Intervjuet 50 gründere: – Vi kan med fordel tørre å snakke mer om ledelse

Agnes Dyvik Clark var i fjor en av stemmene i debatten om sjefsbytter i norske startups, som i en periode var forkledd som «founder mode» vs. «manager mode», også globalt. 

Utgangspunktet hennes var via rollen som forsker ved Universitet i Oslo, der hun i flere år hadde sett nærmere på hvordan gründere kombinerer denne rollen med å være daglig leder. Nå er hun straks i mål med en PhD i entreprenøriell ledelse. 

– Min konklusjon er at for selskapet er det ofte best at gründeren også er leder. 

– Men det er ikke alltid best for de ansatte, sier Dyvik Clark og forklarer snart hvorfor.

For først - hvis minnet er vagt: Y Cominator-gründer Paul Grahams essay om «founder mode», der han hevdet at profesjonelle ledere ødelegger startups, gikk viralt i fjor høst. Også her hjemme ble tematikken aktualisert gjennom Karl Munthe-Kaas' Oda-exit, blant flere som sluttet i løpet av kort tid. Skyfall-profil Jon Kåre Stene var blant dem som tok til orde for at Oda-medgründeren satt på en kompetanse styret burde ha benyttet seg av - i stedet for å bytte ham ut. 

– Noen gründere blir nærmest presset ut av selskapet, uttalte Dyvik Clark i fjor, uavhengig av Oda-gründerens situasjon. 

Hun tok følgelig forskerhatten på - og oppfordret norske gründere til å dele sine historier. 

– Jeg fikk noen henvendelser fra gründere, men veldig få. 

Som tidligere gründer selv, og derfor med en fot i miljøet, kjente hun til mange historier - og hadde håpet å høre fra flere i dette arbeidet. 

– Det var derimot mange investorer som tok kontakt, så jeg fikk høre mye fra investorsiden om dette med gründere i lederrollen, sier hun. 

– Forklarer hvorfor spenningene oppstår

Kort oppsummert er investorene todelte, forteller Dyvik Clark. 

Den ene gruppen, typisk tidligfase-investorer, forventer at en gründer blir i selskapet til en exit. Den andre halvparten, gjerne de som kommer inn senere, mener det er en helt naturlig syklus at gründeren byttes ut på et tidspunkt. 

– Refleksjonen min etter disse intervjuene, er at hvis gründeren sitter som daglig leder, så er det ofte det beste for selskapet, gjentar hun. 

– Men internt kan det likevel føles tryggere for styret eller investorer å få inn en «profesjonell» daglig leder, altså en med bransje- eller ledererfaring.

Dyvik Clark viser til at gründere ofte er de som er best på kreativ problemløsning, og de kan på den måten dra selskapet gjennom krise etter krise. En mer profesjonell leder kan på den andre siden være flinkere til å stramme inn, kutte kostnader og optimalisere driften, forteller hun. 

– Det ene utelukker ikke det andre, men det forklarer hvorfor spenningene oppstår, sier Dyvik Clark og utdyper:

– Når et selskap vokser, trenger man spesialister, folk med «corporate»-bakgrunn, som er vant til tradisjonell ledelse. Hvis gründeren ikke tar den lederrollen, må noen andre i teamet kompensere. 

– Hvis ikke, kan misnøye og konflikter oppstå, sier hun. 

– Fascinerende

Dyvik Clark har også sett hvordan ansatte, som er vant til struktur, kan møte veggen i scaleups som fortsatt er kaotiske og gründerdrevet. 

– Når de to kulturene møtes, og uten en tydelig lederrolle, kan misnøye og konflikter oppstå, sier hun. 

Mange scaleups kunne ifølge Dyvik Clark hatt lavere «turnover» hvis gründere hadde vært mer bevisste på lederrollen. 

– Men i praksis prioriteres ikke dette, sier hun og fortsetter: 

– De vil heller bruke tid på for eksempel produkt, forretningsmodell og kapitalinnhenting enn å tenke på egen lederutvikling.

Forskeren mener norske gründere i så måte er fanget av janteloven. 

Blant de 50 gründere i scaleups hun intervjuet, herunder selskaper med 50 ansatte og oppover, var det nemlig ingen som så på seg selv som en leder. 

– Da jeg spurte «er du gründer eller leder», svarte mange at de var en gründer, og at de «ikke tenkte så mye på ledelse.» Det synes jeg er fascinerende, for med 50 eller 100 ansatte er du leder, uansett hva du kaller deg, sier Dyvik Clark og legger til:  

– Det kan kanskje høres ydmykt ut, å kalle seg gründer fremfor leder, men vi kan med fordel tørre å snakke mer om ledelse, slår hun fast. 

– Veldig sort-hvitt og satt på spissen

Dyvik Clark understreker at hun i oppgaven ikke har målt effekter kvantitativt, men kjørt kvalitative intervjuer, og innsikten har først og fremst gjort henne mer bevisst på hvordan gründere og selskaper fungerer. 

– «Founder mode»-debatten ble litt hypet opp. Det ble veldig sort-hvitt og satt på spissen, men for meg var debatten en perfekt måte å snakke om entreprenøriell ledelse på, forskjellen mellom «corporate»-ledelse og gründere i lederrollen, sier hun og legger til:

– I Norge ser vi også at de fleste gründere trapper ned frivillig. De blir sjelden kastet ut, slik man kan få inntrykk av. De få casene vi vet ikke var frivillige, er mer unntak enn regelen i Norge.

Forskeren er i dag nyansatt forretningsutvikler i Reodor Studios - og prosjektleder for to nye akseleratorer, sammen med Nassir Achour og Hallgeir Knutsen.

Et av programmene er rettet mot kreativ næring, og på spørsmål om hvordan Dyvik Clark skal dra nytte av innsikten fra egen PhD her, svarer hun: 

– Mange av disse ser på seg selv som kunstnere, ikke gründere. De er først og fremst opptatt av det de skaper, ikke nødvendigvis det kommersielle. Derfor stopper veksten ofte uten en medgründer som er kommersielt drevet. Balansen mellom å lage det perfekte produktet og å ta det ut i markedet, er avgjørende.

Dyvik Clark viser til svenskene, som hun mener har vært flinke til å få til et møte mellom kreativitet og kommersialisering. 

– Spotify er et godt eksempel. Teknologer og musikkfolk som lagde noe perfekt, kombinert med kommersielle krefter som tok det ut i verden. Den kombinasjonen er gull.

Flere saker om tematikken: 

Styret valgte arvtaker da gründeren skulle byttes ut

Investor om sjefsbytter i startups: – Undervurderer verdien av å ha gründeren på topp lenge

Seriegründer ut mot inkompetente startup-investorer

Viral advarsel: Profesjonelle ledere ødelegger startups

Derfor trer gründerne ut av sjefsstolen nå