Kjenner du softisen som renner mellom fingrene mens måkene maser om mangfold?

Åste Einn skriver om egne fordommer og erfaringer med mangfoldsarbeid.

Er du lei av maset om mangel på mangfold? Mas, mas, mas. Jeg er så lei! Kvinner mangler i lederstillinger, folk med en viss kulør i huden eller et vanskelig etternavn mangler generelt, og ihvertfall i lederstillinger og styrer. Og hovedroller! Det er ikke bra for samfunnet og det er selvfølgelig ikke bra for gruppene som blir utestengt. Mer mas, mas, mas.

Det meste av maset jeg har lest peker på uretten, skjevheten, og hvor vanskelig det er å bli sett for det man kan når kjønnet ditt, fargen din og navnet ditt står i veien for det du kan og vil. Men det er ikke dem det er synd på. De det virkelig er synd på her, er menn med et foreldet blikk på verden, som ikke ser softisen som smelter i hendene på dem før det er for sent. Snakk om potensielt mange «Kodak moments»!

Glem rettferdighet. Glem etikk og moral. Tenk ikke engang på plikten det bør være å skape en bedre verden! La oss gå rett inn i kjernen på kapitalismens hovedmål; å tjene mer penger. McKinsey har siden 2014 forsket på mangfold og lønnsomhet. Funnene i 2020-rapporten er så tydelige at selv gjerrige Skrue McDuck øyeblikkelig ville ansatt en masse høner, hopper, kuer og purker for å få en bit av den pengeinnbringende kaka. De viser til at selskaper som har de mest kjønnsbalanserte teamene statistisk sett vil tjene 25 prosent mer enn selskaper uten kjønnsbalansen. Med et multikulturelt team, øker profitten 36 prosent!

Det er ikke den polske vaskedama vi snakker om her. Dette er snakk om folk som lager produkter eller tjenester. Eller de som leder teamet, bedriften og tar avgjørelsene. Det siste jeg leste var en studie som viser at potensialet er 10 ganger lønnsomhet for en bedrift med ⅓ kvinner i ledelsen. 10 ganger?!

Så hvorfor gjør ikke alle dette?

Jeg var med å starte og drive fintech-selskapet Payr. Vi prøvde å innovere bankbransjen og lage en tjeneste som gjorde folks økonomiske liv lettere. La oss spole ett år inn i gründerreisen i Payr: tiden var inne for å rekruttere en CFO, og vi hadde akkurat bestemt oss for å ansette folk som var likere oss selv. Resonnementet var som følger; hvis vi er like typer folk, vil avgjørelsene komme raskere og vi kan i sum bevege oss fortere. God idé, synes alle vi i ledergruppen. Tre menn og en kvinne. Fire venner. Alle snart 40. Norske. Hvite. Oppvokst på Østlandet. Alle med bakgrunn i kommunikasjon, teknologi, business og design.

God idé.

Det tar bare en uopplyst leder på rett sted til rett tid, for å ødelegge masse for fremtidig inntekt og innovasjon.

Åste Einn

Vi søkte hjelp av et rekrutteringsbyrå for ansettelsen, og ettersom jeg skulle være i Toronto når rekrutteringsprosessen startet, lagde jeg en video for å beskrive hva vi var ute etter. Jeg sa, ordrett, svart på hvitt; «...men 'Birken-typer' for eksempel, de passer ikke så godt her». Og så lett er det å ekskluderte en mengde folk basert på om de hadde gått Birken. Kun basert på min forutinntatte holdning til folk som hadde gått Birken, hadde jeg bestemt meg at de kun var blåskjorter uten relevante egenskaper. De var seriøse. Kjedelige. A4. Ikke min type. Ingen som passet i Payr. Det tar bare en uopplyst leder på rett sted til rett tid, for å ødelegge masse for fremtidig inntekt og innovasjon. Det var to dager før jeg ble sendt til Toronto med Innovasjon Norge for å lære om mangfold. Det ble en reise som forandret meg for alltid.

Mangfold. Betydningen er mye morsommere enn den politiske korrekte eimen du kjenner når du sier ordet. Det betyr enkelt nok; stor variasjon. Altså, å ha et mangfoldig samfunn, vil si å ha et samfunn med stor variasjon. Et mangfoldig team er et team med stor variasjon. Du husker de pengene jeg nevnte? De ligger i variasjonen.

Som kvinne vet jeg dritten med mensen, jeg vet hvordan det er å gå med en nøkkel knuget i mellom knokene på vei hjem fra byen selv om jeg egentlig nekter å være redd, jeg har opplevd bølgen av støtte og anerkjennelse av å være kvinnelig gründer og jeg vet hvordan det er å klemme ut en baby av min egen kropp over to døgn. Som mann har du kanskje kjent på at du må være kul, og ikke så synlig sårbar? At du må mene noe om sport og bil? Du må kunne grillen og drillen? Jada, vi elsker å late som vi er så likestilte vi, men sannheten er at vi fortsatt tråkker i gamle mønstre og forventninger.

Tenk så på kulturen du vokste opp i. Hvordan henger ditt verdensbilde sammen med oppveksten og samfunnet du har hatt rundt deg? Ganske mye. Som klassiske nordmenn er vi vant til å forholde oss mest til kjernefamilien. Vi sender våre eldste på gamlehjem istedenfor å føle at vi må ta vare på de selv, ungene går i barnehagen, vi drikker masse øl og vin, gjerne til vi ramler litt på gata, ihvertfall i utlandet. Vi går på yoga og finner oss sjæl (igjen) i en alder av 40 og tar helgeturer kun for å shoppe.

Tenk deg så en som vokser opp i middelklassen i Mumbai. Han ser fattigdom og urettferdighet på et annet plan, men lærer kanskje også at det er en del av livet? Ikke vet jeg hva han lærer og har med seg, fordi det er ikke meg og jeg har ikke hatt disse opplevelsene. Jeg vet ingenting om den oppveksten, den kulturen, de utfordringene. Jeg kan lese meg til mye, jeg kan se filmer og reise dit, til og med flytte dit. Men jeg kan aldri eie den oppveksten og se verden med det blikket.

Tenk på alder. Hører du på samme musikk som de som er 20 år eldre enn deg? 20 år yngre? Hvordan du kommuniserer er sterkt preget av alder. Når jeg sender en melding til en venninne forventer jeg å få et svar ganske raskt, gjerne i løpet av 5 minutter, senest innen noen timer. Når jeg sender en sms til pappa kan jeg forvente å få et svare innen 3 dager. Da har jeg glemt hva det var jeg spurte om. Med ulike kulturer, utdannelser, kjønn, alder, seksualitet, oppvekster vil vi se på verden litt forskjellig. Vi har erfart ulike ting. Vi vil angripe problemer ulikt og vi vil finne løsninger på ulike måter.

Hvis du gir en gruppe like typer mennesker et problem, vil de sannsynligvis løse det på veldig lik måte. Hjernen deres har hatt lignende opplevelser, de har en lignende måte å tenke på, de har de samme referansene - og de vil ha lignende ideer. Hvis du gir en gruppe forskjellige typer mennesker et problem, vil de komme med mange forskjellige løsninger. De vil ende opp med en bunke med forskjellige ideer med større variasjon.

For enhver bedrift, stor eller liten, vil du ha en bunke med forskjellige ideer å velge mellom, fordi det gjør at du mye mer sannsynlig finner de aller beste idéene og løsningene. Og ja; jeg snakker om innovasjon, om det var noen som savnet å høre det tynnslitte ordet enda en gang. Her er et hett tips; vil du være innovativ så trenger du hjerner som tenker ulikt. Da får du innovasjon helt gratis! Har du et innovasjonsbudsjett? Bruk det på å ansette et mangfoldig team! 1+1=3 vet du?

Skulle de angripe fredagspilsen?! Den beste pilsen!

Åste Einn

Tilbake til Payr og turen til Toronto. Jeg hadde tatt min 8 måneder gamle mega babymage på en siste tur før ungen skulle ut. Jeg skulle lære om «diversity». Det var dag én, det var første foredrag, første innsikt. Det ble snakket om verdien av takhøyde på en arbeidsplass og om å være forsiktig med å bestemme for mye rundt hvordan en arbeidsplass skulle være. Å alltid arrangere fredagspils ville utelukke ansatte som ikke drakk alkohol, og de med små barn som måtte hente i barnehagen. På tross av at jeg i det øyeblikket var i begge målgruppene (drakk ikke alkohol og måtte hjem å hente i barnehagen) så kjente jeg meg hissig; skulle de angripe fredagspilsen?! Den beste pilsen!

Jeg husker jeg hadde noen kommentarer om at det måtte være lov å skape en type kultur i en bedrift- og at det måtte være lov å mene noe uten at alt skulle være politisk korrekt. Jeg kjente meg ganske irritert, litt overkjørt og provosert over at jeg ikke bare kunne være meg. Meg var ikke bra nok. Jeg ble presset opp i et hjørne hvor det ble pekt på det som for meg var viktig (fredagspilsen <3) var feil. Jeg følte meg truet.

Dag tre falt mynten ned. Det var dagen jeg forstod. Det var et tett program og jeg vet ikke akkurat hvilket av de mange foredragene, folka vi møtte, de små, men øyeåpnende symbolikken og opplevelsene som gjorde det, men plutselig så jeg verden helt annerledes.

Plutselig så jeg meg selv som en britisk kolonist i ett av Afrikas mange land. I dette fiktive kolonistlivet hadde jeg bodd mye av mitt liv og levd side om side med det innfødte afrikanske folket. Jeg hadde respektert de og betalt de rettferdig lønn, men jeg hadde aldri sett verden med deres øyne. Jeg hadde ikke sett at jeg ikke behandlet dem likt som de hvite kolonistmenneskene. Jeg hadde ikke innsett at mine fordommer mot afrikanere og fordeler for kolonister førte til at de stod på helt ulike trappesatser som igjen førte med seg helt ulike muligheter avhenge av om du var kolonist eller afrikaner. Aldri hadde jeg anerkjent kampene de stod i, fordi jeg ikke kjente på det selv.

Dette fiktive kolonibildet ble åpenbaringen til å forstå hvordan jeg, politisk korrekte, rettferdige, «alle mennesker er like mye verdt»-jeg, måtte innse at jeg hadde ikke sett godt nok etter. Nå så jeg, i Toronto, 2017, at det måtte være vanskelig å starte i ny jobb som transseksuell og ikke vite om du skulle gå på gutte- eller jentedoen. Og med en enkel løsning er doene unisex, så kan du gå hvor du vil (setter du et klistremerke av en flue i doen slipper du sølet fra gutta i tillegg). Og jeg forstod hvor mye bedre vår business ville være klar for å ta verden med et mangfoldig team.

Med aldersvariasjon, kulturmangfold, kjevhendte, seksuelle friker og med ulike religiøse syn ville vi representere en større del av verdens befolkning og dermed lettere bygge tjenester som passet en større del av verdens befolkning. Payr ville bli mer innovative og tjene mer penger (statistisk, altså, har du lest Shifter før, har du lest om krisene til Payr før). Vi ville være bedre rustet!

Jeg forstod også at vi ikke måtte ta bort min elskede fredagspils. Vi måtte bare også lage andre arenaer hvor de som ikke drakk alkohol eller de som måtte løpe hjem hadde sjanse til å delta. Lunsjsamling eller morgensamling. Vi måtte inkludere. Først og fremst bare ta inn mer, legge til rette når det var behov, tenke på andre, vise omsorg. Huske på at en ikke spiser ku, og en annen ikke drikker alkohol. Så kjøp inn noe alkoholfritt til julebordet, og lag pinnekjøtt til hovedrett. Det er ikke verre enn det. Tenk, reflekter, inkluder.

Det er sjeldent det har vært så enkelt å få alle til å mene det samme som meg.

Åste Einn

Når jeg kom hjem samlet jeg lederteamet i Payr og pitchet mangfoldets tydelige tall om økt lønnsomhet og innovasjon. Det er sjeldent det har vært så enkelt å få alle til å mene det samme som meg. I løpet av en måned hadde vi en «diversity-strategi» med tydelige mål på hva vi skulle oppnå og hvordan vi skulle tilpasse rekrutteringsprosessene og miljøet på jobben for å oppnå mer mangfoldighet. Det første jeg gjorde var å kontakte rekrutteringsbyrået og sa de ikke måtte finne folk som var like oss. Glem alt jeg har sagt. Vi vil gjerne ha folk som har gått Birken! Vi trengte folk som hadde gått Birken.

På 1,5 år gikk vi fra en kvinneandel på 32 prosent til 50 prosent. Det var i start-up- (lite kvinner), tech- (lite kvinner) og finansbransjen (lite kvinner). Vi klarte det. Du klarer det. Men du må bestemme deg. Du må bruke tid på å lage en strategi og du må, ikke minst, følge den. Du må slutte å bruke dumme uttrykk som «vi ansetter bare den beste for stillingen» og erstatte det med «vi ansetter den beste for teamet og bedriften». Og du må jobbe aktivt med det. Men jeg lover deg; det er så sjukt mye morsommere å høre om kollegaen din som er midtveis i et arrangert ekteskapsprosess, enn det er å høre om enda en beiset vegg på hytta på Sjusjøen.

I dag har jeg kanskje provosert deg. Neste uke skal jeg gi deg redskapene du trenger for å tjene potensielt mye mer penger til pengebingen din. Da kommer jeg med konkrete råd jeg fikk med meg fra Toronto, og de gjør at du kan få tak i noen av de dritbra «uoppdagede» ressursene som beveger seg i landet før noen andre gjør det. Fordi du fortjener det. Spesielt om du er en hvit middelaldrende-synkende-skip-mann med en softis i hånden. Ellers kan du bare drite i det, mens du observerer hvordan konkurrentene dine som gjør jobben tar mer markedsandeler og får større lønnsomhet, lager innovative løsninger, mens din bedrift kryper sakte inn.