Studie viser at unge gründere gir opp etter ett «nei»: – Nedturen opplevdes så stor

Unge talenter er ikke forberedt på motgang, ifølge masteroppgaven til NHH-studentene Odin Sande og Erik Tien Huynh. 

De har snakket med studentgründere som fikk avslag på søknad tilskudd fra Stud-Ent (studententreprenørskap) hos Innovasjon Norge. 

Innovasjon Norge delte ut én million til 32 studentstartups gjennom denne ordningen i 2025. I 2026 skal det deles ut 20 millioner, som følge av kuttene. 

NHH-duoen dybdeintervjuet 17 studentgründere som hadde fått avslag, noe som opplevdes brutalt for de unge gründerne. Dette var blant uttalelsene de kom med: 

– Jeg husker jeg ble litt stiv i hele kroppen. 

– Vi tok til tårene. 

Masteroppgaven «Et slag i trynet» viser at det gründertalentene håpet skulle bli springbrettet til noe stort, i stedet ble nådestøtet for mange, skriver Sande og Huynh. 

kutt

Bekrefter: Budsjettkuttene vil føre til færre STUD-ENT-tilskudd

– Tilgang til kapital er jo et kritisk vendepunkt for gründere. At mange får sterke emosjonelle reaksjoner på et avslag, er derfor ikke overraskende. De blir både sinte, frustrerte og lei seg, sier Odin Sande. 

I tillegg til de følelsesmessige reaksjonene, oppdaget Sande og Huynh også at 9 av 17 informanter, la gründerdrømmen på hyllen. 

– Mer enn halvparten av de unge gründerne ga rett og slett opp, fordi nedturen opplevdes så stor. I andre tilfeller måtte enkeltpersoner ta seg en pause, som igjen førte til at teamet gikk i oppløsning, sier Sande. 

Innovasjon Norge

– Norges eneste konkurranse-fortrinn blir redusert eller tatt bort

Manglet et motgangs-språk 

Gjennom intervjuene ble det også klart at informantene manglet et språk for å snakke om motgangen. 

Forskerne oppdaget at gründerne ikke var forberedt på avslag. 

– Vi tror det er en vanlig felle å få tunnelsyn. Med heiarop fra medstudenter, veiledere og venner, er veien kort til en overdreven tro på egen idé, at det simpelthen «ikke kan gå galt». 

– At du bør ha en plan B, høres jo elementært ut. Men som gründer må du være forberedt på at ting vil kunne gå galt. Og støttespillere bør være bevisste i sine tilbakemeldinger. Ikke bare fyre opp gründere om at ideen deres kan redde verden, hvis den ikke kan det, sier Sande og Huynh. 

Flere av informantene forteller at manglende begrunnelse for avslaget gjorde at nedturen ble forsterket, noe som gikk hardt utover motivasjonen. 

Én av informantene fortalte at det bare sto «dessverre, vi kan ikke støtte dere» i avslaget, og uttalte at man da sitter igjen med «ingenting å forbedre deg på».

– Vår studie tyder på at skikkelig tilbakemelding kan ha innvirkning på om gründerne fortsetter eller gir opp, sier Huynh. 

De to forteller at egen gründererfaring gjorde at de ønsket å se nærmere på nettopp dette. 

– Vi har begge erfaring som gründere selv og er generelt veldig interesserte i entreprenørskap. Erik har blant annet fått avslag på søknader om støtte, og det var også en viktig del av inspirasjonen for at vi valgte dette temaet, sier Sande. 

Oppdaget forskningsgap

Hovedmotivasjonen var å undersøke hva som skjer med gründere som ikke får støtte. 

– Da vi gikk gjennom litteraturen om læring av feil, oppdaget vi et tydelig forskningsgap: Mye av forskningen ser på læring etter store feil, som konkurs, mens det er lite som ser på læring underveis i prosessen - slik som avslag på søknader om kapitalstøtte, sier Sande. 

– Vi ønsket spesielt å se dette i lys av unge gründere, som ofte har mindre kapital, erfaring og ressurser, og derfor i større grad er avhengige av ekstern støtte. Innovasjon Norge og STUD-ENT-stipendet ble en god måte å avgrense studien på, sier han. 

Duoen mener funnene kan bidra til å belyse et forbedringspotensial i systemene som skal hjelpe unge gründere. 

– For eksempel kan bedre og mer konkrete tilbakemeldinger etter avslag være viktig, i tillegg til veiledning om hva gründere kan gjøre videre – slik at de ikke føler at de står helt på bar bakke. I noen tilfeller er det riktig å gi opp en idé eller en bedrift, men det er likevel viktig å rigge systemene rundt gründere slik at de beholder motivasjonen og kanskje prøver igjen med en ny idé eller en ny bedrift.

– Da er det avgjørende at prosessen med å søke kapitalstøtte ikke virker frastøtende, men heller oppleves som noe som åpner dører og skaper muligheter. Dette er ekstra relevant i Norge, hvor kapitalmarkedet er relativt grunt og investeringsmulighetene er begrensede.

Innovasjon norge

Innovasjon Norge endrer tildelings-kriterier: Nå skal tech-gründere prioriteres

– Må lære dem å håndtere et nei 

Professor Bram Timmermans var veileder for studentene. 

Han mener oppgaven gir verdifulle innsikt både for studenter, undervisere, støttepersoner og bevilgende myndigheter. 

– Vi må rigge studentgründere bedre for avslag. Vi må lære dem å håndtere et nei, å få tydeligere tilbakemeldinger på hva som mangler og hva de kan gjøre videre, slik at et tidlig avslag ikke blir en bråstopp i gründerreisen. 

– Det blir ekstra viktig, fremover, sier han og viser til at student-potten krymper som følge av Innovasjon Norge-kuttene. 

– Det vil gi flere avslag i årene som kommer. Og med de gründerambisjonene vi har, har vi ikke råd til å miste folk på veien, sier Timmermans. 

innovasjon Norge

– Statlige penger skal ikke bare gå til dem som allerede har kapital