Slik var kapitalmarkedet for startups i 2025: Halvering i dealer - men investorene ser flere lyspunkter

Ved første øyekast ser fasiten for norsk tech-finansiering i 2025 dyster ut. Ferske tall fra Shifters Emisjonsdatabase viser at det totalt ble hentet 9,6 milliarder kroner fordelt på 163 selskaper.

Databasen har tall fra alle offentlig kjente emisjoner i norske startups (inkludert selskaper som har utenlandsk holdingselskap som eier).

Dette er en markant nedgang fra 2024, da 300 selskaper hentet 12,8 milliarder kroner, og langt bak toppåret 2022 da 17,6 milliarder fant veien til 331 selskaper.

Færre dealer

Arne Tonning, partner i Alliance VC, synes kapitalmarkedet har vært litt trått. Han advarer mot å se seg blind på totalbeløpet på 9,6 milliarder, og mener nedgangen i antall deals er det tallet man bør bekymre seg for.

– Det er flott med mye penger, men antall «deals» er «grassroot»-indikatoren på helsen i markedet. Totalbeløpet blir veldig farget av at en håndfull selskaper henter store summer. Da svinger volumet voldsomt, mens antall transaksjoner forteller sannheten om bredden, sier Tonning.

Han peker på en konkret årsak til tørken som ofte blir oversett: 

– Mange venturefond er selv i «fundraising»-modus om dagen. Det betyr rett og slett at færre nye «tickets» blir skrevet. I tillegg er privatkapitalen og engleinvestorene preget av makroforhold og dårlig likviditet. «Supply-siden» av kapital er presset i Norge akkurat nå.

Ser bedring i 2026

Morten Korsveien, head of operations & finance i venturefondet Sandwater, mener vi nå ser slutten på nedturen, selv om tallene i Norge henger etter den internasjonale utviklingen.

– Vårt syn er grunnleggende positivt. Ser du på Europa, er det en veldig positiv dynamikk. Det er en betydelig oppgang i store deler av Nord-Europa, med en økning i funding på rundt 20 prosent, sier Korsveien til Shifter.

Han peker på at kapitalallokeringen skifter fra USA til Europa, og trekker frem europeiske suksesshistorier som AI-selskapet Mistral og forsvarsteknologiselskapet Helsing. At Norge ikke har sett den samme veksten ennå, forklarer han med et klassisk etterslep.

– Det er en «lag»-effekt. Vi ser gjerne at det tar 9-12 måneder fra det snur i de offentlige markedene i USA til det treffer unoterte selskaper (VC-segmentet). Deretter tar det tilsvarende tid før bølgen treffer Europa, og deretter enda litt tid før dønningene slår innover norskekysten. Vi ligger gjerne to til tre år bak «public markets» i USA, sier Korsveien og legger til:

– Vi tror den oppgangen kan komme til Norge i året som kommer. Det kan være tilfeldigheter mer enn en underliggende trend at vi henger litt bak nå. Investorer som ser på Europa, ser på Norge som integrert i markedet.

Norske rammebetingelser bremser

Tonning ser allerede at markedet for børsnoteringer (IPO) og oppkjøp (M&A) løsner internasjonalt og i Norge.

– Følger man normalen, burde dette føre ny kapital inn i det norske markedet snart. Men vi har et særnorsk fenomen rundt rammebetingelser som bremser, sier Tonning og utdyper:

– Gründerkraften i Norge er så sterk at den jobber mot oddsene, og dealflowen er fortsatt kjempegod. Men konsekvensen av rammebetingelsene er at flere selskaper flagger ut fra start eller bygger en «annen postkasse» på veien.

Tonning understreker at venturefondene vil finne de gode casene uansett, men at AS Norge taper. – Vi har kapital og finner muligheter både i Norge og Sverige, så det er ingen grunn til å gråte for vår del. Men det er dumt for landet, som mister mye av oppsiden når verdiskapingen flyttes ut.

Helse troner øverst – proptech faller

Mens kapitalen har sittet langt inne for mange, har helsesektoren klart seg best. Av totalpotten på 9,6 milliarder, gikk 2,2 milliarder kroner til startups innen helse, biotek og life science.

Den desidert største runden sto kreftselskapet Artbio for, med 1,3 milliarder kroner.

Andre sektorer som tidligere har vært norske paradegrener, opplevde derimot en bråbrems:

• Energi: Hentet 766 millioner kroner, ned fra 2 milliarder i 2024. Størst her var Hystar med 375 millioner fra blant andre Firda, Nysnø og Stenshagen.

• Klima og miljø: Nedgang fra 570 til 240 millioner.

• Hav og droner: Falt til 702 millioner kroner, ned fra 975 millioner året før.

• Proptech: Etter store exiter som Consigli og Spacemaker, hentet sektoren kun 144 millioner i år, mot 587 millioner i 2024.

Bak rødlysene i totaloversikten skjuler det seg en interessant trend: Snittstørrelsen på emisjonene øker.

I 2025 lå den gjennomsnittlige kapitalinnhentingen på 58 millioner kroner. Det er ikke bare høyere enn fjorårets 42 millioner, men faktisk også høyere enn i rekordåret 2022 (53 millioner). Det indikerer nok til en viss grad at færre emisjoner blir offentliggjort, men også at investorene nå konsentrerer seg om færre, men større veddemål.

Interesse for norske startups - i utlandet

Til tross for lavere volum, er interessen fra utlandet økende. Minst 134 internasjonale investorer gikk inn i norske selskaper i 2025. Det kan sammenlignes med 84 i 2024.

På listen finner vi flere tungvektere:

• 18 investorer fra USA: Blant andre Sequoia (investerte i Two) og Heavybit (Kosli og Sanity)

• 11 fra Danmark: ByFounders, Heartcore og flere corporate-investorer som Novo Nordisk og Ørsted

• 7 fra Storbritannia: Tiny Supercomputer (Sanna), AP Ventures (Hystar)

• 6 fra Sverige: Northzone (Tana og Riff), J12 (Pistachio) og Spintop (Wewillwrite)

Mens internasjonale investorer ser til Norge, ser norske VCer i økende grad mot utlandet. Venturekapitalforeningen NVCA har tidligere vist at deres medlemmer investerte mindre i norsk tidligfase i første halvdel av 2025. 

Sandwater opplever ikke at kvaliteten på norske gründere er dårlig, tvert imot, men nevner at dersom man investerer i senere faser (serie A og B), må man se bredere enn bare Norge.

– For å finne caser må vi se bredt. Vi er mer og mer nord-europeiske, ikke rent norske. Av våre 17 investeringer i fond 1, er de siste gjort utenfor Norge – i Danmark, Finland, Belgia og Tyskland, forteller Korsveien om Sandwaters strategi.

Neste store trend: «Fysisk AI» og beredskap

Når Sandwater speider etter nye investeringer, er det spesielt to trender som peker seg ut: «Resilience» (evne til å stå på egne ben) og neste generasjon kunstig intelligens.

– Draghi-rapporten fokuserte på produktivitet og motstandskraft i EU-økonomien. Det handler om å revitalisere europeisk utvikling. Energi er fortsatt viktig, men fokuset flyttes fra ren «energy transition» til «resilience» og diversifisering bort fra for eksempel russisk gass, sier Korsveien.

Innen AI ser han forbi dagens tekstbaserte modeller.

– Vi er veldig spente på «physical intelligence». Dagens store språkmodeller (LLMs) er trent på tekst og bilder fra nettet. Den neste store bølgen handler om data fra den fysiske verden – hvordan du løfter fysiske gjenstander, hvordan en robot forstår at et menneske snakker til deg og ikke en annen i rommet. Selskaper som fokuserer på å samle data fra den virkelige verden, som 1X, er veldig spennende nå.

Også i Alliance VC er AI den dominerende trenden, men Tonning er opptatt av å skille mellom de som utvikler teknologien og de som anvender den.

– Det kommer til å flyttes enorme verdier med nye generasjoner selskaper som bruker AI på en mer effektiv måte. Akkurat nå er det bruken av teknologien som dominerer i vår dealflow, mer enn at alle selskapene sitter på helt unik, proprietær AI-teknologi, påpeker han.

Følger med på tilbakebetalingene

For at det norske venture-markedet skal vokse, er man avhengig av at penger returneres til investorene (DPI). 

Korsveien trekker frem salget av Tise, Consigli og Optoscale som lyspunkt i et ellers ganske tørt exit-marked. 

– Det er ekstremt viktig å vise til exiter og at investorene får tilbake kapital og avkastning. Dette er noe vi følger veldig tett for tiden. Bakgrunnen er at det har vært generelt lite penger returnert til investorene de siste årene, blant annet drevet av få børsnoteringer. At investorer i Tise får penger tilbake, skaper positive ringvirkninger. Det gjør at folk ser muligheten til å gjøre vellykkede investeringer i Norge også, og at pengene kan reinvesteres i nye caser. Har du litt tålmodighet, får du etterhvert en pengesekk som kan bli selvfinansierende, avslutter Korsveien.