I fjor tok Norselab spranget fra å være et såkalt venturestudio til å bli et rendyrket investeringsselskap. Det nye fondet på 700 millioner kroner ble stengt for ny kapital våren 2021, men har vært en aktiv investor i halvannet år.

Med 16 nyinvesteringer og rundt 500 millioner kroner plassert i vekstselskaper, har Norselab raskt blitt en av de mest aktive ventureinvestorene i Norge.

Se hele listen nederst i saken!

Det har gått fortere enn ventet, innrømmer investeringsdirektør og partner Ynge Tvedt.

– Vi hadde en hypotese om at teknologi og bærekraft var makrotrender som skulle slå til i løpet av de neste årene. Covid har akselerert dette skiftet. Der fundraising til fondet ble vanskeligere, ble dealflow betydelig sterkere, sier han.

Norselab investerer normalt mellom 20 og 30 millioner kroner i teknologiselskaper som jager hurtig internasjonal vekst. Tvedt anslår at de har snakket med flere hundre selskaper.

– Vi har sagt nei til mange, nåløyet er trangt. Det er også gode selskaper vi har sagt nei til, fordi vi ikke har mer investeringskapasitet.

Seks nye norske venturefond på over 600 millioner kroner

Fond nummer to

Mens debutfondet snart er fullinvestert, er Norselab-teamet i full gang med å planlegge det neste.

Etter planen skal det lanseres neste år. Dialogen med potensielle investorer fra inn- og utland er i gang. Fond nummer to blir større, og skal investere i flere startups, forteller Tvedt.

– Det første hentet vi på video. Nå kan vi reise både i Norge og internasjonalt. Vi kan også snakke om hva vi har gjort med fond én.

Bærekraft først

Mandatet blir noenlunde likt dagens. Det vil si at at selskapet rent juridisk har anledning til å investere verden over, men vil konsentrere seg om Norden, og primært Norge.

Det skal også investeres i samme type selskap og i samme fase som i dag. Det vil si startups som på en eller annen måte jobber med bærekraft, gjerne industrielt rettet.

– Det er mye dealflow rundt om i landet, som vi med nettverket vårt kan plukke opp. Vi er interessert i industrielle ting. Det er ikke så mange som jakter der, mener han.

Han drar frem eksempler innen verdikjeden knyttet til mat, samt det han kaller urban tech, det vil si eiendomsteknologi og byutviklingsløsninger, for eksempel.

– Vi er ekstremt opptatt av at vi skal ta verden i en mer bærekraftig retning, og det er noen temaer som går igjen.

Den viktigste differensiatoren

Pengene som investeres gjennom fondene til Norselab kommer fra noen institusjonelle investorer, inkludert statlige Investinor, og en bråte suksessfulle gründere. Blant de rundt 50 startup-profilene som har gått inn, finner man Gelato-gründerne Henrik Muller-Hansen og Pål T. Næss, Karl Munthe-Kaas i Oda, Kahoot-sjef Eilert Hanoa, og Geir Førre. Flere av investeringspartnerne i selskapet tilhører også sistnevnte gruppe.

Tvedt gründet for eksempel Documaster, som i sommer hentet 135 millioner kroner, mens partner Ivar Kroghrud var med å stifte QuestBack. Nylig gikk tidligere Silicon Valley-sjef i Innovasjon Norge, Gro Dyrnes, inn som partner i fondet.

– Vi har en litt annen bakgrunn enn mange investorer. Vi har vært på andre siden av bordet. Selv om vi nå er investoren, er vi også entreprenører. Det er den viktigste differensiatoren vår, mener Tvedt.

– Det er der vi skiller oss ut. Når vi gjør dealer, skjønner vi hva gründeren tenker.

Nå har selskapet også tatt det utradisjonelle grepet å lyse ut posisjoner som investeringspartner i Norselab, og forteller om god interesse fra både Norge og utlandet.

– Vi ser etter personer som har vært i felten, som har vært involvert i teknologiselskaper der det har vært rask vekst. Vi er opptatt av å tiltrekke oss de absolutt flinkeste folkene. Ja, vi har et godt nettverk, men skal vi utvikle oss, må vi også søke utover.

Slik kommer du på watchlisten til Norselab

Jager svenskene

Ved å styre skuta slik, med gründere som både investorer og partnere i fondet, tror Tvedt at Norge kan ta innpå eksempelvis Sverige. Der har både kapitalen og kunnskapen til mange suksessgründere blitt sirkulert flere ganger gjennom økosystemet allerede.

– Vi er på vei, og har nylig noen eksempler på fantastiske selskaper med enhjørningsstatus. Men gründerne her er ennå ikke fristilt tilbake i økosystemet, sier Tvedt, og viser til at Karl Munthe-Kaas fortsatt driver Oda, og det samme gjelder for eksempel for Andreas Thorsheim i Otovo.

– Det er noen år til de har gjort exits og kan investere mer tid og kapital tilbake i økosystemet. Men de er veldig aktive i miljøet, og dette er folk vi diskuterer med. På fond tre eller fire håper jeg at ansatte fra dagens porteføljeselskaper er gründere i nye selskaper vi investerer i.