-
Leder for utstedelse og styring av BankID
-
Head of Finance
-
Direktør for KI Norge
-
Konserndirektør digitalisering og teknologi
-
Senior Full-Stack Utvikler | Lawai
-
Senior Security Engineer | Firi
-
Medeier* | Boitano
-
Utvikler | Blank
-
FullStack Site Reliability Engineer | Vespa.ai
-
Lead Security Software Engineer | Vespa.ai
studenter
Gründergarasjen og 6AM kaster seg på: Vil gjøre det enklere for studenter å satse som gründere etter kutt
Aktørene slår seg sammen for å tilby nytt program for rekordmange gründerspirer blant norske studenter.
– Ambisjonsnivået blant studentgründere er høyere enn noen gang. Samtidig er overgangen fra studier til fulltidsgründerskap en svært sårbar fase, sier Ranveig Strøm, daglig leder i Gründergarasjen.
Med rekordmange søkere til Innovasjon Norges Stud-ent-ordning – og betydelige kutt som gjør at færre vil få støtte – tar Oslo-huben nå grep.
Sammen med 6AM lanserer de «Founder Invitational», et nytt program rettet mot studenter som har bestemt seg for å gå «all-in» som gründere etter studiene.
Ti team fra hele landet skal samles i en kuratert kohort. Første steg er en «Founder Day» i Oslo, der deltakerne møter erfarne gründere, investorer og startupmiljøet. Deretter følger fem måneder med tilgang til nettverk, ressurser og oppfølging.
– Poenget er å skape et fellesskap og en struktur som gjør det lettere å ta beslutningen om å satse fullt – og å stå i det når man først har gjort det, sier Strøm.
Satsing etter kutt
Nyheten kommer få uker etter at Startuplab annonserte en utvidelse av sin studentordning. Strøm tror det neppe er tilfeldig at flere aktører nå trapper opp studentsatsingen samtidig.
– Bare hvis man ser et par år tilbake i tid, var det mye mindre fokus på dette. Nå merker vi at interessen øker fra mange hold – både fra universiteter, kommuner og virkemiddelapparatet, sier hun.
At flere satser samtidig, ser hun som utelukkende positivt.
Strøm peker på utviklingen i Innovasjon Norges Stud-ent-ordning som en viktig del av bakteppet. Nylig ble det kjent at rekordmange har søkt om å motta den såkalte Stud-ent-millionen.
– 86 studentstartups har søkt, som betyr at det er 86 som har tenkt at de vil satse på fulltid, påpeker Strøm.
På samme tid blir altså nåløyet trangere. Rundt 20 selskaper vil få Stud-ent-støtte i årets runde. I fjor fikk 31 startups tilskuddet.
– Da sitter du igjen med over 60 startups som ikke får midler. Klarer vi å gjøre noen av dem tryggere på at de kan satse uansett, og gi dem litt fart, så har vi oppnådd mye, sier hun.
Sårbar overgang og nervøs stemning
Formålet med satsingen er altså å fange opp gründerspirene tidligere – og å gjøre det lettere for flere å tørre å satse. Overgangen fra å være fulltidsstudent til å velge gründertilværelsen fremfor en trygg og godt betalt jobb kan være sårbar for mange, påpeker Strøm.
– Det er en fase hvor mange forlater nettverkene sine og de trygge rammene de har levd i. Da betyr det mye å føle at man har folk rundt seg som skal det samme som deg, sier hun.
– Noen klarer å oppsøke miljøene selv. Men vi kan hjelpe dem med å gjøre det raskere.
På tross av at rekordmange søker om studenttilskuddet, beskriver hun en mer nervøs stemning blant studentgründerne hun har vært i kontakt med den siste tiden.
– Det er mange som tidligere følte at det var ganske åpenbart at de kom til å få støtte, men som ikke vet det lenger, sier hun.
Som et viktig kriterium når de skal velge ut deltakere til det nye programmet, er likevel at man har tenkt til å gå «all-in» uavhengig av om man får Stud-ent-støtte eller ikke.
Avslag kan bli en styrke
At nåløyet til Stud-ent blir trangere kan også ha en oppside, mener Strøm.
Tidligere har en masteroppgave fra NHH pekt på at sannsynligheten for å legge ned øker dersom studentgründere får Stud-ent-avslag.
Strøm mener funnene kan tolkes på flere måter.
– Ideelt sett skulle man kanskje ønske at folk bare «gønnet på» uansett. Det er jo ofte de gründerne investorene ser etter, sier hun.
Samtidig peker hun på at støtteordninger også kan være utløsende for gode gründere.
– Det finnes sikkert selskaper som ikke ville gjort det uten midler, men som har blitt gode selskaper fordi de fikk den støtten. At midlene fikk dem til å holde ut lenger.
Et strammere nåløye kan også bidra til å skille ut dem som faktisk er villige til å satse uansett – og dem som bare satser fordi de får midler, ifølge Strøm.
– Man burde ikke legge for mye i Innovasjon Norges vurdering – verken den ene eller den andre veien. Det er gründerne selv som vet best hvilket problem de prøver å løse.
Hun mener også at et avslag ikke nødvendigvis trenger å være negativt.
– Hvor mye er egentlig den valideringen fra Innovasjon Norge verdt i det store og det hele? Ikke så mye. Men hvis du fikk nei til en million og fortsatt står i det, er du mer attraktiv for en investor, tror jeg, sier Strøm.