Lars skulle bli professor på NTNU - så ringte en gammel venn fra Silicon Valley

– Vi snakket med en rekke investorer i Norge, Sverige og Tyskland våren 2024. På det tidspunktet var det ingen som ble med, sier Lars Tingelstad.

Den tidligere NTNU-førsteamanuensen sitter i dag som gründer CTO i Trener Robotics. Selskapet har operert under radaren for de fleste, men meldte sist uke at de henter 32 millioner dollar – rundt 350 millioner kroner.

Kontrasten er stor til oppstarten for snart to år siden. Mens nordiske og europeiske investorer satt på gjerdet, åpnet dørene seg i Silicon Valley. Selskapet kom inn i det prestisjetunge akseleratorprogrammet Berkeley Skydeck i 2024.

– Det var essensielt for oss. Det ga oss presåkornkapital på to millioner kroner og tilgang til et økosystem som forsto hva vi prøvde å bygge, sier Tingelstad.

Møttes på seminar i Italia

Historien starter imidlertid lenge før, på et akademisk seminar i Bologna høsten 2014 om såkalt «Screw Theory» og mulige implikasjoner for matematikken innen robotikkfaget.

Der møtte Tingelstad sin medgründer, Tirmizi, som også forsket på robotteori. Men det skulle gå nesten 10 år før det ble en startup av møtet. Mens Tingelstad dro hjem til Gløshaugen for å forske videre, dro Tirmizi til Silicon Valley for å jobbe for Google-eide Vicarious og TikTok-eier ByteDance.

Det var først da da språkmodellene (LLM) eksploderte i november 2023, det ble åpenbart for begge at det lå en mulighet i å koble moderne AI med klassisk robotteori. 

Det var Tirmizi, som nå var skodd med gode kontakter i Silicon Valley, som sendte den første e-posten: «Vi skulle ikke starte et selskap?»

På dette tidspunktet var Tingelstad godt etablert i Trondheim med to barn, boliglån og en lovende karrierevei mot et professorat på NTNU. Han måtte tenke litt på det. Men bare litt. 

– Jeg kjente at dette var en mulighet jeg ville angre på dersom jeg ikke tok den. Så jeg sa opp den faste jobben på NTNU, forteller Tingelstad. – Nedturen var at jeg potensielt ville gå uten lønn en periode. Det var en risiko, men en kalkulert en.

Et forsvar for lang utdannelse

I en tid hvor unge ofte oppfordres til å «hoppe av» og bare bygge, er Tingelstad et levende bevis på det motsatte. Han mener gjennombruddet til Trener Robotics hviler direkte på årevis med tung, teoretisk forskning.

– Det er klart, hvis folk vil drive med «vibe-koding» og ser en mulighet der, så er jo det helt fint. Men du bygger ikke denne typen selskap uten kompetanse bygd opp over lang tid, sier han og legger til:

– Robotikk er ekstremt komplekst. Det er fysisk utstyr, det er tung matematikk, det er integrasjon og software. Selv om veldig flinke folk helt sikkert kan kaste seg ut i det, er det ikke en ulempe å ha en dyp forståelse av dette fra bunnen av.

Smartere dreiebenker

Mens selskaper som 1X Technologies og Tesla skaper overskrifter med humanoide roboter som kan gå og bære kasser, har Trener Robotics valgt en mer pragmatisk start hvor de utvikler «hjernen» (softwaren Acteris) som kobles på de «dumme» industrirobotene som allerede finnes. 

– Dette er fresemaskiner og dreiebenker som står i tusenvis av verksteder. I dag må en robot programmeres møysommelig for å legge en metallbit inn i maskinen. Hvis delen ligger litt skjevt, eller er av en annen størrelse, stopper alt opp, forklarer Tingelstad.

Med Trener Robotics teknologi kan operatøren snakke med roboten og be den utføre oppgaven. Ved hjelp av kameraer og «Physical AI», altså en forståelse for det fysiske rommet rundt robotarmen i dette tilfellet, forstår roboten hvordan den skal plukke opp delene, selv om de ligger hulter til bulter.

– Markedet er enormt. Det er installert cirka 4,5 millioner industriroboter i verden, og det kommer en halv million nye hvert år. Vi begynner der behovet er størst og teknologien er moden, sier Tingelstad.

Arven fra Trallfa

Selv om selskapet er amerikanskregistrert og har hovedkontor i San Francisco, sitter minst en teknologisk hjernehalvdel i Trondheim. Der er de nå ni ansatte, og skal ansette flere.

Det norske robotmiljøet er lite, men slår godt fra seg internasjonalt. Tingelstad er opptatt av å sette selskapet inn i en historisk kontekst. Verdens første lakkeringsrobot, Trallfa-roboten (nå ABB Robotics), ble utviklet på Bryne på 60-tallet. 

– Vi har miljøer i Trondheim, Kongsberg, Grimstad, Stavanger og Narvik som er i verdensklasse, påpeker han.

– Det å kunne bygge videre på denne kompetansen, og hente talentene fra NTNU og Sintef, er et stort konkurransefortrinn for oss.

– Du er ikke redd for at «brain drain» til USA tapper miljøet?

– Tvert imot. Jeg har bodd i Trondheim halve livet og har familie her. Vi bygger et datterselskap som skal være en motor i det norske miljøet. At vi henter amerikansk kapital for å lønne norske ingeniører, ser jeg på som en ren oppside, avslutter Tingelstad.