Den sittende regjeringen er tilsynelatende svært lite populær i gründerkretser, blant annet på grunn av den økte formuesskatten, den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på høye lønninger, og sist vrakingen av anbudsordningen Startoff.

Kvartetten til høyre i norske politikk akter å smi mens jernet er varmt, og stilte tirsdag opp på gründerhuben The Factory for å lytte til innspill fra både gründere, representanter for økosystemet, og andre foreninger på feltet.

I en nesten tre timer lang seanse ble de servert en rekke problemstillinger, deriblant formuesskatt, opsjonsbeskatning, offentlige innkjøp, «ideologiske skylapper» hva gjelder privatisering i helsesektoren, bankregelverk spesielt knyttet til kapitalkrav og konsesjoner, Skattefunn, grunnrenteskatt, tilgang på talent, tilgang på risikokapital, og EU-politikk - blant annet.

Alle mer eller mindre kjente utfordringer for startups, men, presiserte Venstres Alfred Bjørlo, nå skal de omsettes i konkrete forslag i partienes respektive alternative budsjetter. Han oppsummerte det hele med at førsteprioritet bør være en endring og helst fjerning av formuesskatten, samt mer enhetlige og forutsigbare rammebetingelser. 

Han hadde med seg Linda Hofstad Helleland fra Høyre, Kjell Ingolf Ropstad fra Krf, og Sivert Bjørnstad fra Frp.

Møtet hadde også sin bakgrunn i to representantforslag fra Venstre og Fremskrittspartiet som for tiden ligger til behandling i næringskomiteen (se forslagene i faktaboks).

Problemer og løsninger

Det var også tendenser til løsningsforslag da politikerne kontret med at provenytapet ved å fjerne eksempelvis formuesskatten må erstattes, iallfall delvis. 

Den gjengse oppfatningen i gründerkretsene er at det vil betale seg selv på sikt, blant annet i form av flere jobber og lønnsbeskatning. Lexolve-gründer Merete Nygaard, som har vært blant denne skattepostens fremste kritikere, mente også at politikerne burde se på økt skatt på næringseiendom, mens andre mente at vekstselskaper som hentet venturekapital for å bygge selskap, kan unntas ordningen uten at det fører til innhugg av betydning i statens inntekter.

Blant forslagene fra Venstre, som har støtte hos interesseorganisasjonen Abelia, er å likebehandle teknologi utviklet i selskap med andre immaterielle verdier, som patenter, «knowhow» eller opphavsrettigheter, som verdsettes til null ved formuesligningen.

Både Oda-medgründer Vegard Aakre Vik og House of Math-gründer Vibeke Gwendoline Fængsrud pekte på den ekstraordniære arbeidsgiveravgiften på lønninger over 800.000 kroner som hemmende for rekruttering av spisskompetanse.

I en annen del av samme problemstilling, løftet investor Espen Malmo i Skyfall utfordringen med å rekruttere fra utlandet, og ba politikerne se til oppstartsvisumet blant andre Storbritannia har innført. Andre pekte på den nye ordningen med skolepenger for utenlandske studenter som et hinder, fordi færre høyt kvalifiserte mennesker velger å ta en doktorgrad i Norge, for eksempel.

Ny forening underveis

Til stede var også Mesh-gründer Anders Mjåset, som har tatt initiativ til en ny interesseorganisasjon under tittelen Norwegian Tech Startup Association, etter dansk modell. Dette arbeidet har nå begynt å ta fart, kunne han forteller. Rundt 20 sentrale skikkelser fra oppstartsmiljøet er nå involvert i prosjektet og jobber med retningen. Mjåset gjentok også sitt budskap til politikerne om å gjøre startup-politikk like tydelig som klimapolitikken, noe næringsminister Jan Christian Vestre har svart på her i Shifter.