Mange norske IT-selskaper bruker ukrainske utviklere. Landet har en lang tradisjon for å vektlegge matematikk og andre «harde» fag som har gitt dem et godt grunnlag for å produsere gode kodere i dag.

Tieto Evry har ifølge Dagens Næringsliv rundt 2000 ansatte i Ukraina. Eksport av It-tjenester har økt fra to milliarder dollar i 2016 til nesten 7 milliarder dollar i 2021.

Andrew Burak er gründer og daglig leder i programvareselskapet Relevant. Flere norske teknologistartups står på kundelisten, inkludert Airthings, Svenn og Sensor Innovation.

Da Shifter sist gjestet Ukraina i 2019 fortalte Burak at han sa ja til alle forespørsler fra Norge.

Han tenker at den nåværende situasjonen er en krig, men en hybrid variant som foregår digitalt og diplomatisk.

– Jeg tviler på at det vil komme et fullskala angrep, det vil bli for kostbart for Russland. Våre styrker er både store nok og sterke nok til å forsvare Ukraina, og ingen her tviler på det. Dessuten har vi støtten fra et stort antall land fra den siviliserte verden. Men jeg er jo bekymret for at vi aldri kan være 100 prosent sikre på hvordan ting vil utvikle seg, sier han til Shifter.

– Lever folk som vanlig nå for tiden?

– På tross av at situasjonen synes å eskalere i media hver eneste dag, så lever alle i Ukraina vanlige liv. Folk går på jobb, feirer bursdager, bygger planer for for fremtiden.

– Hva sier folkene i dine kretser om situasjonen?

Ukraina har vært i krig med Russland i åtte år siden invasjonen av Donbas og ankerteringen av Krim-halvøya. Dessverre er ukrainere blitt vant til det faktum at russiske styrker konstant nærmer seg grensen og gjennomfører «øvelser». Folk er nok redde, men får ikke panikk. Alle følger med på situasjonen og planlegger for hva de skal gjøre hvis det blir krig.

– Hva forventer folk at kommer til å skje?

– Ingen vet helt sikkert, men alle er forberedt på det verste. Lokale myndigheter tilbyr medisinsk og militær krisetrening. Folk må vite hva de skal gjøre hvis det ender med invasjon.

– Har du hørt om noen som planlegger å flytte?

– De fleste bedrifter har allerede skapt kontinuitetsplaner i tilfelle det inntreffer unntakstilstand. Noen av selskapene har lagt planer for å relokalisere til Polen, Kypros eller vestlige deler av Ukraina, siden disse områdene ligger 800 km fra grensen mot Russland.

Bjarne K. Lie i Verdane har fulgt Ukraina fra sidenlinjen siden han bodde der på 90-tallet

Lenge før Bjarne K. Lie ble en av Nordens mest innflytelsesrike investorer som managing partner i Verdane med en forvaltningskapital på 35 milliarder kroner, var han politisk risikoanalytiker i oljebransjen i London. Det bidro til at han endte opp som en av svært få nordmenn i Ukraina på midten av nittitallet.

Etter at Sovjetunionen fant olje i Sibir ble det langt på vei slutt på å investere i de mer modne oljeområdene i øst-Europa. Det var mindre felt, og ikke minst var de for nære vesten. Etter Sovjetunionens fall ønsket flere av de tidligere sovjetrepublikkene, inkludert Ukraina, å tiltrekke seg vestlig kapital og teknologi for å revitalisere sin produksjon.

Slik han kjenner Ukraina fra tiden der var det et land med store sosiale problemer og utstrakt korrupsjon. Skulle man få varer inn i landet, måtte man gjerne kjøpe noe helt annet fra en «bror» av en maktperson eller noe tilsvarende. Dette gjorde det svært utfordrende å operere for vestlige selskaper med nulltoleranse for korrupsjon, og mange trakk seg etterhvert ut.

– Mye har blitt bedre de siste tiårene, men jeg opplever Ukraina som et land hvor mye gammel ukultur fortsatt «sitter i veggene» – Ukraina fremstår i dag som er land med et bra folk som er blitt sviktet av lederne sine, sier Lie til Shifter.

Putin som uforutsigbar motpart

Historikeren følger fortsatt utviklingen i landet med spenning, spesielt i det siste.

– Jeg synes jo utviklingen der er skummel. Det tror jeg alle gjør, sier han.

Lie er klar på at enhver tradisjonell geopolitisk analyse av stormaktsspillet som foregår peker på at Vladimir Putin og Russland ikke burde invadere nabolandet. Russerne har for mye å tape og for lite å vinne på en stor konflikt.

– Men tradisjonell analyse gir nok ikke hele svaret i denne situasjonen. Det er mange elementer som ikke er rasjonelle her, sier Lie. – Putin er en uforutsigbar motpart.

Han har en viss forståelse for at russerne forsøker å presse Vesten til forhandlingsbordet for å sikre seg en slags buffersone rundt egne grenser mot NATO-land.

Bundet av geografi

Lie viser til en bok av Tim Marshall som viser hvordan alle nasjonale ledere i varierende grad er bundet av landets geografi. I «Prisoners of Geography: Ten maps that tell you everything you need to know about global politics» fra 2015 tegner han blant annet opp hvordan russisk annektering av Krim-halvøya måtte bli reaksjonen på et stadig mer vestvendt Ukraina.

– Personlig mener jeg nok at har NATO presset på litt for hardt østover i tiden etter Sovjetunionens fall. Russland har legitime sikkerhetsinteresser. Ikke glem at den russiske eliten er fullt klar over at store landområder som buffersone var helt avgjørende for at Russland kunne stå imot to tidligere invasjoner fra vest, nemlig Napoleon og Hitler. På den annen side kan ikke egentlig Nato gi russerne det de kanskje aller mest ønsker seg, nemlig veto mot at Ukraina blir med i alliansen, sier Lie.

Mandag sendte Russlands utenriksminister signaler om mulig nedtrapping. Samtidig svekket oljeprisen seg flere prosentpoeng tirsdag, et mulig tegn på at oljemarkedet ikke har like stor tro på krig som tidligere.