Iranske Sara frykter for familien i hjemlandet, mens hun bygger tech-selskap i Norge 

– Beklager, det er litt crazy dager her nå, skriver Sara Mahdavi Rakstang i en sms og forteller at hun først har tid til et intervju senere på ettermiddagen. 

IT-elektroingeniøren er gründer i Repasdo som utvikler en plattform for å hjelpe små og mellomstore bedrifter til å kommunisere sine verdikjeder på en praktisk og transparent måte.

KAPITAL

Hun overbeviste om QR-koder på klær

Selskapet har til sammen hentet i underkant av ti millioner kroner fra blant andre Skagerak Capital og First Seed Sparebank 1 Hedmark – og fem millioner i «soft funding» fra blant andre Innovasjon Norge og Innlandet fylkeskommune. 

Rakstang startet selskapet i 2021 sammen med Herman Halvorsen. Dagens løsning har de jobbet med siden 2023, etter å ha pivotert. 

Denne uken havnet hun på Abelias og Oda Nettverks liste over de 50 fremste tech-kvinnene i Norge. 

I tillegg til en hektisk gründerhverdag, er det situasjonen i hjemlandet som opptar henne nå kun få dager etter USA og Israel startet å angripe ulike mål i landet.

Fryktet for morfaren

Rakstang har nære familiemedlemmer som bor i Iran og som hun nå er redd for. 

– Vi fikk vite i dag at naboområdet til morfaren min og familien hadde blitt bombet. Det er et offentlig område der, forklarer hun. 

– Det tok tid før vi klarte å finne ut hvordan det gikk med dem. Internett var brutt og det var vanskelig å få telefonkontakt. Det ble mange telefonsamtaler for å finne ut av situasjonen, forteller hun videre. 

– Men nå har vi fått kontakt og det viste seg at de heldigvis var i sommerhuset deres, så de var ikke hjemme. De lever. 

Sist gang hun selv var i Iran var i 2019, da broren giftet seg. Han bor nå i Finland. 

– Ekstremt trist

– Hva tenker du om det som skjer i Iran nå? 

– Det har vært ekstremt trist, år etter år, måned etter måned. Siden januar har det vært en dramatisk forverring. I løpet av to døgn drepte prestestyret over 30.000 mennesker og deretter drepte de 20.000 til. For mange av oss startet krigen da. Staten startet en massakre mot sitt eget folk, sier Rakstang. 

– Det er derfor mange iranere, i nesten hele verden, startet å demonstrere og be om hjelp. 

Hun beskriver det som skjer nå som utrolig trist. 

– Det er vanskelig å se at det kommer bomber. Men vet du – ingen bomber klarer å drepe 30.000 i løpet av 48 timer. Det er ikke mulig for folket i Iran å forandre regimet alene lenger. Det er et ekstremt sterkt og brutalt regime, sier Rakstang. 

For henne er det vanskelig å være vitne til det som skjer. 

– Vi er stresset og triste, og vi har ikke tilgang til våre kjære. Men vi håper på det beste. Vi håper dette kan hjelpe slik at det blir et stort folkeopprør, og at folket i Iran kan bestemme sin egen fremtid, sier hun. 

Valgte å flytte 

Det er 25 år siden hun valgte å flytte fra Iran. 

– Jeg kaller meg en europeisk statsborger, og ikke en iraner i eksil. Men det er Iran, i tillegg til Norge, som er hjemlandet mitt. Jeg har det i ryggmargen. 

Hun har bodd i Norge siden 2018, før det både i Italia og Tyskland. 

Nå bruker hun erfaringene fra Midtøsten og Europa, både tech-bakgrunnen og det å jobbe med mennesker med ulik bakgrunn, i sitt eget selskap. 

Hun har jobbet 25 år innenfor olje og gass, bilbransjen og forsvarsteknologi – i blant andre IBM, Atlas Copco og BMW. Da hun jobbet for europeiske selskaper hadde hun Midtøsten som ansvarsområde.

Ofte var hun eneste kvinne i rommet. 

– Må jobbe hardt for respekten 

– Hvordan var det å være kvinne i de mannsdominerte bransjene? 

– Jeg var første kvinne på en oljeplattform i Iran etter revolusjonen. Man må jobbe hardt for respekten, men når du først får den – får du den for alltid. Man må ha tykk hud, være løsningsorientert og tenke «out of the box». 

Hun ønsker ikke identifisere seg verken som kvinnelig gründer eller flerkulturell gründer, men som «human being» – og bruker de erfaringene hun har opparbeidet seg. 

Som for eksempel lærdommen fra da hun nærmest meglet mellom ulike land. 

– Jeg satt i rom med arabiske ledere som igjen hadde ledere fra Egypt, konsulentene var fra Italia og Tyskland, mellomlederne fra India og de ansatte på fabrikken fra Bangladesh. Bare menn. Og der kom jeg - en kvinne fra Iran.

– Du må bygge din plass. Det hjelper ikke å begynne å tenke at man er kvinne eller muslim. Man må tenke på målet og hva man skal bygge – hvordan bygge business, visjon og verdiskaping, sier Rakstang. 

– Være en skikkelig stabukk 

– Hvilke egenskaper har du som gjorde at du lyktes med det, tror du? 

– Du må noen ganger være en skikkelig stabukk, sier hun og ler. 

– Du må ikke gi opp. Du må ikke gi opp! 

Hun hinter litt om at nordmenn kanskje tåler litt lite. 

– Hvis noe vanskelig skjer, så er ikke svaret på det å ta fri, kose seg eller gråte. Man må finne løsninger, understreker hun. 

Både businesskulturen fra Midtøsten og den hun kjenner fra flere år i Tyskland, skiller seg fra den norske. 

– Tysk kultur er veldig hierarktisk og strukturert. Det flate systemet i Norge fungerer fantastisk bra, men i starten var det en overgang å forstå hvor forsiktig man må være i dialogen og arbeidsmengde, forteller hun.

– Hadde aldri blitt gründer i Berlin

Selv om hun har bodd og jobbet i en rekke land, kunne ikke tenkt seg et bedre land å starte sitt eget selskap i enn Norge. 

– Jeg hadde aldri blitt gründer i Berlin. Der er man bare én av mange. I Innlandet blir man sett og støttet. Du får hjelp av kommunen og lokale investorer. Kapitalmarkedet er kanskje tørt nå, men det er muligheter hvis du har en god idé, en visjon og skalerbar plan til å gjennomføre det, mener Rakstang.

Fant kjærligheten på en fjelltopp

Bakgrunnen for at hun flyttet til Norge var kjærligheten. Hun møtte norske Bjørn Einar på 4300-meters høyde på fjelltur i Iran tilbake i 2004. Han var på guidet fjelltur, men guiden kunne ikke norsk. Da kom Rakstang til unnsetning. 

– Jeg var der med en annen gruppe. Vi bestemte oss for å si hei og spørre om han trengte hjelp, og da ble vi reisevenner på en måte - og hjalp med å oversette. I 2012 ble vi kjærester. Nordmenn er litt trege, sier hun og ler. 

Dermed ble det Moelv og Innlandet etter hvert. Der har Rakstang store ambisjoner med Repasdo.

– Hva skiller dere fra konkurrentene? 

– Det er to ting. 90 prosent av dagens løsninger har et problem med integrasjoner. Vi har bygget systemet vårt Repass med «high code/no code». Det betyr ingen ekstra kostnader eller timer for å koble systemer sammen – vi bare definerer datafeltene. I tillegg er 75 prosent av verdens løsninger nisjebaserte, mens vi er industriagnostiske. Vi har levert til selskaper som produserer alt fra fra laksefilet og batterier til dunjakker og kaffe. 

– Posisjonert for en «ketchup-effekt»

Hun forteller at det både handler om bærekraft og geopolitikk, og at nye krav i EU Single Market Strategy om digitale produktpass som skal inneholde historiskk, reparasjonsmuligheter og informasjon om resirkulering - blir innført gradvis fra 2027. 

– Det handler om å beskytte europeiske leverandører gjennom sporbarhet, sikkerhet og beredskap, sier Rakstang. 

Hun ønsker å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å svare på det nye lovkravet. 

– Vi er på et tidspunkt hvor flere av de mest komplekse utviklingsløpene innen norsk og nordisk teknologi skjer nettopp i skjæringspunktet mellom industri, regulering og digital innovasjon, sier Rakstang. 

– Hvorfor skal dere lykkes i dette markedet? 

– Vi er på et tidspunkt hvor flere av de mest komplekse utviklingsløpene innen norsk og nordisk teknologi skjer nettopp i skjæringspunktet mellom industri, regulering og digital innovasjon, sier hun. (Sløyfe dette?) 

– Vi er posisjonert for en «ketchup-effekt». Vi er allerede nordisk partner for GS1, internasjonal standard for strekkoder.

– Gir oss aldri 

Hun mener det også er viktig å ta en posisjon som tech-gründer. 

– Det blir stadig tydeligere hvordan kvinnelige gründere tar posisjon i teknologisegmenter som tradisjonelt har vært dominert av større og mer etablerte miljøer. Kombinasjonen av reisen, utfordringene og arbeidet vi står midt oppi nå gir etter min vurdering et interessant og underbelyst perspektiv på hva som skjer i norsk tech og industriutvikling, sier Rakstang. 

– Dessuten er jeg fra Midtøsten – vi overlever alt og gir oss aldri. 

kapital

Henter millioner til verktøy som fremmer transparens i verdikjeder