Investorer spår kjempevekst: Wolt og Posten med nye konsepter for levering

I en fersk spørrerunde utført av Shifter blant norske oppstartsinvestorer, ble sømløs levering og logistikk, samt retur av varer, trukket frem som et tydelig vekstområde i årene som kommer.

– De som klarer å knekke den koden, og få det til å bli lønnsomt, vil treffe godt. Det er mange VC-selskaper som spytter penger inn i dette området globalt, og det vil bare fortsette utover i 2021, sa investor Mathilde Tuv Kverneland i Arkwright X denne uken.

Nylig skrev Shifter at kampen om å levere dagligvarer hjem på døra til folk blir stadig hardere. Mens Kolonial.no har festet grepet om ukeshandelen til folk på Østlandet, jakter Foodora og Pickapp kunder i tidsnød.

Samtidig beveger de samme aktørene seg inn i nye vertikaler. Flere snuser nå på detaljhandelen; Foodora leverer blomster og på Kolonial.no kan man fylle handlekurven med småelektronikk fra Clas Ohlson eller sportsutstyr fra Anton Sport.

Nå kaster også Wolt og Posten seg på bølgen, og forsøker å lage digitale kjøpesentre av lokale, fysiske butikker.

En tredje kanal

Den finske budtjenesten Wolt har hittil levert fersk restaurantmat hjem til folk i de største norske byene, innen en time fra bestilling.

Nå vil de gjøre det samme med klær, sko, bøker, og mye annet.

– Vi tror en plattform som Wolt kan gjøre lokale butikker mer konkurransedyktige mot andre nettbutikker, som for eksempel Amazon, sier administrerende direktør Elisabeth Stenersen i Wolt Norge.

Dette kan sees som en tredje kanal for å nå nye kunder, som et tillegg til besøk i butikk og nettbutikk, mener hun.

– Vi trenger ikke store varelager, men henter direkte fra butikken.

Nylig hentet Wolt hele 530 millioner dollar, nær 4,5 milliarder kroner, for å oppfylle ambisjonen. I Norge utvider selskapet denne uken til Bergen, og er dermed til stede i landets fire største byer. Selskapet er så vidt i gang med retail-satsingen, og opplyser at de er i forhandlinger med flere større aktører.

– Sånn jeg ser det nå, er det få som klarer å konkurrere med oss på «on demand delivery». Vi er rigget med 650 aktive bud, som er klare til å plukke opp hva som helst, når som helst, sier Stenersen.

Hun innrømmer at hun i begynnelsen trodde denne tjenesten først og fremst ville være nyttig unntaksvis, når noe manglet akutt.

– Men vi ser at det er en kulturendring. Folk er vant til å få noe når de vil ha det, som med film og musikk. Jeg tenkte på boka nå, og vil lese den nå, ikke om tre dager. Det er en trend som kommer sterkere og sterkere, mener hun.

Mer hjemlevering leverte sterk vekst for Schibsted Vekst

Kampen mot de store

Blant aktørene som på kort tid har fått et vell av logistikkaktører å velge mellom, er den norske reisebutikken Chillout Travel Store. Første butikk ble åpnet i 2007, og selskapet har nå fire lokasjoner i tillegg til nettbutikk. Fjoråret ble selskapets hittil beste, med en omsetning på 42,3 millioner kroner og et resultat på 3,2 millioner kroner.

– Vi startet med krisemøter og permitterte så godt som alle i mars. Men med våren kom også folks trang trang til å komme seg ut på tur. Nettsalget eksploderte og det var bare å brette opp ermene, sier Jarle Moberg, gründer og økonomiansvarlig.

Nå er selskapet i gang med en plan som skal tredoble omsetningen innen 2024. Da spiller netthandel og logistikk en sentral rolle, selv om de fysiske butikkene ifølge Moberg er minst like viktig.

– Vi går bevisst motstrøms og ser at fysiske butikker gir det vi ønsker å tilføre gjestene våre.

For å møte de digitale forventingene, er Chillout i gang med et pilotprosjekt sammen med markedsplassen Amoi, som er initiert og heleid av Posten.

Hittil har Amoi kun tilbudt mat, men satser nå, i likhet med Wolt, på å skape et slags digitalt kjøpesenter bestående av lokale butikker i Oslo.

– En markedsplass der man velger alt man måtte ønske, fra så mange butikker man vil. Og så betaler man én gang, og får varene levert sammen, forklarer den andre medgründeren av Chillout, Fredrik Mørch-Johnsen.

I tillegg vurderer Chillout å bruke tjenesten til å leie ut turutstyr. Dette skal butikken teste i påsken.

– For oss er det viktig at vi klarer å levere Chillout-følelsen i alle ledd. Også gjennom leveringstjenesten. En plattform som Amoi, som har fokus på kvalitet og bærekraft, er derfor viktig for oss.

Kampen om å levere dagligvarer på døren blir stadig hardere. Startup mener de har modellen for lønnsomhet

Rekkevidde

I nettbutikken benytter Chillout Porterbuddy, som siden oppstarten i 2019 har vokst kraftig. I fjor ble selskapet priset til 200 millioner kroner. De tilbyr også samlevering, som gir kundene mulighet til å kjøpe fra flere nettbutikker og få en samlet levering på døren.

– For oss er det viktig å gjøre det enkelt, sier Mørch-Johnsen.

Han mener modellen Wolt ruller ut peker i samme retning, men forteller at de valgte Porterbuddy for rekkevidden som tilbys.

– En utfordring med tjenesten til Wolt er også begrenset volum. Det er også viktig at tjenester som dette ikke spiser opp marginene til butikken, påpeker Mørch-Johnsen.

For å få fart på storsatsingen, har Chillout nå engasjert tidligere Google Norge-sjef Jan Grønbech som digital rådgiver. Reisebutikken skal også gjennomføre en folkefinanseringskampanje via Folkeinvest, med mål om å hente seks millioner kroner.

Usikker på behovet

Mylderet av leveringstjenester er godt nytt for butikker og forbrukere, mener Øystein Nygård. Han er tidligere logistikkekspert i PwC, og nå både engleinvestor og involvert i styret til flere startups, deriblant Boldbooks og Upwave.

Hvorvidt alle de nye tjenestene løser et reelt problem, er han mindre sikker på.

– Hvis jeg skal ha meg et par sokker, har jeg sjeldent akutt behov for det. Om det er 30 minutter eller i morgen, har lite å si, sier Nygård.

Folk flest er tilfreds med å vente i 48 timer hvis de ikke går i butikken selv, tror han.

– Det er ikke lenge siden 3-4 dagers leveringstid var normalen, og nå tenker vi kanskje dagen etter. Det er et stykke igjen til 30 minutter, sier han.

Samtidig understreker Nygård at dette er et lite utforsket marked.

– Dette er nytt, og få vet hvordan det vil treffe Norge. Men jeg er glad jeg ikke er «first mover» i det markedet, sier Nygård og legger til:

– Ikke bare skal det leveres samme time, men behovet må oppstå samme time. Spørsmålet er om man klarer å få en kritisk masse og nok synergier ut av dette. Samkjøring og merutnyttelse av veien, er nøkkelen, sier Nygård.

Han mener de nasjonale leveringstjenestene fyller et langt viktigere behov for butikkene, ved å gi tilgang til et større marked.

– De som bor nær butikken, går innom uansett. Hvis en butikk på Grünerløkka kan selge til noen i Tromsø og Bergen i stedet, er det veldig verdifullt.

– Kan alle disse tjenestene leve side om side?

– På et eller annet tidspunkt blir det noen få som tar markedet. Men når det skjer, er jeg ikke sikker på. Det kan ta lang tid.