kommersialisering
Fra forskning til startup: Setter teknologioverføring ut på anbud
OsloMet lyser ut en toårig rammeavtale for TTO-tjenester. Forskningsdirektøren sier universitetet har vokst ut av å kjøpe kommersialiseringshjelp stykkevis – men er foreløpig for lite til å bygge eget.
Publisert
OsloMet har lagt ut en konkurranse om teknologioverføringstjenester (TTO) knyttet til kommersialisering av forskning.
Rammeavtalen løper over to år og skal dekke hele innovasjonsløpet – fra idéstimulering og DOFI-vurdering til immaterielle rettigheter, pilot- og verifikasjonsløp, lisensiering og etablering av spin-outs. Tjenestene skal leveres i Oslo.
Bakgrunnen er at aktiviteten og pågangen fra forskere og studenter har økt, ifølge forskningsdirektør Bjørn Tore Kjellemo. – Og det er selvsagt veldig gledelig!
Til nå har OsloMet kjøpt TTO-tjenester ad hoc.
– Men nå som vi vokser, kan vi ikke fortsette å kjøpe stykkevis. Av hensyn til anskaffelsesreglene er det ryddig å legge det ut på anbud, sier han.
Uten eget selskap
Til nå har OsloMet dels løst dette internt og dels kjøpt tjenester fra eksisterende TTO-er i regionen, blant andre Ard Innovation. Til forskjell fra UiO og NTNU, som har egne kommersialiseringsselskaper, har ikke OsloMet en TTO under egen paraply.
– Vi er fremdeles ikke store nok til at vi kan holde oss med eget selskap. Vi har rett og slett ikke råd. Men vi håper å vokse, sier Kjellemo.
Han beskriver satsingen som forankret i ledelsen, med vekt på samfunns-, kommersiell og sosial innovasjon. Selv om det definitivt er et mål med kommersiell suksess, er ikke poenget nødvendigvis å alltid tjene penger, understreker han.
– Det er også veldig viktig for oss at forskere samhandler med samfunnet og næringslivet, og at forskningen faktisk tas i bruk.
Følger kritikken
TTO-modellen har ikke vært en stor suksess for norske universiteter og høyskoler. En kritikk som stadig har vært løftet mot modellen er at TTO-ene tar veldig høye eierandeler i selskapene som spinner ut av forskningsmiljøene og at gründere blir sittende med for lave andeler til at det blir interessante caser for eksterne investorer.
Simulas Kyrre Lekve har hevdet at den norske modellen, der institusjonene setter ut kommersialiseringen til egne TTO-er, er feilslått og bør avvikles i sin nåværende form – en konklusjon bransjen selv avviser.
NIFU har på sin side foreslått en grunnfinansiering av TTO-systemet for å gjøre det mer forutsigbart.
Kjellemo erkjenner at TTO-modellen har vært omstridt. Selv om debatten ikke vært like aktuell for OsloMet, er han klar på at det kan endre seg når aktiviteten vokser.
