Techvisum

Regjeringen skylder på teknologien når de dropper tech-visum: – Ikke mulig å gjennomføre

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedt Stortinget oppheve vedtaket fra Stortinget om raskere behandling av arbeidssøknader. 

Anmodningsvedtaket i februar gikk ut på at det skulle innføres en ordning for å få ned saksbehandlingstiden i søknader om oppholdstillatelser til høykompetent arbeiskraft fra tredjeland, altså utenfor EU.
Publisert Sist oppdatert

– AID har bedt Stortinget om å oppheve vedtak 460 fordi vi mener det ikke vil være mulig å gjennomføre, sier statssekretær Line Eldring i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I februar kom et anmodningsvedtak fra Stortinget om at regjeringen skulle innføre en ordning for å få ned saksbehandlingstiden i søknader om oppholdstillatelser til høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. 

– AID har bedt Stortinget om å oppheve vedtak 460 fordi vi mener det ikke vil være mulig å gjennomføre, sier statssekretær Line Eldring i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I februar kom et anmodningsvedtak fra Stortinget om at regjeringen skulle innføre en ordning for å få ned saksbehandlingstiden i søknader om oppholdstillatelser til høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. 

Vedtaket har blitt omtalt som en marsjordre om å innføre et såkalt «techvisum». 

SV, Venstre og Frp var partiene som jobbet for å få frem vedtaket, som viste til pilotprosjektet «Kompetansesporet» i Oslo. 

Ordningen man altså har prøvd ut i hovedstaden har gått ut på å teste ny teknologi, i prosessen for innvandring til Norge for arbeids- og studietillatelser. 

Eldring forklarer til Shifter at pilotprosjektet viste at den nåværende saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen ikke er kompatibel med den nye teknologien. 

– Det er derfor ikke mulig å komme med et forslag til hvordan man kan få ned saksbehandlingstiden i statsbudsjettet for 2026, sier hun. 

Tidligst 2028 

På spørsmål om hvilke hindringer som trekker prosessen ut, svarer statssekretæren at pilotprosjektet også viste at testsakene var mer ressurskrevende enn behandlingen av ordinære saker. 

– Det vil ta noe tid å gjennomføre nødvendig endringer i den ordinære saksbehandlingen for å kunne bruke ny teknologi, slik som digitale lommebøker, sier hun.

Hun peker også på at eIDAS 2, en av EUs digitale forordninger som regulerer eID og digitale lommebøker, ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

– Det er heller ikke tatt stilling til hvordan dette skal gjennomføres nasjonalt, men vi antar dette vil få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser.

Departementet prioriterer nå det pågående digitale moderniseringsarbeidet i utlendingsforvaltningen, og Eldring peker på erfaringene fra «Kompetansespor» som nyttige i det arbeidet. 

– Etter planen skal UDI utvikle nye løsninger for arbeids- og studiesaker i perioden andre halvår 2026 og ut 2027. Det innebærer at de nye løsningene for arbeidssaker tidligst kan tas i bruk i 2028, sier statssekretæren.

Falske dokumenter forsinker saksbehandlingen

Statssekretæren sier videre at det er for tidlig å komme med et eksakt tidspunkt for konkrete forslag eller tiltak, men at departementet jobber med regelverksendringer som kan motvirke misbruk og bidra til raskere saksbehandling. 

Departementet forklarer også at saksbehandlingstiden har vært høyere enn vanlig på grunn av et stort antall søknader med mistanke om falske dokumenter.

Hun understreker videre at behovet for arbeidskraft først og fremst skal dekkes gjennom innenlandske ressurser og EØS-rekruttering.

– Rekruttering av arbeidskraft fra tredjeland skal ikke fortrenge innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS, sier statssekretæren.

Hun viser at det er lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig fagkompetanse fra tredjeland gjennom en faglærtkvote som kan gi inntil 6000 tillatelser i året. 

– Kvoten fungerer som et slags hurtigspor for faglærte, og den har hittil ikke vært fylt opp. Behandlingen av søknader om oppholdstillatelse fra faglærte har høy prioritet i utlendingsforvaltningen, og søknadene skal normalt behandles innen 30 dager.

Fakta om techvisum

SV foreslo dette i 2024: «Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest innen statsbudsjettet for 2026, komme med forslag som får ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland betydelig. Det vises til Oslos pilotprosjekt Kompetansespor som en mulig modell for en slik løsning». 

Forslaget ble støttet av en samlet Næringskomité i februar i år. 

I Arbeids- og inkluderingsdepartementets proposisjon til Statsbudsjettet for 2026 (s. 69) skrev departementet: 

«Forslag som får ned saksbehandlingstida for arbeidsløyve for høgt kvalifisert arbeidskraft frå tredjeland betydeleg Vedtak 460, 13. februar 2025 

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 komme med forslag som får ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland betydelig. Det vises til Oslo kommunes pilotprosjekt Kompetansespor som en mulig modell for en slik løsning.» 

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 6 (2024–2025), Innst. 128 S (2024–2025). I samanheng med oppfølginga av vedtak nr. 801, 17. juni 2024, arbeider departementet alt med å greie ut forenklingar i regelverket om opphaldsløyve for høgt kvalifiserte arbeidstakarar frå tredjeland. I dette arbeidet inngår òg forenklingar som skal redusere saksbehandlingstida, slik Stortinget ber om i vedtak nr. 460, 13. februar 2025. Erfaringane Oslo kommune har gjort med pilotprosjektet Kompetansespor, tilseier at å bruke ny teknologi i den ordinære saksbehandlinga vil krevje betydelege omleggingar av arbeidsprosessane og utvikling av nye saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltninga. I åra framover skal det realiserast nye digitale fellesløysingar for utlendingsforvaltninga, og erfaringane frå pilotprosjektet vil vere nyttige for det vidare arbeidet i moderniseringsprogrammet. Det er likevel ikkje mogleg å endre saksbehandlingsprosessane og -systema for faglærtsaker frå 2026.

På bakgrunn av departementet si oppfølging av vedtak nr. 801, 17. juni 2024, og erfaringane med pilotprosjektet, bl.a. at bruk av denne teknologien vil krevje betydelege omleggingar og utvikling i utlendingsforvaltninga, foreslår departementet at vedtak nr. 460 blir oppheva, jf. forslag til romartalsvedtak.»