-
Senior Technical Project Manager | Nofence
-
Marketing Manager | Auk
-
Growth Specialist | Noteless
-
Digital Innovation Consultant | BAHR
-
Avdelingsleder | DNB Bank ASA
-
Head of People and Culture | Noteless
-
Strategisk rådgiver og prosjektleder - M365 | Frend
-
QA Automation Engineer | Emma Systems
-
CTO | Kilter
-
Chief Financial Officer (CFO) | ZTL
Agrifoodtech
Milliardjubel for agritech:
– Tidenes forretningsmulighet
Mens mange sliter med å få investorene på kroken, renner millionene inn i norske mat- og landbruksteknologiselskaper.

Tirsdag denne uken smalt det igjen: Norske Nofence hentet det som kan bli én av årets største emisjonsrunder, 350 millioner kroner.
Det er langt fra første gang norske agrifoodtech-selskaper (mat- og landbruksteknologi) tiltrekker seg investorer.

I sommer hentet Saga Robotics 115 millioner kroner til landbruksroboten «Thorvald», som nå rulles ut i USA og flere andre markeder.
Til tross for et kapitalmarked som lenge har blitt beskrevet som blodtøft, strømmer altså enorme summer inn i en bransje som hittil har gått litt under radaren.
Tiden er overmoden for å satse på agrifoodtech som norsk eksportnæring, mener Bjarne Tvete, inkubatorleder ved Aggrator, som i flere år har bygget et økosystem for mat- og landbruksteknologi ved Ås.
– Flere har kalt dette for tidenes forretningsmulighet, sier han.

Én milliard i kapital
Siden 2019 har Aggrator spisset innsatsen mot agrifoodtech og miljøteknologi. Inkubatoren, som holder til i Ås, har nære bånd til det lokale forsknings- og utdanningsmiljøet ved NMBU, Nibio, Nofima og Veterinærinstituttet.
I løpet av året forventer de å oppnå en viktig milepæl, forteller Tvete:
– Vi nærmer oss én milliard i innhentet ekstern investorkapital for bedriftene som har holdt til her. Hvert år siden 2019 har selskapene samlet hentet mellom 100 og 200 millioner kroner.
Roboteventyrene 1x Technologies og Saga Robotics er blant flere omtalte vekstselskaper som har vært innom Ås-huben. Et annet eksempel er Kilter, som før jul hentet 95 millioner i kapital til sin ugress-robot.
Tvete peker på nettverket innenfor agrifoodtech i området som det unike med inkubatoren, som typisk jobber med 35-40 selskaper i året.
– Vi har mange selskaper som ligger langt fremme og har potensial til å lykkes internasjonalt, men da trenger de også et godt støttesystem rundt seg, påpeker Tvete.
– Overskygges agrifoodtech-bedriftene av software-startupene i hovedstaden?
– Jeg vil ikke si overskygge, men det jeg kan si er at jeg har jobbet i Forskningsparken i 12 år. Selskapene og casene her er minst like bra, svarer Tvete.

Alarmklokkene ringer
En av grunnene til at Tvete mener det må satses mer på mat- og landbruksteknologi handler om matsikkerhet – en stadig mer aktuell tematikk globalt.
– Verden trenger 50-60 prosent mer mat innen 2050, sier Tvete og utdyper:
– Befolkningen øker, og det samme gjør behovet for mat. Det er ikke mulig å få til den samme veksten innenfor matproduksjon ved å gjøre ting som vi har gjort tidligere. Vi må få inn ny teknologi, sier han.
At pengene skal strømme inn til Norge, som er blant de lavest selvforsynte i verden med kun 3,5 prosent dyrkbar jord, er kanskje ikke en selvfølge. Tvete mener likevel den dype techkompetansen her skaper stort potensiale.
– Vi er langt fremme på teknologifeltet, påpeker han.

Regulatoriske utfordringer
Selv om det allerede satses store beløp, er investeringsbehovet betydelig større og Tvete mener det er behov for en mer målrettet satsing på agrifoodtech i Norge.
Blant de største utfordringene bedriftene gjerne møter i dag, er byråkratiske prosesser og reguleringer.
– Det handler om at dagens løsninger og støtteordninger i landbruket er spesifisert ut i fra at man skal gjøre det på en bestemt måte, sier Aggrator-sjefen.
– Så kommer man med helt ny og banebrytende måte å gjøre ting på, er det ofte ikke innenfor det eksisterende regulatoriske regelverket, legger han til.
Aggrator har derfor, sammen med T:lab i Trondheim og Klosser i Innlandet etablert Agrifoodtech Norway, som jobber for å gi norske agrifoodtech-selskaper tilgang til internasjonale markeder og bygge et bærekraftig matsystem.
Før sommeren kunne initiativtakerne juble da Stortinget bestemte at regjeringen skal lage en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech.
– Jeg skal være forsiktig med å klage, men det henger sammen med at det må mer ressurser inn.
Tvete ønsker blant annet midler til å ansette en som kan jobbe med å hjelpe Agrifoodtech Norway sine selskaper med nettopp det regulatoriske:
– En som kjenner bedriftene og utfordringene de møter.