«Nysnø-fond» fyller kassen med friske milliarder

London-baserte 2150 annonserte i dag at de har lukket sitt andre fond på 210 millioner euro, tilsvarende 2,4 milliarder kroner.

Dette løfter selskapets totale forvaltningskapital (AUM) til 500 millioner euro.

2150s første fond har vært i Nysnøs fondsportefølje siden 2021. Også Ferd er investert i fondet.

Nysnø bekrefter overfor Shifter at de ikke investerer i fond 2.

Med den nye kapitalen på plass, har 2150 nå betydelig med «tørt krutt» til å investere i teknologiselskaper som skal omforme byer og industri. Så langt har ikke 2150 funnet passende caser i Norge.

fornybar

Nysnø-fond gir opp vestlig fornybar etter Kina-tur: – Vi lever i en boble

Skalerbarhet fremfor «grønn premie»

Christian Hernandez, partner og medgründer i 2150, forteller til TechEU at nøkkelen har vært å bevise at klimainvesteringer kan være økonomisk bærekraftige uten å belage seg på subsidier eller idealisme.

– Det fantes ingen «grønn premie» i 2021. Ingen ville betale tre ganger mer for noe bare fordi det var bedre for planeten. Det måtte være billigere, raskere, bedre, eller billigere å eie over tid. Det har alltid vært kjernefokuset for løsningene vi støtter, sier Hernandez.

innovasjon Norge

– Statlige penger skal ikke bare gå til dem som allerede har kapital

Fondet retter seg primært mot Series A-runder. De ser etter selskaper med produkter som er klare for kommersialisering, fremfor tidligfase forskningsprosjekter.

– Det trenger ikke nødvendigvis være store inntekter enda, men det må være et produkt vi kan ta på, piloter som er utplassert, og kanskje noen gjentakende inntekter (ARR), sier Hernandez, og legger til en advarsel til selskaper som er for tidlig i løpet:

– To briljante hjerner som spinner ut fra et universitet med noe som kanskje kan kommersialiseres om fem år, er sannsynligvis ikke for oss. Vårt mål er å ha en effekt i dag med løsninger som kan skalere i dag.

Industri og «hard tech»

2150 skiller seg ut ved å fokusere tungt på den industrielle siden av det grønne skiftet – områder som sement, kjøling, vannrensing og avansert produksjon.

Porteføljeselskapene til 2150 omsetter nå samlet for over én milliard dollar årlig og sysselsetter 4 500 mennesker. Hernandez påpeker at for hver euro med venturekapital selskapene har hentet, har de tiltrukket seg ytterligere 0,75 euro i gjeld eller annen ikke-utvannende finansiering.

– Hvis du driver med «hard tech», må du tenke på denne typen kapital fra start. Det kan ikke bare være venture-equity, forklarer han.

Tunge investorer i ryggen

Det nye fondet har tiltrukket seg en bred base av internasjonale investorer, inkludert Novo Holdings, det danske statlige fondet EIFO, Chr. Augustinus Fabrikker, samt spesialiserte klimainvestorer som Carbon Equity.

Fondet er klassifisert som et «Artikkel 9»-fond under EUs regelverk (SFDR), noe som innebærer de strengeste kravene til bærekraft. Hver investering må kvalifisere som miljømessig bærekraftig og ha en positiv planetær eller samfunnsmessig effekt.

– Vi var et av de første VC-fondene som valgte Artikkel 9, og det matchet vår misjon, sier Hernandez.

Fremover ser fondet spesielt på utfordringer knyttet til kjøling – som forventes å kreve mer energi enn datasentre innen 2035 – samt vannhåndtering og industriell dekarbonisering.

❞ Startupkulturen blir en vekstbrems