I 2002 startet klyngeprogrammene - der bedrifter innenfor samme bransje kan lære av hverandre og spille på lag, for å vokse seg sterkere. I løpet av 22 år har det vært totalt hundre klynger. (Se fakta for mer detaljer.) 

En fersk rapport viser at klyngeprogrammet har stort forbedringspotensial når det gjelder å styrke bedriftene sine internasjonale muskler.  

Klyngeprogrammet til Innovasjon Norge og samarbeidsaktører er nå i endring, men endringene er ikke klare ennå. 

Menon Economics har evaluert 19 klynger fra 2020 til 2023 på oppdrag fra Innovasjon Norge. 17 av de 19 klyngene er fortsatt aktive, der deler av støtten fra Innovasjon Norge er erstattet med andre inntektskilder. 

Innovasjon Norge beskriver at klyngeprogrammet skal «bidra til verdiskaping i norsk næringsliv gjennom å utløse, forsterke og gjennomføre samarbeidsbasert utvikling». 

Programmet har tre formål: 

• Øke innovasjonsevnen og verdiskapingen i bedriftene som deltar i klyngesamarbeidet
• Forsterke klyngenes rolle som tilrettelegger for fornyelse og vekst i norsk næringsliv 
• Øke klyngenes bidrag til å utvikle attraktive innovasjonssystemer regionalt og nasjonalt 

Gjennom arbeidet med evalueringsrapporten har Menon Economics gjennomført spørreundersøkelse blant 701 respondenter i klyngene og brukt samlet data om klyngene. 

I evalueringen blir det gjennomgått hvordan klyngene jobber med å skape internasjonale nettverk for norske bedrifter. Det trekkes frem at særlig NCE-klynger skal jobbe med dette, under satsingsområdet «Målrettet internasjonalisering».

Medlemmene i klyngene er blitt spurt om klyngemedlemskapet har ført til at de har fått internasjonale relasjoner de ellers ikke ville fått. 

Seks av ti svarer negativt 

For de 19 klyngene samlet svarer bare 37 prosent seg helt eller delvis enig i dette. Over 60 prosent rapporterer dermed at de ikke har fått internasjonale relasjoner gjennom arbeidet til klyngeprogrammet. 

«Internasjonalisering er totalt sett det området hvor vi gjennomgående ser få og svake resultater hos klyngene», står det i evalueringsrapporten. 

Videre utdypes dette: «I de fleste tilfeller er det helt naturlige årsaker til dette gitt klyngenes synergier og organisering, men dersom klyngeprogrammet skal brukes til å øke internasjonaliseringen av norsk næringsliv kan det være hensiktsmessig at programmet justeres og klyngene selekteres annerledes enn i dag.»

En annen måte å jobbe med en internasjonalisering på, foreslås også: 

«Alternativt kan man stimulere til felles internasjonaliseringsaktiviteter mellom klyngene. Dette gjøres i begrenset grad i dag gjennom Innovasjon Norges HPO-program, hvor klyngene kan gå sammen om felles målrettede eksportoppdrag.»

Bedre enn de andre 

Det finnes også noen som går foran her og har bedre resultater. Best i klassen er NCE Norway Health tech, der rapporterer 68 prosent at de har fått internasjonale relasjoner gjennom klyngen. I NCE Media er tallet 59 prosent, hos Energy Valley 54 prosent og hos NCE Tourism 45 prosent. 

I rapporten blir det påpekt at NCE-klyngene i større grad har lagt til rette for internasjonale relasjoner og nettverk sammenlignet med Arena-klynger. 

– Det er svært gledelig at så mange av våre medlemmer sier at det å være en del av klyngen har ført til internasjonale relasjoner, sier Helge O. Svela, leder for Medieklyngen.

– Samtidig er det ikke overraskende, da nettopp relasjonsbygging, internasjonal synliggjøring og teknologieksport var blant grunntakene da klyngen vår ble opprettet i 2010. For medieteknologiselskapene i klyngen er det selvsagt avgjørende å kunne selge produkter og tjenester til kunder utenfor Norge, i et svært krevende internasjonalt marked, sier Svela. 

– Ikke et krav 

– Internasjonalisering er viktig for Norge og for Innovasjon Norge, men det er ikke satt som krav at en klynge må jobbe med internasjonalisering, sier Anders Andreassen, spesialrådgiver i Innovasjon Norge. 

Han forteller at internasjonalisering er «skissert som et av flere arbeidsområder som man mener klynger kan gi nytteverdi for sine medlemmer». 

– Målene som settes for klyngene bør styres etter hva medlemsbedriftene anser som viktig og nyttig for deres eget arbeid. Dermed kan internasjonalisering være fremtredende i enkelte klynger, mens i andre klynger kan internasjonaliseringsaktiviteter få lite oppmerksomhet.

Han trekker frem helseklyngene. 

– Helseklyngene er et godt eksempel hvor klyngene har samlet seg rundt felles internasjonaliseringsarbeid. Ettersom internasjonaliseringsaktiviteter ofte treffer et utvalg av bedrifter i en klynge ser vi at dette er et område som egner seg godt for samarbeid på tvers av klynger og i samarbeid med Innovasjon Norge og resten av Team Norway. 

– Undersøkelsen sier ikke noe om kvaliteten på internasjonaliseringsarbeidet til klyngene, så det blir kanskje feil å si at klyngene skårer dårlig. Dette er et viktig poeng for Innovasjon Norge å få fram, sier Andreassen. 

Saken ble oppdatert med det siste sitatet 20.februar klokken 15.