Autostores automatiske lagersystem har hatt en tøff periode på børsen etter forliket om patenter med konkurrenten Ocado. De siste tre månedene er kursen falt over 40 prosent.  

Frykten i analytikerkorpset er at hele sektoren for lagerautomatisering sliter, og at Autostores omsetning vil falle med 6-7 prosent neste år som følge av tøffe tider i retailbransjen med en sterkt presset konsument og høyere finansieringskostnader for retailerne. 

Den nye Autostore-sjefen vil kapre småbedriftene med nysatsingen Pio: Inngår samarbeid med Mystore

Autostore lanserer ny robot

Selskapet lanserte under et kundearrangement i Amsterdam nylig en ny lagerrobot, R5 Pro, for å imøtekomme behovene til e-handelsorganisasjoner med storstilte flerskifts-operasjoner. Den nye roboten skal kunne redusere antallet roboter som kreves på samme rutenett med opptil 15 prosent.

Analytikerne stiller seg likevel spørrende til om Autostores roboter i stor nok grad er tilpasset fremveksten av mindre lokale lagre, gjerne i butikk, såkalte micro fulfilment-sentere eller «dark stores» nær kundene.

Det er her startupen Pickr med sin plukkerobot mener de har sitt fortrinn. Plukking utgjør rundt 50 prosent av driftskostnadene i et lager.

– Hvordan blir dere påvirket av nedkjølingen i markedet for automatiserte lagre? 

– Det vel naturlig at de store investeringene uteblir når kjøpekraften til forbrukerne svekkes, sier daglig leder i Pickr Roald Valen.

– Men jeg tenker videre at det er like viktig, og kanskje mer riktig, å se på robotisering av ordre-plukking og ikke bare robotisering av lageret, da det er innen plukking den største driftskostnaden er. Og siden vi har løsninger som gir våre kunder rask og ukomplisert ordre-plukking til en lav pris og og lav risiko, så frykter jeg ikke at våre muligheter blir påvirket i samme grad. 

Vil plukke opp de små kundene

I et anonymt næringsbygg på Forus i Stavanger er en testversjon av plukkeroboten Pickrmate travelt opptatt med å fylle kasser med dagligvarer. Kassene står i hyller i tre etasjer og kan mates inn løpende fra baksiden, mens robotarmen beveger seg langs en skinne på fremsiden og plukker varer med en sugekopp.

Roboten gjør 450 plukk i timen, med et potensial på 1000 plukk i timen. Det siste stiller krav til at resten av organisasjonen klarer å holde følge med påfyll av kasser og varer. Roboten har ingen problemer med å ta nattskiftene, og kan plukke i høyden.

Fra logistikk til roboter

Historien om Pickr.ai startet i Stavanger i 2016 med en idé om å automatisere matens reise fra bonden til bordet. Tanken var at med selvkjørende biler og sensorer, skulle logistikken kunne gå mer av seg selv.

Men da primus motor Hafrún Hauksdóttir ga seg, hentet investorgruppen Sprettert og Christian Rokseth inn robot-veteranen Valen for å revurdere retningen og bygge selskapet etter det.

Valen har blant annet erfaring fra ABB Robotics med to år i Japan hvor han jobbet med Toyota som kunde. I tillegg har han jobbet i oljeservicebransjen og har fartstid fra startupen Seabed Rig som utviklet autonome borerigger på havbunnen med teknologi fra Nasa og Stanford University.

Skiller på volum

Måten e-handel foregår på for tiden er veldig avhengig av størrelsen på varevolumet. 

Logistikk-rakett kan tredoble kundemassen med én avtale

En stor aktør, som Zalando for eksempel, har enorme lagre med lange rullebånd. På båndet går det kontinuerlig kasser, eller såkalt bins med kundenes bestillinger, som både mennesker og roboter putter varer i. Båndene går gjerne i en loop og kassene passerer dermed samme robot flere ganger før hele bestillingen er ferdig plukket.

At kassene går i loop har vist seg å være den raskeste måten å gjøre klar kundenes ordre på til nå. Problemet er at disse rullebåndene kan være svært kostbare og krever stor plass. Og har man ikke volumet til å forsvare investeringskostnaden, blir man hensatt til et mindre effektivt plukkesystem.

Sikter seg inn mot SMB-markedet

I flere år nå har logistikkbransjen pekt på at fremveksten av såkalte «dark stores» vil bli stadig viktigere. Mange netthandlere i dag bruker lokale lagre i lokasjoner med betydelig plassmangel, som for eksempel i byene. 

Pickrs løsninger kan plukke i høyden uten den kompleksiteten og kostnaden som følger dagens mulige løsninger, noe som har potensial for å utnytte gulvplassen bedre enn man gjør i dag.

Han er teknologi-eneren som ladeboksselskapene slåss om

– Vi sikter oss inn på SMB-markedet og retailere som vil supplere plukkesystemet sitt, sier Valen. – Vi tror det er mange der ute som foretrekker en lettere løsning med mindre risiko.

Valen mener at Pickr kan tilbys til ned mot 30 prosent av prisen på vanlige løsninger. Det innebærer 2,5 millioner kroner for en liten netthandel, som øker til 3,5 millioner over en syv års periode. 

– Det gir mest mening for netthandlere med et volum på opp mot tusen ordre i døgnet og som vil ha automatisert plukking fordi leveringsfart er viktig, sier han.

Nylig ble det klart at Pickr også har landet sin første virkelige kunde. Etter to år som pilotløsning hos Blivakker.no, skal veterinær-apoteket Veso ta i bruk pickr på sitt lager på Vestby fra 2024.

Stort potensielt marked, men dårlig med kapital

I dag har færre enn 10 prosent av distribusjonssentre robotløsninger. Enkelte analyser har pekt i retning av et behov på rundt 150.000 roboter innen varehus-automasjon innen 2030. Det gir et totalt marked på 80 milliarder kroner. 

Pickrs ambisjon er å ta én prosent av det. Valen opplyser at selskapet for tiden er i dialog med flere norske og europeiske kunder om mulige samarbeid.

Selskapet hentet åtte millioner kroner i fjor til 40 millioner kroner i verdsettelse, og har fått fire millioner fra Innovasjon Norge. Trond Riiber Knutsen er blant investorene. Det er også Zaptec-gründer Brage W. Johansen.

Stor oversikt: Her er startupene som sikrer fremtidens lager og transport

Planen er ifølge Valen å hente nye 15 millioner. 

– Det er ingen tvil om at kapitalmarkedet er tøft nå, men vi håper at den rette ser potensialet vi har ved å kunne tilby enkel og billig automasjon, sier Valen og legger til at Pickr bidrar til å nå bærekraftmål gjennom effektivisering og optimalisering av forsyningskjedene.