hav

Han vil gjøre fiskeavfall til  sminke: 
– Potensialet er enormt

Havdis er på rekordtid blitt en startup-snakkis, ikke bare på Vestlandet. Fiskersønnen får nå henvendelser fra internasjonale kosmetikkaktører.

CEO Andreas Lyhammer er selv fisker, student og gründer, og er en av fire aktører bak Havdis AS. - Vi har fått mange tilbud om samarbeid allerede, sier han.
Publisert Sist oppdatert

Fiskeavfall er generelt ikke veldig ettertraktet, og her i landet går det som oftest rett i en slamtank. I Bergen tror imidlertid et nystartet bioteknologiselskap at biprodukter fra ren norsk torsk og laks kan bli et svært verdifullt råstoff.

Administrerende direktør Andreas Lyhammer i Havdis AS forklarer at delene av fisken som i dag er minst utnyttet, kan ha det største potensialet, både for kosmetikk og medisinsk bruk.

Fiskeavfall er generelt ikke veldig ettertraktet, og her i landet går det som oftest rett i en slamtank. I Bergen tror imidlertid et nystartet bioteknologiselskap at biprodukter fra ren norsk torsk og laks kan bli et svært verdifullt råstoff.

Administrerende direktør Andreas Lyhammer i Havdis AS forklarer at delene av fisken som i dag er minst utnyttet, kan ha det største potensialet, både for kosmetikk og medisinsk bruk.

– Derfor opplever vi nå sterk internasjonal interesse fra kosmetikkaktører, forteller han.

Hack ble til selskap

Havdis ble etablert etter et fruktbart gruppearbeid under Arctic Biohack i Bergen i slutten av mai i år. 

Der fikk eksperter, forskere og gründere fra hele Norden i oppgave å utforske hvordan torsk kunne ses som mer enn bare fiskepinner og fileter, men som en hel verdikjede og dermed en mer miljøvennlig og lønnsom ressurs.

For fire av deltakerne ble workshop’en i Bergen en ekte aha-opplevelse. Fiskersønn, student og gründer Andreas Lyhammer fra Ølve i Hardanger møtte Benedek Regöczi fra Ungarn, ekspert på innovasjon i bruk av fisk. Med på laget var også Josué Kongolo fra Kongo, sivilingeniørstudent i akvakultur og webutvikler, og Dr. Lalit Rane fra India, forsker i biomedisinske fag med ekspertise i kreftforskning, immunologi og bioteknologiske anvendelser.

Sammen innså de at fisken rommer et enormt, uutnyttet potensial. Forskning viser at fisken er full av stoffer som også menneskekroppen er full av, og som kan brukes både i medisin, andre helseprodukter og kosmetikk. 

Alt for mye går rett i sjøen

Samtidig så gruppen at store deler av fisken i dag ikke blir utnyttet. De skjønte at en ny og innovativ løsning for fiskeavfall kunne skape bærekraftig verdiskaping fra sør til nord.- Vi så potensialet i den enorme mengden biomasse som i dag blir oversett, sier Lyhammer.

Ifølge World Economic Forum sin rapport “Investigating Global Aquatic Food Loss and Waste” (2024), gikk det i 2021 tapt omtrent 23,8 millioner tonn mat fra havet globalt.

– Havdis skal bidra til å gjøre et miljøproblem om til lønnsom forretning, sier Regöczi. Han forteller at det allerede finnes flere inspirerende eksempler i Norden på hvordan ulike deler av fisken kan utnyttes gjennom innovasjon. 

Ett av dem finnes på Island, der forskningsprogrammet «100% Fish» har gjort banebrytende arbeid. 

– Vi lar oss inspirere av dette, og ønsker å bidra til å skape mer verdi fra hver enkelt fisk.

Stoff til kremer og salver

I kjernen av Havdis’ misjon ligger målet om å benytte en biomodell som gir null avfall. Selskapet ønsker å endre nordisk fiskeri og havbruk til verdikjeder som utnytter hele potensialet i bærekraftig, fiskebasert innovasjon.- Havdis er et eksempel på hvordan vi kan skape positiv miljøpåvirkning samtidig som vi bygger økonomisk og samfunnsmessig verdi, sier Regöczi.

Havdis planlegger først å fokusere på kosmetikkindustrien, som i økende grad etterspør bærekraftige og naturlige ingredienser.

– Vi vet at etterspørselen etter bioaktive stoffer som brukes i kremer og salver er stor, og at disse forbindelsene er spesielt rene og veldokumenterte i norsk fisk, forklarer Regöczi.

Et svært nyttig nukleotid

Selskapets hovedprodukt akkurat nå er PDRN (polydeoksyribonukleotid) – en DNA-basert forbindelse som kan utvinnes fra fiskemelke og benyttes i hudbehandling. Samtidig har forbindelsen antioksidant-egenskaper som bekjemper oksidativt stress. Den kan også brukes mot betennelser, og redusere hudirritasjon og fremme cellenes helse.PDRN kan også stimulere dannelsen av nye blodårer. Det kan forbedre sirkulasjonen og næringstilførselen til huden, og bidra til bedre struktur og elastisitet i hudlaget.

Ifølge Lyhammer har Havdis startet med den «lavthengende frukten». Men selskapet har flere ideer og ambisiøse planer for videre utvikling av produkter basert på råstoff fra fiskeri og havbruk.

Blant dem er collagen: En gruppe proteiner som er spesielt egnet til å reparere og styrke huden. 

Og peptider, kjeder av aminosyrer som finnes i alle levende organismer, og som har viktige funksjoner i cellen. Disse kan også brukes i hudpleie.  

Omfangsrik heiagjeng

Havdis AS ble registrert i august, og fikk raskt støtte fra blant andre VIS innovasjon, 70 Blå, Universitetet i Bergen, Høyskolen Kristiania, Innovasjon Norge, Iceland Ocean Cluster. 

Selskapet deltar allerede i høstens kull på Gründer Academy på VIS i Bergen, hvor selskapet har kontorplass.

Flere aktører innen akvakultur og bioteknologi har allerede uttrykt ønske om å bidra i prosjektet. – Vi har fått mange positive tilbakemeldinger og tilbud om samarbeid allerede, forteller Lyhammer.

Må lage ny verdikjede 

Selv om farten er stor fra start, er det mye som skal på plass. Lyhammer og selskapet jobber nå mot de neste stegene de kommende månedene. Regöczi forteller at råstoff finnes i enorme mengder, noe som gir et godt grunnlag for å drive forretning. Samtidig er produktene ettertraktet på internasjonale markeder.

– Det finnes ingen ferdige modeller. Så vi må skape en helt ny verdikjede, fra logistikk til produksjon til markedsføring og salg, sier han.

Selskapet bekrefter også at det allerede finnes interesse fra potensielle investorer.

- I denne fasen ønsker vi investorer som er like opptatt av problemet vi prøver å løse, som av produktene vi utvikler, sier Regöczi.

- Det handler ikke bare om kapital, men om verdiene og ressursene investorene kan tilføre, avslutter han.