Folkeinvests nye sjef etter kriseåret:  – Vi kutter støyen og retter fokus mot det vi virkelig kan

2024 var året da Folkeinvest skulle forvandles fra folkefinansieringsselskap til et digitalt meglerhus for alle, med tilrettelegging av både emisjoner og lån på menyen.

I stedet endte det med full krise. Et knusktørt kapitalmarked satte en effektiv stopper for alle store planer. Det første – og eneste lånet – som ble formidlet via datterselskapet Folkeinvest Formidling (tidligere Monio), ble utbetalt i fjor sommer. Kort tid etterpå ble virksomheten satt på pause. Inntektene skrumpet inn kraftig, samtidig som kostnadene hadde skutt i været.

Da styreleder Sverre Conrad Nilsen  nylig oppsummerte fjoråret i BankShift handlet det om tap på 180 millioner kroner etter nedskrivninger og salg av lånevirksomheten, en daglig leder som hadde sagt opp og en reduksjon av antallet ansatte fra 21 til 7.

Omstart

Nå har selskapet ristet av seg marerittåret og er klare for en full omstart.

– Vi kutter støyen og retter fokus mot det vi virkelig kan – egenkapital. Vi skal gjøre færre ting, men gjøre dem enda bedre, sier selskapets nye daglige leder Amalie Holt til BankShift.

Den nye sjefen er alt annet enn ukjent for alle som har hatt med Folkeinvest å gjøre. Som markeds- og kommunikasjonsansvarlig i selskapet har hun på mange måter vært et synligere ansikt utad for selskapet enn Øyvind Fries som sluttet som daglig leder.

Den NTNU-utdannede byggingeniøren begynte i Folkeinvest allerede sommeren 2019 og har vært med på de fleste av selskapets opp- og nedturer.

– Vi har alltid hatt ambisjoner om å jakte nye inntektsstrømmer. Men å gå inn i lånemarkedet midt i en krevende tid, omgitt av dyktige konkurrenter, viste seg å være et feilgrep. Det var ikke vår styrke, innrømmer Holt.

Betydelig bedre i år

Folkeinvest-sjefen har nettopp kommet hjem fra et par ukers ferie i Italia med fulladede batterier og fornyet optimisme.

Hun mener reorganiseringen som fulgte den omfattende nedbemanningen har styrket eierskapet til strategien. Ifølge Holt opplever alle både fremdrift og ro til å rette fokus mot egenkapital.

Selskapet har så langt i år tilrettelagt for emisjoner for drøyt 86 millioner kroner tilsvarende 80 prosent av fjorårets totalvolum.

– Jeg opplever at utviklingen i 2025 viser at endringene vi gjorde har gitt resultater, sier Holt.

– Vi har brukt tid på å analysere, justere og stake ut kursen videre. Nå fokuserer vi fullt og helt på å være den beste partneren for selskaper som vil hente kapital, og for små og store investorer som vil bidra til verdiskaping, sier Holt og kommer inn på den første av det hun mener er «myter» rundt folkefinansiering som hun håper på å kunne avlive som sjef for selskapet.

Vil knuse myter 

At det skulle være enklere for en bedrift å hente penger via folkefinansiering enn andre steder.

– Jeg lar meg stadig forundre over selskaper, altså kunder,  som er overrasket over kravene vi stiller. Vi er et verdipapirforetak som forholder oss til samme lovverk og regulatoriske rammer som alle andre verdipapirforetak, som for eksempel Pareto eller Arctic, sier Holt.

– Et selskap som skal hente penger må være beredt til å gjøre en jobb og være åpen og transparent om situasjonen i selskapet.

Det at Folkeinvest allerede er verdipapirforetak har gjort at selskapet ikke har stått på barrikadene og kjempet hardt for det omtalte folkefinansieringsregelverket som regjeringen har så vanskelig for å få innført.

Det nye regelverket setter en øvre grense for folkefinansierte emisjoner på fem millioner euro, cirka 55 millioner kroner. Som verdipapirforetak har selskapet ikke slike begrensninger. Derfor kunne Torghatten Aqua for et par år siden hente 80 millioner kroner via Folkeinvest. Det er fortsatt den største kampanjen som er gjennomført i Norge.

Venter også på nytt regelerk

Åtte millioner euro er ellers en annen naturlig grense for å hente egenkapital. Under den er det nok med å presentere et såkalt nasjonalt prospekt for kundene, over grensen må det til et betydelig dyrere EØS-prospekt.

– Myndighetene har ennå ikke gitt et tydelig svar på hvordan dette skal håndteres fremover. Det er uklart om vi må beholde verdipapirkonsesjonen for å kunne gjennomføre større emisjoner, samtidig som vi benytter folkefinansieringskonsesjon for de mindre.

At Folkeinvest skal ta i bruk folkefinansieringsregelverket den dagen det blir aktivert, er Holt ikke i tvil om.

– Forordningen har en såkalt «bulletin board» innbakt i konsesjonen. Dermed kan vi lage en løsning for kjøp og salg av unoterte aksjer hos tidligere kapitalsøkende kunder.

– Klarer man å få til et fungerende annenhåndsmarked, ville det øke interessen for selskapene som har folkefinansiert egenkapitalen, men det krever at tilbudet er stort nok for at tterspørselen skal komme. Det har vi internasjonale eksempler på, sier Holt.

God konkursstatistikk

Siden selskapet fikk konsesjon i 2019 har 183 selskaper hentet penger via Folkeinvest, flere av dem i både to og tre runder.  34 av disse eller 18,6 prosent av selskapene har gått konkurs, 20 prosent har hatt en dokumentert verdiøkning og de resterende cirka 60 prosentene mangler Folkeinvest informasjon om.

Dermed kommer vi inn på den andre «myten» rundt folkefinansiering, som Holt vil forandre bildet av – at overoptimistiske prospekter lokker folk til å investere i selskaper de burde holdt seg borte fra.  

– Vi har fått kritikk for at noen av selskapene som har hentet kapital hos oss, senere har gått konkurs. Men vår rolle er ikke å være idépoliti og vurdere hvilke forretningsideer som er gode eller dårlige. Vi har tro på kraften i det kollektive, og at investorene selv er i stand til å vurdere hvilke ideer som har livets rett, sier Holt. 

Hun viser til SSB-statistikk som viser at nyetablerte selskaper har høy risiko generelt. Der kommer det frem at omtrent 60 prosent fortsatt er i drift et år etter oppstart og at 42 prosent lever fem år etter oppstart.

– At konkursraten hos oss per nå ligger på under 20 prosent, og langt under det nasjonale snittet, til tross for at de som henter penger hos oss i hovedsak er oppstart- og vekstselskaper, mener vi sier noe positivt om både vår «due diligence» og investorbasen vår. Det bekrefter det vi hele tiden har trodd på: at fellesskapet treffer klokere enn individet alene. Eller som teorien kalles: «the wisdom of the crowd», sier Holt.

Tar tap på 180 millioner etter oppkjøpsfiasko