Kristian Solaas sier det foreløpig er få bobler i det nordnorske startup-økosystemet. Dermed mener han risikoen er lavere og Kupa gir full gass

Kupa gir full gass mot målet om å bli Nord-Norges mest aktive tidligfaseinvestor

Med Equinor på laget, har Kupa finansielle muskler til å gå inn i stort og smått, og i flere runder. Men selskapet nekter å betale ned gammel moro.

Publisert Sist oppdatert

SSGjennom en serie artikler intervjuer vi investorer om deres strategi, forventinger til gründere og hva som skal til for at de går inn i et selskap med kompetanse og kapital

Kupa er et bredt forankret nordnorsk innovasjons- og rådgivingsselskap, som tilfører nettverk, kapasitet og kompetanse til blant annet teknologibaserte oppstartsbedrifter.

Equinor er største eier, og Siva, Sparebank1 Nord-Norge og Innovasjon Norge er viktige samarbeidspartnere.

Kristian Solaas har de siste syv årene jobbet med finansiering, og spesielt oppkapitalisering av nordnorske startups. Han er fagansvarlig for finansiering i Kupa, initiativtaker og koordinator for grupperingen BAN Arctic, og har vært involvert som rådgiver i Pilar Kapital.SS

Solaas er aktiv i arbeidet med å finne de neste casene Kupa investerer i.

Kupa

  • Tidligfaseinvestor med base i Tromsø. Deleid av blant annet Equinor.
  • Første investering ligger typisk på mellom 200.000 og 300.000. Kan følge opp med større investeringer.
  • Jakter teknologibaserte selskaper, helst med adresse eller virksomhet i Nord-Norge.

  • Har også en egen inkubator.

  • Har et mål om 5-6 investeringer i inneværende år
  • Underkant av 30 millioner i cash på bok

– Hvor mange selskaper har dere investert i?

– Vi har 10 aktive investeringer, to exit bak oss, samt noen tap. Det blir nok raskt flere investeringer de kommende årene.

– Hva er nedre og øvre grense for hvor mye penger dere går inn med?

– Vi går inn tidlig sammen med andre investorer. En typisk første ticket ligger derfor på mellom 200.000 og 300.000 kroner. Vi har gjort større investeringer og har muskler til det. Større beløp som limited partner i fond kan også vurderes.

– Hvor stor andel tar dere av et selskap, nedre og øvre grense i første runde?

– I praksis opererer vi på en pre-money fra 5 til 25 millioner kroner, og eierandelen blir deretter. Vi har også gjort investeringer på SLIP.

– Hvilken fase investerer dere i?

–Pre-seed eller tidlig seed og da sammen med forretningsengler, tidligfasefond eller annen kompetent kapital.

– Hvordan vurderer dere en startup?

– Vi ser i utgangspunktet etter noen grunnleggende faktorer - fortrinnsvis at det er høy innovasjonsgrad og stort vekstpotensial, teknologibasert, og aller helst at bedriften har adresse eller virksomhet i Nord-Norge.

– Videre må vi se et dedikert team som virkelig vil bygge bedrift, og som evner å skape traction ut over det hvem som helst hadde klart med samme ressurser og forretningside.

– Hvilke metrics/tall er du opptatt av i denne vurderingen?

– Kontroll på runway og at det finnes en eller annen grad av kundeengasjement - brukere, pilotkunder eller annen forpliktelse eller interesse fra markedet.

– Hva bør man ha klart før man tar kontakt med deg, og hva er den beste måten å ta kontakt på?

– Hvis det er en case som kommer utenfra Nord-Norge, er det en fordel med en noenlunde ferdig deal vi kan forholde oss til, altså koinvestorer på plass og prospekt klart.

– Om du er en nordnorsk startup, vil vi snakke med deg uansett hvor du står - da er det naturlig at reisen starter i inkubatoren vår.

– Er du den første som sier ja, eller er du avhengig av at andre investorer hopper ned fra gjerdet og leder an før deg?

– Vi har gjort begge, og det er situasjonsbetinget hva vi velger. Har vi spesiell kompetanse på området, og tenker at dette er en vinner, kan vi ta lead.

– Følger dere opp investeringene?

– Oppfølgingen foregår primært gjennom at bedrifter blir del av inkubatoren vår. Vi gjør unntaksvis oppfølgingsinvesteringer, og er glad i aksjonæravtaler som regulerer informasjonsflyt fra selskapet.

– Nevn en investering du var spesielt fornøyd med og hvorfor?

– Probotic, som utvikler en autonom vaskerobot for havbruksnæringen. Selskapet har en kjempeutvikling, er innenfor en bransje vi er god på samt at vi har med dyktige ko-investorer. Ikke minst har de bygd et rått team på kort tid.

– Hva er et ideelt gründerteam?

– To eller flere, gjerne med en kombinasjon av teknologikunnskap og bransjekunnskap, og personlige ferdigheter som gjør det mulig å tro på at de kan bygge et vekstselskap.

– Er det spesifikke bransjer dere liker bedre enn andre?

– Vi har en liten hang til havbruk og havnæringer generelt, siden vi har et stort industrielt nettverk her. Vi har også et stort nettverk innenfor bygg- og anleggsnæring, som leder av Concrete Innovation Cluster, den ledende innovasjonsarenaen for betong. I tillegg har vi ansatte som har spesiell erfaring fra visse bransjer det kan være aktuelt å se nærmere på. Når det er sagt er vi ganske bransjeagnostisk, og det er porteføljen vår et bevis på.

– Er det noen teknologiområder dere er mer glad i enn andre?

– Egentlig ikke, det viktigste er at gründerteamet forstår både teknologien og bransjen de skal inn i - eller evner å skaffe denne kompetansen.

– Hardware, software eller begge deler?

– Vi har alle varianter i porteføljen i dag, men i praksis blir det mye software.

– Hva er din turn-off, det verste en gründer kan gjøre eller være i møtet med deg?

– Ikke være villig til å diskutere det vi oppfatter som svakheter eller kritiske punkt i forretningsmodellen eller teknologien. Det kan godt hende alt er under kontroll og i skjønneste orden - men du må være villig til å forklare oss hvorfor det er slik. Overbeviser du ikke oss, overbeviser du neppe en VC i neste runde. En viss «coachability» er viktig for oss - du trenger ikke ta alle råd blindt, men vi forventer at gründerteamet tar informerte valg.

– Er det viktig for deg at gründerne sitter på majoriteten i selskapet, når du går inn?

– Ja, noe annet hadde vært rart i pre-seed og seed.

– Hva tenker du hvis en gründer også ønsker å selge noen aksjer i en investeringsrunde?

– Det har vi aldri hørt om. Sannsynligvis fordi vi går inn så tidlig at det ikke er relevant.

– Hvordan er prosessen fra første møte til endelig investering?

– Per i dag varierer nok dette litt, men du kan regne med å møte både rådgivere i selskapet, administrerende direktør og styret før avtalen er landet.

– Hvor lang tid tar en slik prosess?

– Varierer, vi snur oss ofte etter hvor lang tid prosessen med øvrige investorer tar. Vi kan snu oss raskt, om det er viktig nok.

– Hva er de viktigste vilkårene du som investor ønsker å ha inn i en investeringsavtale?

– At gründerteamet er forpliktet til selskapet, og at alle i utgangspunktet går inn på like vilkår. Alle skal i samme båt.

– Hvordan gjør du verdivurderingen av en startup?

– Vi ser på potensialet for fremtidig verdivekst og forventet prising i neste runde. Vi skjeler også litt til hva som er bransjestandard for tilsvarende selskap og hvor mye tid og effort gründerteamet har investert. Det er også viktig at vi finner en felles enighet med koinvestorer.

– Hvorfor skal en gründer velge deg som investor fremfor andre, din 30 sekunders pitch?

– KUPA har 20 ansatte med svært sammensatt erfaring og kompetanse fra en rekke vekstbedrifter, industrier og funksjoner, som alle er tilgjengelig som kompetansebidrag for våre investeringer.

– Gjennom inkubatoren vår, og gjennom andre programmer vi forvalter, kan vi også utøve hands-on oppfølging av de bedriftene som ønsker det. Vi har et stort nettverk av investorer vi gjerne spiller på, og vi har et stort nettverk av potensielle pilotkunder, nye kunder, leverandører eller potensielle ansatte.

– Hva legger du i å være en gründervennlig investor?

– Sette oss inn i visjonen til gründer og bygge opp under den på en konstruktiv måte - bidra der gründerteamet og vi selv mener det er meningsfullt at vi bidrar.

– Hvor mye tid investerer du i startupen i ettertid?

– Det kommer an på bedriftens behov. Oppfølging gjøres typisk gjennom medlemskap i inkubatoren vår, og da tilfører vi skreddersydd kompetanse ut fra hva gründerteamet opplever som mest kritisk.

– Hva er viktig å tenke på når det oppstår en konflikt mellom en investor og en startup?

– Vi er i samme båt, vi har samme mål, og vi finner ut av det. Vi har ærlig talt til gode å komme i de store konfliktene.

– Hvor lang tidshorisont har du for en investering, og hvilken exit-strategi har du?

– Vår strategi er å overlate dette til gründer eller senere investorer. Vi plasserer pengene i selskaper hvor gründer har en exit-ambisjon, og hvor det er sannsynlig at større ventureinvestorer kommer inn senere. Slik sett er vi en tålmodig investor.

– Hva opplever dere som største painpoint til startups?

– Vi har hatt en gjennomgang med tre case denne uken, og gjennomgående er at alle stiller svært godt forberedt med gode beskrivelser av marked, problem, team og teknologi, men har lite spissede planer om hvordan midlene skal investeres og hva som gjøres frem til neste milepæl eller emisjon.

– Vi må se en tydelig go-to-marked og betryggende oversikt over egen runway om det skal være aktuelt å investere.

– Innen hvilke områder vil vi se vekst?

– Havbruk og bygg/anlegg er begge vekstnæringer som er moden for mye ny teknologi. Generelt tror vi stadig flere flinke folk med bransjeerfaring vil bryte ut og danne startups som løser problemer fra sin næring, og det er umulig å spå hvor vinnerne dukker opp her.

– Hvilke områder er hypet?

– De fleste vi treffer i vår sfære adresserer svært reelle problemer de selv har opplevd i sitt yrkesliv. Det er foreløpig få bobler i det nordnorske startup-økosystemet.

– Viktigste trenden innen investeringer akkurat nå?

– Vi skal være forsiktig med å snakke om landet som helhet, men det er i alle fall en trend i Nord-Norge at det gjøres flere runder, med kortere tid mellom, med mer sammensatte investorgrupper - og stadig flere nordnorske forretningsengler og norske investorer som ser nordover. Det er strålende.

– Nevn en ting du smertefullt har fått erfare som investor.

– Vi har veldig klart i minne at vi må vite at investeringen går til vekst, ikke nedbetaling av gammel moro.