Businessråd og personlige råd. Ludensos Eirik Wahlstrøm (t.v.) opplever at han kan si det meste til Rolf Assev, på "walk and talk"-møtene de har hatt fra StartupLab.

Han har hatt tusenvis av gründermøter, men først da pandemi og hjerneslag tvang ham mer ut på tur, ble samtalene helt ærlige

En del ting snakker man bare ikke om i et klamt møterom. Rolf Assev opplever at gründerne åpner seg på en helt annen måte når han tar de med ut på tur.

Publisert

– Vi har samtaler om ledelse, ensomhet og andre frustrasjoner. Det blir en helt annen dialog, med 100 prosent fokus på gründerne og de utfordringene de står overfor. Og så passer det bedre for en slagpasient å bevege seg ute i frisk luft i stedet for å sitte inne, sier Rolf Assev, partner i StartupLab.

Det er en av disse krystallklare vårdagene, fortsatt et kjølig trekk i lufta, kaldt i skyggen, men ute i sola varmer det på bleke hjemmekontorfjes. Rolf og gründer Eirik Wahlstrøm i Ludenso er på et av sine mange gåmøter på gresslettene og småveiene rundt Blindern og Forskningsparken i Oslo.

Rolf har lenge vært en av rådgiverne til Ludenso, et av veteranselskapene på StartupLab. Edtech-bedriften er en avlegger av det som opprinnelig var bare Moviemask AS. Gründerne gikk fra å lage underholdende filmbriller for mobil til å bli en læringsplattform for bruk av 3D og AR i skolen. Pandemien er ikke den eneste grunnen til at møtene det siste året har foregått utelukkende utendørs, riktignok alltid med en snartur innomhus nærbutikken for å kjøpe en is.

– Den uformelle tonen og temaene man kommer inn på, gjør at samtalene blir mye dypere og jeg får mye mer ut av det enn hvis vi skulle vært i et møterom, sier Eirik Wahlstrøm.

Hjerneslag og pandemi

Rolf Assev fikk livet snudd på hodet da han fikk et alvorlig hjerneslag for halvannet år siden. I Shifter fortalte han historien om hvordan han kom tilbake til en annerledes verden, der koronapandemien hadde skapt store endringer i samfunnet.

Tidligere hadde han ofte vært overalt både mentalt og fysisk, alltid med mange baller i luften. På opptreningen på Sunnås sykehus fant den travle startup-nestoren en uvant ro da han gikk morgenturer med de andre pasientene. Både sykdommen og viruset har gjort ham til en nyfrelst «walk and talk»-evangelist. Nå nyter han å ta alle møter gående utendørs – uforstyrret, med mobilen på lydløs.

– I gamle dager hadde vi alle våre møter rundt et bord, med en summende projektor som tok alt fokus – alle med PC slått opp og mobilen i hånden. Vi mente vi var effektive, der vi multitasket med å svare på mail og sende sms samtidig som vi prøvde å diskutere strategiske utfordringer med gründerne. Covid har tvunget oss ut av møterommene, sier en fornøyd Rolf Assev, og er overbevist om at han har hatt noen av sine beste workshops når han har vært ute på tur.

Walk the Kahoot

Johan Brand fra Kahoot, Entrepreneurship og We Are Human er en svoren gåmøte-tilhenger. Brand har brukt gåmøter lenge før det ble populært under pandemien. Da han bygget opp Kahoot, tok han alle ansettelsesmøter som en gåtur i området rundt selskapets kontor i Øst-London. Ja, noen ganger tok han hele selskapet med ut på vandring.

– Man får tid til å la stillheten være der mellom spørsmål og svar, det blir ikke bare samtaler, men også observasjon. Man kommer mye tettere på individet, og lærer mer om de mellom-menneskelige tingene som virkelig betyr noe når man skal jobbe tett sammen, sier Brand.

Ikke bare gåturer, men også seilturer har vært et verktøy. Brand sa til alle nyansatte, uansett hvor de var i verden, at de måtte komme å seile med ham innen tre måneder etter oppstartsdato.

– Legger man en agenda for møtet?

– Det er jo viktig med fokus på hva man skal få ut av møtet og hva neste steg skal være, men gåmøter er ikke agendamøter. Jeg går riktignok inn i turen med klare mål om hva jeg ønsker at vi sitter igjen med, men styrer det i øyeblikket. Jeg prøver å finne den personlige dimensjonen i business-praten, sier Brand.

Han presiserer at det er viktig å ha lave ambisjoner for det man skal gjennom, det skal være plass til å gå i dybden, snakke virkelig ut om et spesifikt tema eller vanskelig problemstilling.

Dypere samtaler

Ikke minst er det avvæpnende for anspente gründere at Rolf selv har gått gjennom en tøff tid.

– Jeg føler at jeg kan snakke med ham om absolutt alt. Det er en god følelse, sier Eirik.

I samtalene i Gaustadbekkdalen denne dagen har det gått over til å snakke om søvn. Eirik slet i en periode med å sove ordentlig om natten. Dette har han og Rolf snakket om på tidligere gåturer, om hvordan han kunne få bukt med søvnproblemene. Nå går det mye bedre.

– Hva er det som gir deg energi og hva er det som suger energi? Jeg vil at dere skal jobbe med det som gir dere energi, sier Rolf.

– Det å jobbe med smarte folk, bygge meningsfulle produkter sammen, det gir meg energi. Få folk til å blomstre på de områdene de er gode. Eller det å snakke med lærere som sier at vårt opplegg er det morsomste de har gjort i dette semesteret, svarer Eirik.

Det som ikke er så bra

Så til det som suger energi.

– Personalkonflikter og usikkerhet. Det kan være tilfeller der folk blir syke. En annen ting er når vi lover noe som vi ikke har klart å holde. Slike ting kan holde meg våken om natta, sier Eirik.

Han forteller at det vanskeligste er å si opp folk, noe han har måttet gjøre på veien. Rolf mener det er viktig å rive av plasteret i slike tilfeller, særlig hvis det er en mismatch mellom den ansattes mål og selskapets mål.

– Det er noe av det jeg bruker mest tid på sammen med selskapene. En eneste person kan ødelegge hele arbeidsmiljøet hvis det går for langt. Da er det bra for vedkommende og bra for selskapet at man går hver til sitt, tror Rolf.

Målet er å få gründerselskapet til å vokse, ikke bare ha en hyggelig tur. Men når det er sagt, så finner Rolf Assev og Eirik Wahlstrøm alltid rom til en is underveis på turen, selv i 15 minusgrader.

Tabbene

Gåmøtene blir i det store og hele også mer ærlige. Rolf viser til at så å si alle gründere sier at «alt går bra», dersom man spør dem i en mer formell situasjon. Selv de som absolutt burde visst om vanskelighetene, får vite om vanskelighetene altfor sent.

– Det er en utfordring for mange styrer, at gründerne ikke tør å fortelle om tabbene de har gjort siden sist. Man bør i stedet erkjenne at det blir gjort feil og diskutere disse feilene. Tallene kan du få på et regneark, så kan du heller jobbe med det viktigste – utvikle organisasjonen, sier Rolf.

Eirik presiserer at Ludenso er opptatt av at det skal være trygt å snakke om feil.

– Hvis man har et miljø som tabber blir gjemt bort i stedet for at man lærer av det, blir det jo bare verre og verre, sier Eirik.

Businesspraten

Selv om temaene blir mer personlige og relevante, er det alltid business på agendaen; det handler om vekst og strategi. Ofte er også markedssjef Ingrid Skrede og teknologisjef Harald Manheim med.

– Da får vi også flere og bedre perspektiver på de utfordringene vi står overfor, påpeker Eirik.

Det siste kvartalet har Ludenso vokst med tregangeren, fra 1000 brukere til 3000 brukere. Nå er målet 100.000 brukere innen neste sommer.

– Hva er det viktigste dere skulle finne ut av i løpet av første kvartal, spør Rolf, og får til svar at det er å teste ut ulike grep for videre vekst.

Eirik forteller at strategien er å gjøre som Kahoot. Dersom en lærer bruker plattformen med suksess i sitt klasserom, skal denne læreren verve en ny lærer som bruker, og slik skal det bli en viral effekt av det. Målet er å bli den foretrukne plattform for å bruke 3D og AR i klasserommet.

– Vi føler at vi har knekt en kode på «product market fit», men ikke på «product marketing». Det gjenstår å se om produktet funker i andre markeder, ikke bare i Norge, sier Eirik.

Han og medgründer Harald Manheim har allerede merket antydningen til viralitet da plattformen plutselig ble tatt i bruk på en skole i Tyskland, uten at Ludenso hadde blandet seg inn. Etter hvert har de fått ytterligere fire tyske skoler på kundelista. Nå organiserer Ludenso et webinar, der den tyske læreren forteller andre lærere om sine erfaringer med bruk av 3D og AR i klasserommet.

– Lærerne selv trenger ikke lære seg programmet, de er bare en tilrettelegger som setter i gang samskapingen, det er elevene som gjør arbeidet, forklarer gründeren om hvorfor det spredningen kan gå av seg selv, uten særlig opplæring av lærerne.

Oppfølgingen

Når gåmøtet er over, starter det viktige etterarbeid, påpeker Rolf. Det skjer gjennom en epostoppfølging med viktige action-points, helst samme dag. Oppfølgning fra dagens møte inkluderer en introduksjon til en industriekspert innen 3D, tips til presentasjon av forskningsresultater, review av et sertifiseringsprogram og en introduksjon til en investor før de skal gå i gang med neste fundraising.

– Denne gangen var du med, og det ble litt intervjusituasjon, så det ble litt mindre av det personlige enn det kanskje ellers ville blitt. Men iblant har vi hatt ti oppfølgingspunkter fra disse turene.

Nå får alle abonnenter hos Shifter+ 50% rabatt på årsabonnement på E24+. Les mer