– Det er enkelte aktører som med gode begrunnelser har tatt til orde for å regulere aktørenes priser. Det har jeg sagt at vi er villig til å vurdere og jeg har sagt at vi er villig til å gå ganske langt der, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

En undersøkelse gjennomført av konkurranstilsynet tilbake i november 2019 viste at Norgesgruppen som den største aktøren i markedet også fikk de beste innkjøpsbetingelsene.

En etterforskningssak mot blant annet Orkla, Mondelez og Norgesgruppen ble avsluttet sommeren 2021 da tilsynet kom til at det ikke var grunnlag for å gå videre med saken.

Men nå, med kraftig prisvekst på blant annet matvarer, løfter næringsminister Vestre temaet på ny.

Mens Oda-sjefen vil bygge opp egen logistikksatsing i Europa, drømmer andre om en norsk versjon av Amazon Prime

– Jeg har sagt flere ganger at jeg er alvorlig bekymret. Vi ønsker mer konkurranse, vi ønsker bedre mangfold og ikke minst ønsker vi lavere matvarepriser, uttalte Vestre ifølge E24 som var tilstede under seminaret.

Det var også Oda-gründer Karl Munthe-Kaas som er forsiktig positiv til de nye taktene fra departementet.

– Ja, det er positive signaler. Samtidig er redd for at eventuelle tiltak vil renne ut i sanden, sier han til Shifter.

– Skal man gjøre noe med prisdiskrimineringen må man lovfeste kravet om at leverandører må begrunne hvorfor de tilbyr varer til forskjellig pris. Det er det eneste som vil fungere.

Han aner nå en økt interesse og forståelse for at man må slå ned på disse forskjellene.

– Når Norgesgruppen kan få helt opp til og kanskje over 15 prosent lavere innkjøpspriser enn Rema og oss, så blir det opplagt vanskeligere for nye kjeder å etablere seg, sier han.

Finlesing av 2019-undersøkelsen til Konkurransetilsynet (som baserer seg på 2017-tall) viser at det er særlig fem dominerende leverandører som tilbyr sterkt varierende priser (se figur). I undersøkelsen ble det levert inn tall fra Orklas mange underselskaper og merkevarer som Orkla Foods, Lilleborg og Pierre Robert. Nortura leverte tall fra Gilde og Prior, mens Scandza leverte for Synnøve Finden og Sørlandschips.

Munthe-Kaas som er samfunnsøkonom av utdanning har studert den økonomiske forskningen på feltet.

– Vi har egentlig to teorier som begge er riktige, men vi blir ikke enige om hvilken som har sterkest effekt på prisnivået og konkurransesituasjonen, sier han og forklarer:

Mens konkurransetilsynets syn er at dersom man strammer inn på leverandørenes mulighet til å tilby forskjellige priser, vil innkjøpsprisene totalt sett gå opp fordi for eksempel Ringnes da vil tilby alle den høye prisen som blant annet Rema og Oda får i dag.

Storeier kapper verdien av Oda-aksjene

– Vårt syn er at den effekten er mindre enn en annen effekt som innebærer at Norgesgruppen kan snu seg rundt til andre. Da kan man ikke dytte opp prisen, men tvert om bli nødt til å senke den for resten også, sier Munthe-Kaas.

Bekymret for bindinger

Munthe-Kaas er også bekymret for bindinger mellom kjedene og leverandørene som han mener bidrar til å svekke konkurransen ytterligere.

– Norgesgruppen er tjent med at for eksempel Lilleborg, som gir dem spesielt gode innkjøpspriser, fortsetter å vokse og ta markedsandeler, og på den måten gjør fordelen deres enda gunstigere, sier han.

At kjedenes egne merkevarer har gått fra en markedsandel på fire prosent på 90-tallet til hele 20 prosent i år, bekymrer ham mindre siden det i utgangspunktet presser leverandørene på pris.