energi

Nå har Geir Førre lansert en ny startup i milliardmarked «som ingen har tatt ennå»

Firda står bak Smartwatt-utfordrer Eliot, som startet opp med gründerteam fra Documaster.

Gründerteam: Arnstein Teigene, Andreas Gulliksen og Karl-Erik Rønsen i Eliot.
Publisert Sist oppdatert

Strømstyring i næringsbygg kan blir veldig mye bedre. Det er i hvert fall investorene i Firda og det sammensatte gründer-teamet i startupen Eliot overbevist om. 

Den nye startupen skal blant annet bruke avansert dataanalyse og sensorer til å senke bedriftenes energibruk.

Av de 134 terrawatt-timene (TWh) med strøm som brukes i Norge i løpet av ett år, går rundt 30 TWh med i 800.000 næringsbygg. Gründer Arnstein Teigene har et mål om at forbruket skal kunne reduseres med opp til 30 prosent, eller rundt ni TWh, uten større strukturelle endringer. 

Når strømprisen ligger på kronen per kilowatt-time, utgjør det strøm for ni milliarder kroner i året. 

Kom i kontakt med Firda

Produktutvikleren Teigene sluttet i scaleupen Documaster i juli. På kapitaljakt for et annet prosjekt ble han kjent med Firda, som da satt med et «identifisert behov» som de ønsket en passende gründer/daglig leder til å utforske videre. Teigene hoppet på muligheten.

– Det er en ting å ha en idé, men her var det noen som hadde sett noe som de hadde gått og kvernet på en stund. Det var ikke helt upløyd mark, og det likte jeg veldig godt, sier han. 

Firda-partner Magnus Nordseth forteller at idéen bak Eliot bygger på en langvarig interesse for feltet.

– Vi er investor i Airthings og Disruptive Technologies som begge leverer sensorikk til kommersielle bygg. Airthings sin software hjelper også byggeieren forstå hvordan byggene brukes og basert på det har de mange kunder som reduserer energibruken med opptil 20 prosent. Med Eliot ønsker vi å ta dette videre, ved å lage programvare som kan behovsstyre ventilasjon og oppvarming. Både Airthings og Disruptive Technologies har partnere som gjør noe av det samme, både i Norge og internasjonalt, men vi har ikke sett noen som får det til på en skalerbar måte.

Teigene ser positivt på at Firda stiller med kompetanse og en ferdig brøytet investeringsløype. 

– Det gir også ro for oss til å jobbe med selskapet. Man skal ikke undervurdere hvor mye tid man bruker på å hente kapital, sier han.

Fra starten i august var eierbrøken 73,7 prosent Firda og resten Teigene. Brøken er senere blitt fordelt på flere - for nå er Eliot-teamet på tre personer, etter at Andreas Gulliksen og Karl-Erik Rønsen, også de fra Documaster, er kommet inn som medgründere. 

Team med erfaring fra flere faser

Mens Teigene og Rønsen har jobbet sammen i Finn.no før Documaster-tiden, har Gulliksen blant annet bakgrunn fra Questback. 

– De er kommersielle og gode på produktdefinisjon. Dette er et marked med mange ulike interessenter, og vi tror de vil kunne navigere det på en god måte, sier Nordseth i Firda.

Fremover er planen å øke teamet til mellom syv og 10 personer. Firda bidrar med to «interns» med bakgrunn fra industriell design og industriell økonomi fra NTNU. Vilde Moger skal hjelpe til med brukeropplevelse og produktdefinisjon og Frida Pedersen vil ha en bred rolle hvor hun jobber med partnere, leverandører og kundeoppfølging.

Friskt: Arnstein Teigene og Andreas Gulliksen i Eliot.

«Ingen har tatt markedet ennå»

Ifølge Teigene blir man fort overrasket over hvor mye strøm som kastes bort i norske næringsbygg. 

– Systemene er gamle, kompliserte og ineffektive, sier han. 

Energieffektivisering er ikke nytt, det har vært løftet frem som en av de lavest hengende fruktene av klimatiltak i flere tiår allerede, og EU er bare så vidt i gang med å stramme til på reguleringssiden.

Tidligere i oktober ble det kjent at startupen Smartwatt, som kobler seg på eksisterende systemer for varmestyring og ventilasjon i næringsbygg, hentet 14,8 millioner i frisk kapital fra DNV. Smartwatt har seriegründer Christian Hager (Nabobil og Hjemmelegene) i teamet og flere kunder, blant annet Oslo Universitetssykehus.

– Hva er det som er unikt med Eliot?

Teigene peker på at det er mye som skjer, og mange som har løst deler av problemet. 

– Men det er ingen som har tatt markedet ennå. For det er ganske vanskelig å gå hele veien fra det enkle, som dataanalyse, til det vanskelige, som styring av bygg. 

Feil folk sitter med ansvaret

Han mener å ha identifisert en årsak til at så få har tatt de nødvendige tiltakene: Det blir fort for dyrt og for komplisert, og feil folk sitter med ansvaret.

– I starten engasjerer man gjerne en rådgiver som går over bygget, og da begynner kostnadene å løpe. For mange går vinningen opp i spinningen, hevder han. – Ofte er det ikke ekspertisen din som sitter på ansvaret med bygget. Ofte kreves en spesialist for å justere på ting, og da er det enklere å unngå det og la det skure og gå. 

Rekrutterer pilotbygg

Så langt har Eliot startet med noen pilotbygg, hvor erfaringene tyder på at 30 prosent effektivisering skal være innen rekkevidde. Planen er å rekruttere flere pilotkunder for å teste enda flere hypoteser fremover. 

– Vil dere gå bredt etter alle typer næringsbygg i jakten på kunder?

– Vi tror skillet mellom profesjonell drift og ikke-profesjonell drift er veldig interessant, så vi angriper deler av markedet først. 

Taktskifte i kraftmarkedet

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

NVEs prognoser har i flere år pekt på at strømprisene skal ligge på et litt høyere nivå (rundt 10 prosent i gjennomsnitt) i årene fremover og at det vil bli flere perioder med større variasjon.

– Blir dere avhengig av en viss strømpris for at dette skal bli en god geskjeft?

– Strømprisen blir en del av det, men med signalene fra EU vil også CO2-prising etter hvert gjøre det attraktivt å kutte i strømbruken. Dessuten vil styring bli viktigere dersom strømprisene blir mer varierende. 

Sist uke la NVE frem enda en langsiktig kraftmarkedsanalyse. Denne gangen var målet å se frem mot 2040 i lys av de siste års endringer, og da spesielt effekten av bortfallet av russisk gass til Europa og tilstramminger i utslippsprisen.

NVE-analysen spår at den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge vil ligge på rundt 80 øre/kWh i 2030, betydelig høyere enn prisene i årene før 2021 (se tekstboks)

NVEs Kraftmarkedsanalyse 2023

  • Sammenlignet med årene før 2021, trekkes prisen i 2030 opp av en forventning om høyere brensels- og CO2-priser, og en svakere kraftbalanse. Nedgangen i kraftbalanse skyldes forutsetningen om kraftig forbruksvekst, uten at tilsvarende ny produksjonskapasitet kommer til. 
  • En svakere kraftbalanse gjør at Norge må importere mer kraft. I vår analyse er prisforskjellen mot kontinentet og Storbritannia liten i 2030. Med en betydelig utbygging av havvind, i tillegg til sol- og vindkraft på land, vil kraftbalansen styrkes mot 2040. 
  • Uregulerbar kraftproduksjon blir da oftere prissettende og vi vil få perioder med svært lave priser. Norge får et overskudd som skal eksporteres også i perioder med lave priser i våre naboland, noe som bidrar til å senke prisnivået. 
  • NVE anslår gjennomsnittsprisen i 2040 til om lag 50 øre/kWh, og at prisforskjellen mot kontinentet og Storbritannia øker.

Kilde: NVE