politikk
Frist renner ut i dag: Gründere vil ha kraftig opprydding
Startupbransjen ber om større grep enn kommisjonen har foreslått.
Publisert
Sist oppdatert
Torsdag går fristen ut for å gi innspill til Skattekommisjonens forslag til et nytt skatteforlik (se faktaboks). Blant dem som har svart, er NAST(Norwegian Alliance for Startups and Tech), Connect Vest og Forskningsparken/Oslotech.
NAST har sendt inn et fem sider langt brev, og har sanket inn flere eksempler fra gründere for å vise hvordan dagens skatteregler slår ut:
«Selskapet vårt falt utenfor særordningen for opsjonsordninger rundt ett år etter vi ble stiftet på grunn av de lave grenseverdiene», skriver Morten Ansteensen i Lace Lithography med henvisning til dagens opsjonsordning.
NAST vil at mange flere selskaper skal kunne bruke ordningen, som lar ansatte få ett til å kjøpe aksjer i selskapene. Organisasjonen foreslår blant annet å åpne den for selskaper med opptil 1000 ansatte og ti milliarder kroner i omsetning og balansesum.
– Vi mener at særordningen for opsjoner kan utvides ganske mye uten at det gir et stort provenytap. Dagens Næringsliv skrev i juli at bare 113 selskaper benytter seg av særordningen, sier Anna Holm Heide, leder i NAST.
– Selskapene som trenger den mest, faller utenfor. De har for mange ansatte, for høy omsetning, for høy balansesum eller for høy markedsverdi.
I dag kan selskaper ha opptil 150 ansatte, maksimalt 80 millioner kroner i driftsinntekter og 200 millioner kroner i balansesum. Kommisjonen vil heve de to siste grensene til 280 millioner kroner og utrede om ordningen kan gjøres bredere og enklere.
Heide ønsker at Norge skal gå mye lenger enn nabolandene når det kommer til opsjonsordningene.
– Kommisjonens forslag til opsjonsordning er veldig lite ambisiøst, sier Heide.
– Hadde vært på børs
Et annet eksempel i NASTs høringssvar kommer fra Jon Bratseth, gründer av teknologiselskapet Vespa.ai. Han skriver at selskapet hentet 31 millioner dollar i venturekapital. Ifølge Bratseth har investorene rett til å få ut penger før aksjene hans får verdi ved et salg.
Likevel mener han at penger som står på selskapets konto, bidrar til å gi ham formuesskatt.
«Jeg sitter med en avgift fra staten på over en halv million i året for å ha hentet VC-penger til Norge og ansatt folk her», skriver Bratseth.
Per Christian Goller, gründer av Aprila Bank, er tydelig:
«Uten formueskatt hadde vi antakelig vært notert på Oslo Børs. Med formuesskatt på markedsverdi er det helt uaktuelt», skriver han i høringssvaret.
NAST vil endre formuesskatten slik at den ikke rammer oppstarts- og vekstselskaper på denne måten. Skattekommisjonen vil beholde skatten, men foreslår en lavere sats på mellom 0,25 og 0,75 prosent.
Heide sier organisasjonen ser at det kan bli vanskelig å få til et bredt forlik dersom formuesskatten skal fjernes helt.
– Hvis man må ha en sats, anbefaler NAST sterkt at den havner på det laveste foreslåtte nivået, sier hun.
Vil fjerne tolvårsfristen
NAST vil også endre utflyttingsskatten. Øystein Skotheim, medgründer av Zivid og forskningsdirektør i ScoutDI, skriver i høringssvaret at han må kunne reise ut for å bygge nye markeder, men mener skatten gjør det vanskelig.
«Flytter jeg ut av Norge, utløser det en exit-skatt på et tosifret millionbeløp på verdier jeg aldri har realisert og ikke kan realisere», skriver Skotheim.
NAST vil at utflyttingsskatten først skal betales når aksjene selges eller selskapet børsnoteres. Organisasjonen vil også fjerne regelen som gjør at skatten senest må betales etter tolv år. Kommisjonens flertall vil beholde fristen, mens tre medlemmer vil fjerne den.
– Vi skal ha en utflyttingsskatt. Men man bør se på hvilke konsekvenser endringene i 2024 har hatt, sier Heide.
Connect Vest støtter flere av de samme endringene. Daglig leder Gøril Selvik ønsker dessuten et skatteforlik som gir vekstselskaper stabile rammer i minst ti år.
– Hyppige og til dels tilbakevirkende regelendringer er den enkeltfaktoren investorer og gründere selv trekker frem som mest skadelig for investeringsviljen, skriver hun i organisasjonens innspill.
Vil lokke flere investorer
Forskningsparken/Oslotech er særlig opptatt av å få mer privat kapital inn i oppstartsselskaper. I sitt høringsinnspill foreslår de skattefradrag for investeringer i venturefond.
– Kampen for nok egenkapital og likviditet for gründere i oppstartsselskaper er brutal, skriver administrerende direktør Bjørn Erik Reinseth.
Han mener også at skattereglene må gjøre det attraktivt for folk å flytte til Norge og bygge selskaper her.
– Det er internasjonal konkurranse om kapital og kompetanse, skriver Reinseth.
