I desember sendte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) et brev, unntatt offentlighet, til drosjeutvalget under tittelen «presisering av mandat». Der skriver han blant annet at han har fått med seg at majoriteten i utvalget ikke ønsker at taxier skal være tilknyttet en sentral, men at de likevel bør ta en ny vurdering på det punktet.

Det samme gjelder regelen om at taxier kun må forholde seg til én sentral og hvorvidt antallet taxier skal begrenses fylkesmessig. Alle forslagene vil skape store problemer for plattformselskaper som Bolt, Uber og Yango. 

Denne formen for «påvirkning» har fått et av medlemmene i utvalget til å reagere.

– Det har vært mye presisering av mandat i denne prosessen, ikke bare fra samferdselsministeren, men også fra Stortinget. Resultatet er at det er forvirrende å sitte i utvalget, sier Nils Ola Widme - utvalgsmedlem og næringspolitisk direktør i Abelia. 

Ny plikt om taxisentral skaper trøbbel for plattformselskaper

Abelia representerer plattformselskapene, men også Norgestaxi som blir sett på som en mer tradisjonell aktør i taxinæringen. 

Etter at de app-baserte taxiutfordrere som Bolt og Uber kom til Norge har det vært steile fronter mellom de og de etablerte aktørene i bransjen.

– Jeg vil ha mest mulig teknologinøytrale og digitale løsninger som gir størst mulig frihet for aktører som vil utvikle nye transportmåter, sier Widme som stiller seg spørrende til hvorfor ministeren har opprettet et utvalg, hvis politikerne allerede har planen klar.

– Her har man en tydelig agenda på hvor man vil, da trenger man ikke et utvalg. Når man setter sammen folk med kompetanse, gjør man det for å skape løsninger. Her er det tydelig at politikerne - særlig på Stortinget - har bestemt seg på forhånd, mener Widme.

Til tross for at han er misfornøyd med den politiske innblandingen i det som skal være en fri og faglig prosess, er Widme tydelig på å rose både utvalgslederen og de andre medlemmene. Han mener de har håndtert prosessen veldig profesjonelt, til tross for at mandatet har blitt endret flere ganger.

– Jeg har sittet i utvalg, organisert utvalg og jobbet i departementer, men har ikke opplevd dette før. Det hender at mandatet blir endret etter regjeringsskifte, men her er det samme minister, regjering og stortingsflertall som styrer mandatet i sin retning.

Gründer og CTO bytter til konsulentfirma med 4-dagers uke

Drosjeutvalget skal komme med sine konklusjoner før sommeren. Likevel vedtok Stortinget nylig at alle som har taxiløyve må være tilknyttet en sentral. Selv om Stortinget har rett til å vedta lover når de selv vil, reagerer Widme på rekkefølgen ting gjøres i. 

– Når de nedsetter et offentlig utvalg burde de vise alle som tilhører bransjen den respekten og vente på den faglige analysen, og så ta en avgjørelsene etterpå. Drosjeutvalget blir en styrt prosess, istedenfor en faglig diskusjon, mener han.

Ikke uvanlig, hevder statssekretær

Selv om brevet kom fra samferdselsministeren, er det statssekretæren hans, Tom Kalsås, som svarer på kritikken fra Widme. 

– Stortinget kom i 2023 med anmodningsvedtak der de ba regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen, sier Kalsås. 

– For å følge opp dette vedtaket fra Stortinget var det naturlig å be utvalget se på mulige løsninger for å følge opp vedtaket, da de allerede var satt ned for å vurdere drosjenæringen. Utvalget foreslo i sin NOU delutredning I, at det var hensiktsmessig med en sentraltilknytningsplikt, noe som Stortinget har fulgt opp, forklarer han. 

Han hevder det ikke er uvanlig at en minister ber et utvalg vurdere det han kaller «tilleggsproblemstillinger» som ikke var nevnt i det opprinnelige mandatet. 

Så blir spørsmålet hvorvidt en såpass sentral del av drosjereguleringen kan kalles et «tillegg» når den opprinnelige oppgaven er å vurdere drosjenæringen i et helhetlig perspektiv.