patenter

Lav andel kvinnelige oppfinnere i Norge

Nye tall viser at Norge har den laveste andelen kvinnelige oppfinnere i Norden. Nå roper Patentstyret varsku og etterlyser flere kvinner i tech og innovasjon.

Elisabet Mæland Fosse, avdelingsdirektør Marked og kommunikasjon i Patentstyret oppforder flere kvinner til å bruke sin skaperkraft og lage nye oppfinnelser.
Publisert

Ifølge ferske tall fra Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO) utgjør norske kvinner kun 9,6 prosent av internasjonale patentsøknader. Det plasserer Norge på en soleklar jumboplass blant våre nordiske naboer.

Til sammenligning troner Danmark på topp med en kvinneandel på hele 17,9 prosent, etterfulgt av Finland (15,5 %), Sverige (15,1 %) og Island (13 %).

Stabilt lavt på hjemmebane

Heller ikke nasjonalt er tallene særlig oppløftende. Av de 1626 oppfinnerne bak norske patentsøknader levert direkte til Patentstyret, var kun 116 kvinner.

Det gir en andel på skarve 7 prosent – et nivå som knapt har rikket seg de siste 15 årene (mellom 4,9 % og 7,5 %).

Etterlyser handling fra næringslivet

Avdelingsdirektør for marked og kommunikasjon i Patentstyret, Elisabet Mæland Fosse, mener den lave andelen viser at Norge har et enormt uforløst potensial. Hun advarer mot konsekvensene av skjevdelingen.

– Kvinner utvikler ofte andre typer løsninger enn menn. Når så få kvinner står bak patentsøknader, betyr det at vi går glipp av mye innovasjon, påpeker Mæland Fosse.

Statistikken viser at mens menn dominerer innen olje, gass og transport, markerer de kvinnelige oppfinnerne seg spesielt innen medisinsk teknikk, IT-metoder og administrasjon, samt spesialmaskiner.

For å snu den seige trenden er Mæland Fosse tydelig på hva som må til: – Skal vi få flere kvinnelige oppfinnere, må flere kvinner velge teknologifag og delta i innovasjonsmiljøer. Her har både utdanningsinstitusjoner, næringsliv og virkemiddelapparatet en viktig rolle.