene fremover vil være knyttet til teknologi, utdyper Almlid. 

Norge dårligst i klassen

Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre og Fremskrittpartiet (Frp) var pådriverne bak marsjordren til regjeringen i februar. 

Partiene har foreløpig ikke hatt anledning til å kommentere saken. 

SV er blant dem som denne uken skal i gang med å forhandle om Arbeiderpartiets foreslåtte budsjett for neste år. Partiet ble hyllet av teknologiforeningen Abelia for sitt techvisum-forslag i 2024. 

I følge NHO-toppen ser man allerede eksempler på at Norge taper arbeidskraft til nabolandene, i en stadig sterkere konkurranse om de kloke hodene i EU. 

– Finland har for eksempel fått til en fast-track ordning hvor en arbeidstillatelse kan behandles på rundt to uker. Om man da kan velge mellom Norge og Finland, så velger man Finland, sier Almlid og fortsetter: 

– Det samme gjelder Danmark der man nå fra nyttår har fått på plass et program som gjør at sertifiserte selskaper kan rekruttere utenlandsk arbeidskraft fra land utenfor EU. 

Norske bedrifter har i lengre tid tapt kampen om talenter til nabolandene, mye på grunn av lang saksbehandling for arbeidskraft utenfor EU, påpeker han.

Hovedorganisasjonen har derfor satt i gang initiativet «Work in Norway», for å lære av nabolandene og for å samle initiativer som kan tiltrekke arbeidskraft til Norge.

Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO. Arkivfoto.

Testprosjekt i Oslo

I Oslo har man testet ut pilotprosjektet «Kompetansespor», som har gjort at hovedstaden har fått ned behandlingstiden. 

I Næringskomiteens vedtak ble dette initiativet trukket fram.

– Man har altså klart å få behandlingstiden ned fra måneder til dager for å rekruttere arbeidskraft utenfor EU-systemet, sier NHO-sjefen. 

– Jeg ble derfor litt overrasket da regjeringen ikke valgte å lytte til stortingsflertallet som mente man burde se på gode digitale løsninger for raskere behandling i hele landet, legger han til. 

Fortsatt håp

NHO-sjefen sier han nå forventer at techvisumet kommer på plass i løpet av budsjettforhandlingene i den kommende tiden. 

– I første omgang bør det ikke være snakk om mye midler for å videreutvikle de digitale løsningene man må ha for å få til dette, sier han. 

– Stortinget har sagt at man ønsker dette, og da må regjeringen få dette på plass. 

– Stortinget vil dette, og likevel setter regjeringen det på vent: Hvorfor tror du det? 

– Det må du nesten spørre dem om. Får håpe det er en feil. 

Shifter har vært i kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet som foreløpig ikke har hatt mulighet til å kommentere. 

– Og om det ikke er en feil så må dem rette opp i det, for det er noe som tjener oss alle sammen. Bedrifter og verdiskaping i Norge. Det å satse på teknologi gir inntekter til Norge og finansiering av velferden. 

Fakta om techvisum

SV foreslo dette i 2024: «Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest innen statsbudsjettet for 2026, komme med forslag som får ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland betydelig. Det vises til Oslos pilotprosjekt Kompetansespor som en mulig modell for en slik løsning». 

Forslaget ble støttet av en samlet Næringskomité i februar i år. 

I Arbeids- og inkluderingsdepartementets proposisjon til Statsbudsjettet for 2026 (s. 69) skrev departementet: 

«Forslag som får ned saksbehandlingstida for arbeidsløyve for høgt kvalifisert arbeidskraft frå tredjeland betydeleg Vedtak 460, 13. februar 2025 

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 komme med forslag som får ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland betydelig. Det vises til Oslo kommunes pilotprosjekt Kompetansespor som en mulig modell for en slik løsning.» 

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 6 (2024–2025), Innst. 128 S (2024–2025). I samanheng med oppfølginga av vedtak nr. 801, 17. juni 2024, arbeider departementet alt med å greie ut forenklingar i regelverket om opphaldsløyve for høgt kvalifiserte arbeidstakarar frå tredjeland. I dette arbeidet inngår òg forenklingar som skal redusere saksbehandlingstida, slik Stortinget ber om i vedtak nr. 460, 13. februar 2025. Erfaringane Oslo kommune har gjort med pilotprosjektet Kompetansespor, tilseier at å bruke ny teknologi i den ordinære saksbehandlinga vil krevje betydelege omleggingar av arbeidsprosessane og utvikling av nye saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltninga. I åra framover skal det realiserast nye digitale fellesløysingar for utlendingsforvaltninga, og erfaringane frå pilotprosjektet vil vere nyttige for det vidare arbeidet i moderniseringsprogrammet. Det er likevel ikkje mogleg å endre saksbehandlingsprosessane og -systema for faglærtsaker frå 2026.

På bakgrunn av departementet si oppfølging av vedtak nr. 801, 17. juni 2024, og erfaringane med pilotprosjektet, bl.a. at bruk av denne teknologien vil krevje betydelege omleggingar og utvikling i utlendingsforvaltninga, foreslår departementet at vedtak nr. 460 blir oppheva, jf. forslag til romartalsvedtak.»