studier

Flere studieplasser i IKT, tross færre søkere

Antallet studieplasser i IKT øker noe, selv om søknaden til fagene har falt de siste to årene. – Veldig fornuftig, sier president i Tekna Elisabet Haugsbø.

VÆR KLAR OVER HVA DU FÅR: Elisabet Haugsbø i Tekna ber alle om begynner i en startup sjekke ut hva de nå ikke har, spesielt hvis de kommer fra et stort system.
Publisert Sist oppdatert

Opptakstallene fra  Samordna opptak  ble lagt fram torsdag 23. juli. Disse viser forholdet mellom antall søkere og antall planlagte studieplasser. For IKT, realfag og teknologi er bildet relativt stabilt.

For IKT-studiene er det en liten økning fra i fjor til i år i antallet studieplasser fra 710 til 745.

– Det er bra antallet studieplasser innen IKT øker noe, selv om det har vært en nedgang i søknaden til fagene de siste to årene. Norge kommer til å trenge flere IKT-spesialister framover, ikke færre. Teknologiutviklingen skjer i raskt tempo, og IKT-kunnskap gir deg kompetanse om byggeklossene som all teknologi er bygd på.

Hun tror ikke kunstig intelligens vil redusere behovet for IKT-eksperter framover.

– Utviklingen innen kunstig intelligens betyr at vi trenger mer teknologikunnskap og flere teknologer og IKT-eksperter, ikke færre. Se på oljefondet, som nå roper etter talenter med teknologikompetanse, mens de tidligere jaget økonomene, sier Haugsbø.

Tekna-presidenten er fornøyd med at kvinneandelen er økende innen IKT-fagene, fra 23 til 28 prosent.

– Det er viktig og bra andelen kvinner innen IKT øker, selv om den fortsatt er for lav. Vi trenger flere flinke IKT-eksperter, og da må det rekrutteres fra hele befolkningen, sier hun.

Stor økning for lektorutdanningen

For lektorutdanningen er også tallene positive. I år har 1 641 søkere fått tilbud om lektorutdanning, noe som er en oppgang på 11 prosent fra i fjor.

– Det er gledelige tall som forhåpentligvis betyr at bunnen er nådd for rekrutteringen av lektorer.  Problemet er spesielt stort innen realfag. Teknas egen lektorundersøkelse har vist at skolene sliter med å beholde realfagslærere med høy utdanning i skolen:

  • 40 prosent av realfagslektorene vurderer å slutte i løpet av de neste fem årene.

  • En stor andel av Teknas medlemmer med lektorutdanning har aldri jobbet som lærer. 

– Uten sterke realfagslærere klarer vi ikke å gjennomføre det realfagsløftet som Norge så sårt trenger. Med den teknologiske utviklingen og det geopolitiske bakteppe vi ser i dag, trenger vi å utdanne flere teknologer og realister. Denne jobben starter i skolen, sier Haugsbø.

Stabilt for teknologi og realfag

Innen andre realfag er også antallet studieplasser stabilt sammenlignet med fjoråret. I teknologifagene har andelen studieplasser økt fra 5553 til 5680 siste året.

– Det er avgjørende at antall studieplasser opprettholdes i disse fagene, for at vi skal kunne møte utfordringer knyttet til klima, energi og helse i årene som kommer, sier hun.

Hun påpeker at grunnleggende realfaglig kunnskap er nødvendig for en bærekraftig utvikling.

– Et fag som fysikk ligger for eksempel til grunn for teknologi innen alt fra helse til kunstig intelligens. Da må vi også legge til rette for at flere tar disse fagene, sier hun.