Mens krisemaksimeringen har herjet, har gründerne realisert milliardverdier: – Vi snakker nesten for lite om det

Søndag slapp Sondo-partner Kjetil Holmefjord sin årlige «rikets tilstand» for det norske oppstartsmiljøet. De store overskriftene i finanspressen vil trolig handle om nedgangen. For tallene er tydelige: Både antall runder og total investert kapital peker nedover.

kapital

Slik var kapitalmarkedet for startups i 2025: Halvering i dealer - men investorene ser flere lyspunkter

Men ifølge Holmefjord er det å se seg blind på totalen en feilslutning. Like merverkverdig som pengene som ikke går inn, er pengene som kommer ut.

– Det er iøynefallende at vi har hatt mer enn en milliard dollar i exits dette året. Det er vel så viktig å løfte frem, sier Holmefjord til Shifter.

Milliard-beviset

Mens debattene her hjemme har rast om formuesskatt, exit-skatt og utflytting, har norske teknologiselskaper levert likviditetshendelser på løpende bånd. Holmefjord peker på at dette er det ultimate beviset på potensialet i økosystemet.

– Det går faktisk an å bygge ting her fra det kommer likviditet ut. Både gjennom salg, men også børsnoteringer. Tech-selskaper kan bygges, skaleres og holdes uavhengig fra Norge, sier han.

På listen over årets største hendelser trekkes børsnoteringen av Appear frem, men også salget av Consigli, Tise og flere andre seiler opp som begivenheter. Tar man utgangspunkt i de rapporterte beløpene er det snakk om betydelige summer.

– Samlet sett har det blitt realisert verdier for mer enn en milliard dollar i 2025. Dette er penger som til en viss grad resirkuleres inn i nye prosjekter.

«Flykt til kvalitet»

Et annet paradoks i rapporten er forholdet til utlandet. Mens norske investorer tilsynelatende har blitt mer forsiktige, og det politiske narrativet er at Norge er uinvesterbart, viser tallene det i mindre grad for internasjonale aktører.

Andelen runder med minst én internasjonal investor er historisk høy.

kapital

Disse tre gjorde 2025 til det store exit-året

– Vi ser at internasjonale investorer bruker mer tid her og investerer mer her. I vår egen portefølje har mer enn 80 prosent av selskapene ikke-norske investorer med på laget, forteller Holmefjord.

Han beskriver trenden i 2025 som en klassisk «flight to quality».

– Det er blitt vanskeligere å hente kapital, og kapitalen går da i større grad til de beste teamene. Der kommer også de internasjonale investorene. Det at danske og finske investorer kommer hit mer, forsterker synet mitt om at hele verden ser mer mot Norge, på tross av utviklingen rundt rammebetingelser.

AI-mysteriet: Markedsføring eller realitet?

Selv om «Flight to quality» gjelder generelt, er det ett område hvor Norge skiller seg markant fra nabolandet Sverige og USA: Kunstig intelligens.

Mens AI-selskapene utgjorde nesten hele den siste batchen til Y Combinator, og investeringene eksploderer i Sverige, er veksten i Norge mer moderat, selv om AI-kategorien øker med nesten 50 prosent i antall runder her hjemme også.

– Hvor mye av dette er at fokuset er annerledes i Norge, og hvor mye er bare hvordan dataene merkes? spør Holmefjord retorisk.

Han tror en del av forklaringen ligger i den norske folkesjelen.

– Norske selskaper er generelt sett dårligere på markedsføring. Der et amerikansk selskap hiver «AI» på fronten av nettsiden så snart kundene er opptatt av det, er nordmenn litt mer forsiktige. Det gjør at vi kommersielt sett ikke ser like dagsaktuelle ut.

Samtidig erkjenner han at økosystemene i Sverige og USA er mer modne, noe som gjør at kapital og talent flytter seg raskere når nye teknologibølger treffer.

Profesjonaliseringen av norsk venture

Et funn i rapporten er hvem som faktisk investerer når markedet strammer seg til. Mens corporate ventures (CVC) og en del family offices med brede mandater trekker seg litt tilbake, tar dedikerte venturefond en større del av en mindre kake ved å investere jevnt og trutt.

Dette tolker Holmefjord som et sunnhetstegn og en modning av bransjen.

– De som utelukkende driver med investeringer i startups, fortsetter å investere. Det gjør at vi får en profesjonalisering. Venturefondene er mer til stede, både de lokale og de internasjonale, og det gjør økosystemet mer robust, sier han.

Spådommen for 2026: Risikoen skal «på» igjen

Til tross for geopolitisk uro og makroøkonomisk usikkerhet, er Holmefjord optimistisk for året som kommer. Han tror, som i fjor, at bunnen er nådd og at pilene vil peke oppover igjen i 2026.

– Jeg håper og tror at fokuset går tilbake på bygging i Norge i 2026. At vi ikke bare snakker om at vi vil folk skal ta initiativ og skape ting, men viser det gjennom politikk og handling. I Norge har vi en underliggende talentbase som bare har blitt sterkere og sterkere. Flere burde ta steget ut - for tallene i år viser det er mulig å oppnå store ting. Risk on!