Støvet har knapt lagt seg etter at seriegründer Lasse Andresen hadde lansert Indyriot sammen med Kimberly Larsen, da hans første selskap Forgerock gikk på børs i New York til en verdivurdering på over 2 milliarder dollar. Mange hadde vært nysgjerrige på hva turboen fra Stavanger hadde på gang etter at han gikk ut av den daglige driften av Forgerock for en tid tilbake, for på LinkedIn opererte Andresen med statusen «stealth mode».
Nå røper han at det har vært mer under radaren enn bare Indyriot. Denne uken viser det seg at han gjør et hattrick med en tredje stor nyhet, nærmere bestemt med lanseringen av nok et oppstartsselskap: Indykite.
– Det har vært surrealistisk å ha et slikt kinderegg av positive ting som skjer på en gang, i det som har vært et kriseår for mange, sier Lasse Andresen.
Henter Forgerock-veteran
Med seg i den nye satsingen har han en tidligere kjenning fra Forgerock, kanadieren Sutton Maxwell. Han var en av de aller første ansatte i identitetsteknologi-selskapet som nå har gått på børs i USA. Gjennom ti år var han sjef for Nord-Europa i Forgerock, der selskapet først fikk sitt fotfeste, før det gjorde sitt inntog i det amerikanske markedet. Hans skarpe kommersielle hode har på mange måter vært avgjørende for suksessen som til slutt førte frem til et foreløpig klimaks med noteringen på Nasdaq-børsen i New York tidligere i høst.
For halvannet år siden gikk Sutton Maxwell til Cognite, før han nå har sluttet seg til Lasse Andresens andre gründerprosjekt for året, Indykite. Maxwell var ikke vond å be da Andresen ville ha ham tilbake i bandet.
– Det finnes mange som har jobbet med identitetsteknologi hele livet, og mange som vil gjøre det resten av livet. Jeg gikk ut av bransjen i en liten stund, og ville tilbake, sier Maxwell om den store lidenskapen for en litt nerdete nisje som ikke alltid er like lett å forstå rekkevidden av for oss utenfor, men er desto mer sentralt for oss alle.
– Identitetsteknologi går dypt ned i så mange deler av samfunnet, og det toucher innom så mye av ditt vanlige liv. Jeg pleier å be folk gi meg et eksempel på en app der identitet og verifisering ikke er en del av det.
Tillit, tillit, tillit
Kort forklart lager Indykite en digital tvilling av deg og meg, med sikker verifisering av at vi er den vi utgir oss for å være. Dette kombineres med en såkalt “knowledge graph” over dine personlige data, med preferanser, interesser og alt det andre mange av oss dag har flytende rundt hos diverse søkemotorer, sosiale medier og digitale aktører der ute.
Sammen svarer det på en sentral megatrend – nemlig det økende kravet om å ha eierskap over egen data, og mulighetene til at brukerne selv kan bestemme hvordan disse kan benyttes på tvers av bransjer og plattformer.
– Folk vil dele egen data, ja gjerne mer enn de gjør i dag. Det kan gi deg fantastiske opplevelser, men du må kunne ha kontroll på hvordan disse brukes, sier Andresen.
De første kundene
Indykites kunder er først og fremst bedrifter som bygger applikasjoner ut mot sluttbrukere, organisasjoner som ønsker et sikkert og tillitsfullt system for identifisering og datahåndtering – annet enn det som tilbys gjennom systemene til for eksempel Facebook og Google.
En av de første «kundene» er Lasse Andresens andre nystartede selskap, Indyriot, som bruker teknologien i sin plattform for å bygge nettsamfunn uavhengig av de store teknologigigantene, det man på ikke fullt så godt norsk kan kalle «communities».
Enten det er fotballklubber som ønsker å bygge broer mellom supportere, spillere og sponsorer, eller bedrifter som vil bygge relasjoner til stamkundene, eller artister som vil være i kontakt med fansen, er man i dag avhengig av de store sosiale mediene – spesielt Facebook har en dominerende posisjon.
En annen tidligkunde er fra den finansielle sektoren, inntil videre konfidensielt og uten nærmere identifisering, der plattformen testes ut for å gi et detaljert bilde av forbrukeradferd online, men altså på en privat og konfidensiell måte.
Konkurransebildet
– Du har startet to selskaper det siste året. Hva kom først?
– Indykite kom først. Jeg kjenner jo identitetsnisjen godt, men så altså raskt at det var en god match med det jeg og Kimberly Larsen bygger i Indyriot.
For en som ikke kan alt for mye om identitetsteknologi, kan det ved første øyekast se ut som at Indykite konkurrerer med Lasse Andresens forrige gründereventyr Forgerock, som har en visjon om «en verden uten innlogging», men Andresen svarer et kontant nei på det.
– Denne bransjen er stor, og hele markedet er på over 160 milliarder dollar. Det er så utrolig mange forskjellige lommer innenfor dette området, så hvis vi konkurrerer med Forgerock, er en av oss inne i feil case, fastslår han.
Det vises også til det enorme behovet for sikker håndter av identiteter og data som følger av “tingenes internett”, når stadig mer av det vi omgir oss med blir koblet opp.
Tidsklemme
Lasse Andresen beskriver et mildt sagt travelt år, med en møtekalender som er til å bli svett av. Riktignok har han ikke jobbet hands-on med selve børsnoteringen av Forgerock, men som gründer har han deltatt i promoteringen opp mot noteringen. Et filmteam kom hjem til ham på hytta i Stavanger – der han i lang tid satt koronafast og ikke kunne dra tilbake til San Fransisco der han har bodd de senere årene. I tillegg var det diverse intervjuer og et live-event på Nasdaq på noteringsdagen.
Det som imidlertid har tatt mest tid er kapitalinnhentingen og rekrutteringen til Indyriot og Indykite. Shifter har tidligere omtalt fundingrunden til Indyriot der blant annet svenske Spintop Ventures ledet an. I februar landet Indykite en runde på 2,5 millioner dollar, med norske Alliance Ventures og amerikansk-europeiske Speedinvest.
– Har du hatt noe fritid?
– Nei. Det er dette jeg gjør. Mange sier til meg «kan du ikke bare gi deg å jobbe, slappe av». Jeg svarer «no fucking way», forteller gründeren som etter børsnoteringen med Forgerock kunne levd på pengene resten av livet, pluss en del liv til etter det igjen.
– Har du forsøkt å ha fritid?
– Ikke så mye. Hvis jeg hadde hatt tid, ville jeg nok ha blitt med i noen band igjen. Og når det er sagt, så spilte jeg jo faktisk tre reunion-konserter med mitt gamle band på en bluesklubb for noen uker siden. Vi trengte ikke pengene, men gjorde det for moro skyld.
Rockefordelen
Fortiden til Forgerock-gründeren er som mange kanskje vet «rockete», og favoritten er «indy», derav navnene på hans teknologiprosjekter. Hans instrument er et eldre hammond-orgel.
– Folk hater meg fordi det er utrolig tungt. Det er som å håndtere en fryser, men det låter helt fantastisk, fastslår han.
Den kreative bakgrunnen har hjulpet ham med å tenke utradisjonelt i en nisje der mange kan ha litt tunnelsyn. Musikkarrieren har også sine fordeler overfor familien, som også før var vant til at han ikke alltid var hjemme.
– Da jeg først traff min kone, spilte jeg ganske aktivt som musiker. Hvis hun er i godt humør, kan hun si «da jeg møtte deg, så jeg deg aldri i helgene, men noen ganger i uka. Nå ser jeg deg aldri i ukedagene, men noen ganger i helgene»
Å gi ansvar
– Er det Indyriot eller Indykite som har vært mest krevende tidsmessig?
– Det er mye overlapp. Ofte finner jeg noe i det ene selskapet som kan brukes i det andre selskapet, en slags gjenbruk av «lessons learned». Så det blir ikke dobbelt så mye arbeid, heller mer som å ha 1,4 selskaper enn 2 selskaper.
– Hvor hands-on er du i det daglige?
– Jeg går ikke ned på detaljnivå. Jeg må finne folk som Sutton (Maxwell), dyktige personer jeg kan gi 200 prosent tillit og bare si «you fix it».
Rekruttering er det aller viktigste en gründer kan gjøre, ifølge Andresen.
– I de viktigste posisjonene må du få inn folk som har gjort ting før, de som vet hvordan ting skal gjøres. Så kan de hjelpe de nye igjen.
– Er du bedre på å samle det riktige teamet nå, enn du var i den første perioden i Forgerock?
– Det antagelig alltid vært en av mine viktigste styrker. I bandene jeg har vært med i, var jeg også den som satte sammen gruppa av musikere. Det har alltid passet meg, og passet interessene mine. Dessuten er jeg flink til å legge til side egoet og ta imot tanker og ideer fra andre, forstå at jeg ikke er den smarteste personen i rommet.
– Noen gründere blir jo så forelsket i seg selv og ideen, at de ikke tar innspill. Hverken fra de ansatte eller kundene. Det er farlig.
Savnet etter folk
Andresen innrømmer at det har vært krevende å rekruttere utviklere, selv om han altså selv har et kjent navn som gründer.
– Det har vært ekstremt vanskelig i det markedet som er nå, fastslår han.
For en som liker å møte kandidatene ansikt til ansikt har han heller ikke hatt særlig sansen for å ansette via video, slik han har måttet gjøre gjennom pandemi-tiden.
– For første gang har jeg ansatt en hel haug med mennesker uten å ha møtt dem fysisk. Jeg har aldri sett alle i samme rom, sier Andresen.
Han synes det har vært krevende å bygge en kultur uten å ha folk samlet.
– Du mister konteksten, alt kroppsspråket og engasjementet. Veldig ofte ser du at halvparten slår av kameraet og du har ikke peiling på hva de holder på med. I fysiske møter ser du folk på en helt annen måte, du ser reaksjonene, og ofte blir samtalene mer inkluderende og kreative.
Når det gjelder jobbintervjuer ser man for eksempel også hvordan kandidatene oppfører seg overfor andre enn akkurat de som skal intervjue dem.
– I Forgerock hadde vi en kandidat som gikk gjennom seks eller sju intervjuer, og alle hadde tomlene opp. Men i en pause kom en fra resepsjonen innom rommet, da begynte kandidaten å oppføre seg som en drittsekk, veldig «top down» og «gi meg kaffe» osv. Plutselig var det en side ved ham som ikke hadde kommet frem i intervjuene. Vi hadde ansatt ham hvis det ikke hadde skjedd, men det skjedde, og han fikk ikke jobben. Det ville vi aldri fanget opp på video.
Indykite vil i første omgang åpne opp for tidligadgang for utvalgte bedrifter og personer i begynnelsen av november. Så er planen å rulle det ut for fullt i slutten av måneden.
