«NorskGPT» blir Norges første komersielle språklæringsmodell

– Vi bruker det vi har lært fra å jobbe med artister som Girl in Red, Aurora, Sigrid og andre store, til å løfte nye «up and coming»-artister, sier gründer i Vier.live, Haakon Mathisen.

Pandemien førte til en brå stans for konsertvirksomheten under nedstengingen – som strupet en viktig inntektskilde for mange artister. 

Det fikk Mathisen, sammen med medgründer Jon Tore Hastad, til å handle raskt. Allerede innen april 2020, en måned etter nedstengingen, lanserte de plattformen som tilbyr digital konsert-strømming.

På kort tid kastet flere store stjerner seg på plattformen for å holde digitale konserter – som førte til en stor oppstarts-boost for selskapet.

Tre år etter er de plukket ut til å delta i Startuplab og DNBs akseleratorprogram, og sikter mot stjernene i USA og Storbritannia. 

– En etablert kunstform

Mathisen er opptatt av å forklare at Vier.live er mer enn bare en plattform for strømming av konserter på nett:

– For artistene er vi et verktøy for å bygge identitet og fan-base, mens for fansen er vi en plattform der de kan oppdage ny musikk, sier han. 

På Vier.live kan man kjøpe billetter og se direktesendte konserter, men i et litt annet format. Under selve strømmingen kan man også delta i et slags online-arrangement, der man kan chatte med artistene og de andre som deltar.

I tillegg får artistene veiledning av Vier.live-teamet, som har bakgrunn fra film-, musikk- og regissør-bransjen, om hvilke visuelle virkemidler de kan bruke for å få frem det uttrykket de ønsker å oppå. 

Mathisen mener dette har bidratt til at konsert-startupen har klart å opprettholde aktiviteten etter at samfunnet åpnet igjen:

– I starten jobbet vi beinhardt med å lære folk at man må betale for å se på live-sendinger på nett. Det som er gøy å se nå er at dette har blitt en etablert selvfølge, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, sier han og fortsetter: 

– Livestream har blitt etablert som en egen kunstform, og har vist seg å være et utrolig kraftig verktøy for å bygge sterke intime bånd mellom fans og artister. 

Det er tydelig at Mathisen selv har en dyp lidenskap for musikk og musikkformidling. Han har nemlig bakgrunn fra både film- og musikkbransjen, og har spilt fiolin siden han var syv år. 

Jakter artister

Vier.live fikk altså raskt kunder under pandemien, og i 2020 genererte selskapet inntekter på over 6,8 millioner kroner. 

Etter pandemien har inntektene likevel falt en del, og i 2022 fikk de inn rett under 1,7 millioner.

Mathisen forklarer inntektsnedgangen med at de i fjor valgte å omstrukturere selskapet ved å kun satse på musikken. Tidligere har de nemlig tatt på annet inntektsgivende arbeid, som konferanse-oppdrag. Ved å kun satse på musikken har de dermed valgt å droppe disse: 

–  Man må ofre noe på kort sikt, for å oppnå til suksess, forklarer Mathisen. 

I følge Finansavisen hentet selskapet 3,5 millioner kroner fra en håndfull engleinvestorer i fjor, for å satse videre internasjonalt. Mathisen forteller at de etter dette har staket ut en klarere retning for hva Vier.live er, og relanserte plattformen med kun musikk for rundt et halvt år siden. 

– Fra vi slapp plattformen slik den er nå for et halvt år siden med først null brukere, har vi vokst super raskt, med omtrent ti prosent hver uke. Nå er det godt over 150 artister som bruker plattformen.

Før året er omme, forventer de å ha 250 aktive artister.

Med på laget har han blant annet talentspeideren Danny Jr. Roberts som jobber med å finne nye artister fra Storbritannia for Vier.live. Han oppdaget selv Aurora i sin tid. 

– Et større problem

En annen faktor som ifølge Mathisen opprettholder Vier.lives relevans, handler om at han tror det å jakte lyttere på Spotify ikke lenger er like viktig for artister med voksende popularitet. 

Dette er de nye gründerne som skal få fart fra Norges heteste akselerator - og noen kommer for andre gang

– Vi hoppet inn i Vier.live for å løse et problem som oppsto da artister skulle fortsette å tjene penger selv om samfunnet stengte ned. Vi så raskt at de fleste uansett ikke tjener penger gjennom Spotify. Jeg trodde det var et «korona-problem», men fant ut at det gjennomsyrer hele musikkbransjen, forklarer han og legger til:

– Man tjener altså ikke penger på Spotify-lyttertall før man omtrent er like stor som Rihanna. Og det er ikke artistenes feil.

Han påpeker også at det kan være utfordrende for nyere artister å generere inntekt fra vanlige konserter.

Derfor mener han at musikkindustrien nå står overfor en betydelig endring, der digital og direkte strømming av konserter representerer en ny plattform der artister og fans kan samles, samtidig som artistene kan tjene penger.

 – Hvilken sending har hatt flest deltakere? 

– Vi hadde over 5500 som så på DDEs julemusikal, og 7000 som så Amnestys «Black lives matter»-sending. Det var ganske tidlig under pandemien, svarer Mathisen. 

Sikter internasjonalt

Fremover retter de blikket mer mot internasjonale markeder, og ifølge Mathisen kommer de fleste av plattformens brukere fra Storbritannia og USA.

–  Det er der vi har mest «traction» (fremgang). Jeg ser på oss som et internasjonalt selskap med et produkt som må ut av Norge. 

Selv om de har hatt samarbeid med store navn, ønsker de nå å bygge opp den type artister som Mathisen kaller «emerging» eller «up and coming» (ferske og voksende). 

Derfor planlegger de å ansette en ny talentspeider som skal samarbeide med Roberts for å finne artister i nettopp USA og Storbritannia.

– Har dere kjente artister på investorsiden også?

– Managementet til Frida Ånnevik er investor. Det å få artister med som investorer er en av de tingene vi også ønsker. Mest fordi det kjennes riktig, svarer han. 

Planen i neste omgang er dermed å finne internasjonale investorer.  

– Rett og slett fordi det er det markedet vi skal ta, sier Mathisen. 

De er Norges 26 største engleinvestorer - dette investerer de i nå