kunstig intelligens
Mens gigantene bremser AI-forbruket, tråkker disse gründerne på gassen
Uber, Microsoft og Meta kutter i AI-budsjettene. Norske AI-gründere går motsatt vei – og mener at viljen til å bruke penger nå er selve konkurransefortrinnet.
Publisert
Mens de store teknologiselskapene har begynt å sette tak på pengebruken, ser bildet helt annerledes ut hos norske startups.
August Sandmo i Vaskeladden, som bygger et AI-drevet tjenesteselskap, forteller at temaet var oppe på et møte sist fredag.
– Vi har satt opp et «worst case»-budsjett der vi er forberedt på å betale opp til 200.000 kroner i måneden i AI-kreditter, sier han til Shifter.
– Jeg tror vi vil se en enorm forskjell på bedriftene som velger å allokere midler til denne økningen, og de som sitter stille.
Han sier selskapet nylig fikk «en forsmak» på hvor kraftig en dyrere modell kan være, gjennom Anthropics nye modell Fable 5 som etter kort tid ble utilgjengelig for ikke-amerikanere.
Gigantene setter tak
I to år har logikken i de største teknologiselskapene vært at mer AI er bedre. Budsjettene var vidåpne og man fikk begreper som «tokenmaxxing» for å beskrive ekstreme tilfeller av AI-forbruk.
Nå snur det, hvis man skal tro på en gjennomgang som Quartz har gjort.
Uber brukte opp hele AI-budsjettet for 2026 på fire måneder. AI-kodeverktøy ble ikke forbudt internt, men det ble innført et tak på 1.500 dollar per ansatt per verktøy i måneden.
Og forbruket spores gjennom et internt dashbord, med en godkjenningsprosess for unntak. En utvikler som bruker både Cursor og Claude Code, får 1.500 dollar til hver, ifølge Bloomberg.
I et notat til de ansatte i april skrev Metas teknologidirektør Andrew Bosworth, ifølge Wall Street Journal at «ingen bør bruke AI-verktøy bare for å bruke dem. All bevegelse er ikke fremgang, og tokenforbruk alene er ikke et mål på effekt av noe slag».
Shopper rundt og høster gratis tokens
Ole Kristian Haug i Bislab beskriver en kostnadsbevisst, men offensiv tilnærming.
Selskapet går utelukkende for såkalte «max-abonnementer» på tvers av OpenAI, Anthropic og andre, framfor å betale forbruksbasert.
Det gir etter Haugs anslag mer enn fem ganger verdien for pengene.
Han forteller at teamet shopper rundt mellom leverandørene. I Bislab kutter de kostnader ved å utnytte at mange AI-leverandører deler ut gratis tokens (et mål på dataene man mater AI-modellen med), i tillegg til tokens de får fra skyleverandørene.
Haug mener taktikken lar dem se trender tidlig.
– Dette gir oss en stor fordel sammenliknet med tregere, større selskaper som kanskje må ta en beslutning på å for eksempel kun bruke Anthropic, skriver Haug.
For lettere oppgaver bruker Bislab open source- og også kinesiske modeller, mens de tunge går til de dyre.
Men selskapet planlegger ikke å bygge egen infrastruktur for å fordele trafikken.
– Vi tror det kommer flere nye løsninger for automatisk fordeling av trafikk på lette og dyre modeller fremover, skriver han. Prinsippet er at det ikke er vits å bygge denne typen reisverk selv nå, når «labbene» sannsynligvis bygger bedre verktøy fremover.
Deler ikke data med Kina
Sandmo kommer ikke til å ta i bruk modeller hvor serveren står i Kina slik at selskapet også må sende dataene sine dit.
Han tror likevel at slike modeller som kineserne lager, med åpen kildekode, kommer til å bli veldig egnet til å løse enkelte oppgaver etterhvert.
– Per i dag prøver vi å bruke de beste modellene til en hvert tid for å maksimere hver enkelt persons «impact», sier han.
– Og dersom en av de store strammer inn eller holder tilbake modeller, slik vi nå har sett eksempler på, vil åpen kildekode være et valg man kan falle tilbake på.
