Gründere raser mot kutt i miljøstøtte: – Signalet er at du bør skaffe deg en trygg jobb

Forrige ukes nyhet om at Innovasjon Norges populære Miljøteknologiordning mer enn halveres i år, føyde seg i rekken av kuttnyheter for virkemiddelsapparatet fra den siste tiden. 

Potten, som tidligere har ligget på opp mot 600 millioner kroner og i fjor var på rundt 400 millioner, er i år barbert ned til mellom 150 og 200 millioner kroner, har Innovasjon Norge bekreftet til Shifter.

Reaksjonene fra dem som faktisk benytter seg av ordningen er ikke til å ta feil av: Dette er en kald skulder fra regjeringen.

– Når innovasjon Norge kutter i denne støtten, tviler jeg sterkt på at det er fordi den ikke har gitt resultater. Dette er et resultat av en politikk og budsjettkutt som direkte rammer startups som ønsker å gjøre en forskjell, og er forferdelig trist., sier Synne Sauar, gründer og daglig leder i Litech.

Selskapet hun leder mottok 3,9 millioner kroner gjennom ordningen i 2024. Sauar kaller kuttene «forferdelig feilslått».

– Dessverre tror jeg hendene til innovasjon Norge er bundet, og at det absolutt ikke er i deres interesser å kutte i tilskuddene, sier hun videre. 

innovasjon norge

Innovasjon Norge må kutte kraftig i miljøstøtten: Halvert pott

Frykter for norsk konkurransekraft 

Gjennom Miljøteknologiordningen støtter Innovasjon Norge utvikling og testing av ny miljøteknologi, og legger til rette for vekst i grønne selskaper.

Sauar forteller at støtten har vært avgjørende for Litech i en viktig fase for selskapet.

– Miljøteknologiordningen har finansiert store deler av våre forskning- og utviklingskostnader de siste årene, og er en kjempeviktig ordning for oppstartsvirksomheter som utvikler løsninger som trenger noe ekstra risikoavlastning der markedet kanskje er for utålmodig, sier hun. 

Camilla Gjetland, daglig leder i Intelecy, påpeker at IN-kuttene handler om politiske prioriteringer. 

– Innovasjon Norge gjør en viktig jobb med de midlene de får, men når regjeringen kutter i virkemidler for tidligfase grønn innovasjon, vil det bremse tempoet i omstillingen og svekke muligheten til å bygge nye eksportbedrifter.

Selskapet hun leder mottok 16 millioner i 2025.

– Å teste og ta i bruk ny miljøteknologi i industrien innebærer risiko og kostnader, og denne typen støtte gir nødvendig risikoavlastning som gjør at grønne løsninger faktisk kan bli pilotert, tatt i bruk og skalert – og gir norske teknologiselskaper bedre forutsetninger for å hevde seg i et internasjonalt marked.

– Skal Norge lykkes med grønn vekst og industriell innovasjon, trenger vi mer av denne typen virkemidler – ikke mindre, understreker hun. 

– Startups og gründere får svi

Seriegründer og engleinvestor Murshid Ali, mannen bak Skyfri Technologies,  mener regjeringen i praksis ber folk om gi opp gründerdrømmen med kuttene.

– Ikke bare kutter man i alle disse ordningene, man legger ikke til rette for å bygge selskaper i Norge. Startups og gründere får svi, sier han.

– Satt litt på spissen: Signalene man sender er jo at du helst skal komme deg i en trygg jobb etter endt utdanning, og at man ikke skal bygge nye selskaper, legger han til.

Skyfri mottok 6,875 millioner gjennom ordningen i 2023. 

– Hadde man kommet med alternative løsninger, si at man kutter i denne ordningen, men at man innfører gunstige investeringsordninger for private investorer som investerer i klima – hadde man stimulert private til å investere mer i klima. Men her er det bare kutt uten å tenke på konsekvensene.

innovasjon Norge

– Statlige penger skal ikke bare gå til dem som allerede har kapital