Alt sammen begynte den 15. juni i fjor. Da traff Wright og Ager-Hanssen hverandre for første gang på den britiske sosietetens årlige sammenkomst - hesteveddeløpene på Ascot.

– Vi ble sittende og snakke sammen i seks timer. Han er en av de mer mangefasetterte personlighetene jeg noen gang har møtt, og han har akkurat den type «brains» som jeg synes er kul å jobbe med, sier Christen Ager-Hanssen til Shifter på video fra London.

– Der og da bestemte jeg meg for at dette var interessant. Senere tenkte jeg at vi bygger et nytt Apple ...

Skal bli fem år raskere enn Mark Zuckerberg

Ager-Hanssen har takket ja til å la seg intervjue om sin nye jobb som administrerende direktør i selskapet Nchain, som Craig Wright startet i 2015, og de minst sagt ambisiøse planene han har satt opp for selskapet, etter at han tok over i fjor høst.

– Vårt mål med Nchain er på en måte veldig enkelt. Det er å være det raskeste selskapet i verden til å bli et «trillion dollar-ecosystem».

– Meta og Mark Zuckerberg trengte 16 år. Vi skal klare det på 11. Det betyr at vi har tre år til på oss, sier Ager-Hanssen.

– Det høres ut som selve definisjonen på et hårete mål?

– Nei, jeg synes at det realistisk. Det er også et mål som er spennende nok til at jeg synes det er gøy.

– Hva er det som er så spennende med krypto og blokkjedeteknologi at det får deg til å begynne på nytt som sjef i et vekstselskap?

– Ikke krypto. Jeg liker ikke krypto i det hele tatt. Jeg har aldri likt krypto, men blockchain liker jeg, sier Ager-Hanssen.

Det som gjør blokkjedeteknologi spennende, mener han, er at det vil være fundamentet i neste generasjons internett, eller web 3.0, eller peer-to-peer-økonomien. Kjært barn har, som kjent, mange navn.

Ser likheter med internettets barndom

For en som kaller seg internett-pioner og gjorde seg ett navn under web 1.0-æraen, også kjent som dotcom-perioden, ser han likhetene og øyner mulighetene som ligger i å være tidlig ute med ting som folk flest fortsatt ikke har tatt inn over seg.

Det må også sies at de store målene som blir satt, minner en god del om hvordan Ager-Hanssen formulerte seg da han i april 2000 fortalte om ambisjonene med Cognition Ventures. Risikokapitalselskapet hans skulle bli limet mellom den gamle og den nye dotcom-økonomien.

Da selskapet var på den absolutte toppen, og var verdsatt til 25 milliarder kroner, hvorav omtrent 15 milliarder på papiret, ble Ager-Hansssen intervjuet av Stavanger Aftenblad. Tittelen lød «Rikere enn Røkke». Artikkelen begynner med at Ager-Hanssen slår fast at de skulle «skape et selskap som skal være blant de fem ledende investeringsmiljøer i verden» og bli større en den svenske Wallenberg-familiens Investor.

Slik ble det ikke. Samme dag som artikkelen sto på trykk, falt Nasdaq-børsen med ni prosent og avsluttet en uke med 25 prosents nedgang.

Dotcom-tiden var definitivt over.

Ser seg som rørleggeren i det nye nettet

Det fikk store konsekvenser for Ager-Hanssen. De skal vi komme tilbake til, men først må vi forklare litt mer om hvorfor han mener det vil gå bedre med Nchain.

– Nchain skal bli «the plumbers of web3». Vi har en portefølje med 2800 patenter som dekker i prinsippet alt innen som har med web3 å gjøre. Metaverset, NFT-er, tokenisering, threshold signatures, smartkontrakter, sier Ager-Hanssen på en «norwenglish» som sannsynligvis har vel så mye å gjøre med at han regner London som hjem, som at tech-mennesker har lett for å ta i bruk altfor mange engelske uttrykk.

– Så dette handler om patenter mer enn noe annet?

– Det gjør det. Når åtte milliarder mennesker i verden sitter og surfer på Internett noen år frem i tid, kommer de uten å vite det til å touche ned i våre patenter, sier han.

– Det er det vi kommer til å kapitalisere på. Akkurat på den samme måten som Ericsson fortsatt får lisenspenger fra Apple for mobiltelefonipatenter.

Skal ta bedrifter fra web2 til web3

Rørleggerdelen er den ene delen av misjonen. Den andre handler om «transformasjon».

Om internettets barndom var web1, ble det til web2 når Facebook, Instagram, Snap og Tiktok dukket opp og gjorde oss brukere til produktet de kunne tjene penger på.

Med web3 er tanken at hver enkelt person skal få mer makt og mulighet til å tjene penger på sitt eget innhold og egne data.

– Tiktoks store problem er at du kan sitte der med 80 millioner visninger uten å virkelig kunne tjene penger på det. Når vi gir folk tilgang til peer-to-peer-teknologi, innebærer det vi kan begynne med nanobetalinger og «monetize» det at noen engasjerer seg med deg, sier Ager-Hanssen.

– Vi tar web2-relaterte selskaper, plugger inn vår teknologi, og gjør om dem til web3-virksomheter og gir dem mulighet til å øke verdien av de underliggende elementene i selskapet, fortsetter han.

«Dead Valley»

Dette er noe som har gått Silicon Valley hus forbi, mener Ager-Hanssen, og legger til at han heller kaller det Dead Valley. De skikkelig spennende utviklingsmiljøene finner han i Miami, Austin eller andre steder i verden, som Mallorca.

– De sitter med sine patenter for en web2-verden og trodde vi var «open source». Men det er like mange patenter innen web3, og vil de dit må de komme til oss først, sier han.

Det er imidlertid ikke selskapet Nchain i seg selv som skal bli til et økosystem verdt billioner av dollar. Det skal bygges av at alle selskaper velger å jobbe sammen med Nchain.

Ifølge Ager-Hanssen finnes det på global basis over 800 prosjekter som baserer seg på den blokkjeden som kalles BSV eller Bitcoin Satoshi Vision.

– Vi jobber fra Kina til LA, med store globale konsern og med fremstående universiteter. I Filippinene har vi nettopp inngått en avtale med styresmakten i regionen Bataan om å levere blokkjedebaserte løsninger som er med på å digitalisere de offentlige tjenestene, forteller Ager-Hanssen.

– Men vi jobber i hovedsak med partneree som utvikler løsninger basert på BSV-blokkjeden og våre patenter. Når vi finner noe vi liker har vi en investeringsarm i selskapet som kjøper seg inn i selskapet.

Samarbeidspartnere

Et aktuelt eksempel er norske Unisot, som lager en blokkjedebasert forsyningskjede, der Nchain, ifølge Ager-Hanssen, har betalt 2,4 millioner dollar for 15 prosent av selskapet.

Et annet er Transmira, et metavers-selskap som har ambisjonen om å lage digitale tvillinger til hele byer, og få den fysiske og digitale verden til å møtes ved hjelp av AR og VR. Ifølge Ager-Hanssen er Transmira det mest relevante metavers-selskapet han sett.

Et tredje er Mintblue, et nederlandsk selskap som tar blokkjedeteknologien inn i regnskapssystemet og tilbyr NFT-fakturering, noe som gjør det mulig å få automatisk verifisering av både kvittering og faktura. Her finnes det faktisk også en liten kobling til Norge. Det første selskapet som har tatt løsningen i bruk er det belgiske Visma-selskapet Yuki.

Deler kryptoverden i to

Nchain ble skapt samme år som Craig Wright for første gang ble utpekt som Satoshi Nakamoto, altså pseudonymet bak den eller de personer som skapet bitcoin i 2008.

I desember 2015 publiserte magasinet Wired en artikkel med tittelen «Is Bitcoin's Creator this Unknown Australian Genius?» Den har senere blitt utvidet med ordene «Probably Not». De beviser som Craig Wright presenterte på at han var Sakamoto da han sto frem etter at artikkelen var publisert, holdt ikke mål mente Wired.

Siden da har spørsmålet om Wright er Nakamato eller ikke delt krypto- og blokkjedeverden i to leire. En av de mest uttalte motstanderne, er Vitalik Buterin, som skapte Ethereum-blokkjeden.

Under en konferanse i Seoul i Sør-Korea i 2018, spurte Buterin åpent «hvorfor er denne bedrageren invitert til å tale på konferansen». Den kommentaren bidro til at Buterin var en av fem personer som Wright saksøkte for injurier det året. Søksmålet mot Buterin ble senere droppet.

Så sent som i fjor høst var Wright involvert i et nytt søksmål, denne gangen i tingretten i Oslo. Der sto Wright mot nordmannen Magnus Granath, som under pseudonymet «Hodlonaut» i 2019 publiserte en rekke grove Twitter-meldinger som kort fortalt gikk ut på at Craig Wright var psykisk syk, en bedrager - og ikke Nakamoto i det hele tatt.

Det var Granath som saksøkte Wright for å oppnå en såkalt fastsettelsedom for å stanse en kommende britisk rettsak, der Wright har saksøkt Granath for ærekrenkelser.

Retten gikk på Granats linje og i dommen skrev tingrettsdommer Helen Engebrigtsen at «retten velger å ikke ta stilling til om dette [om Craig Wright er Satoshi Nakamoto eller ikke], fordi det ikke har betydning for utfallet i saken. Retten vil vurdere om ytringene er rettstridige basert på en forutsetning om at det er uavklart om Wright er Satoshi Nakamoto». Wright har i ettertid anket dommen.

Rett før jul kom imidlertid en lang rekke Twitter-meldinger som kan tyde på at Wright begynner å gå lei av å krangle. «Det spiller ingen rolle om de ikke liker meg. Målet med hva jeg gjør er enkelt: Globale mikrobetalinger.» Litt lenger ned i rekken av tweets skriver han: «Jeg har vært altfor sint altfor lenge fordi jeg har søkt ekstern bekreftelse. Det slutter nå. Den eneste bekreftelse jeg søker nå er fra min familie og å se mine ideer blitt tatt i bruk over hele verden. Ikke alle ønsker hva jeg har å tilby.»

Så hva tenker Christen Ager-Hanssen om sin nye makker, og de mange søksmålene han har vært involvert i?

– «I don’t give a shit about that.» Jeg vet at han er Satoshi, sier Ager-Hanssen kontant.

Har selv tatt strider i retten

Nå er nordmannen selv ikke fremmed for å ta en kamp i retten. Hans egen karriere byr på en lang rekke av dem.

– Jeg elsker det, og vil si at jeg er ganske dyktig på det. Den første som prøvde seg var Haakon Korsgaard, og du vet hva som hendte med han, sier Ager-Hanssen til Shifter.

For å forklare hva han mener med det utsagnet, må vi gå tilbake til 90-tallet og fortelle litt om karrieren til Ager-Hanssen selv.

Den fikk fart da han flyttet til Sverige og jobbet for Jan Stenbecks Kinnevik. Han var blant annet involvert i den internasjonale lanseringen av mobilselskapet Tele2, og bygget opp selskaper som Netsys, Webware og en tidlig søkemotor kalt Polarsearch.

Så startet han det tidligere nevnte risikokapitalselskapet Cognition Ventures. Da det selskapet gikk til bunns da dotcom-boblen sprakk, begynte en mangeårig strid med nevnte Haakon Korsgaard, som prøvde å sette Ager-Hanssen i personlig konkurs. Etter flere runder i retten vant Ager-Hanssen til slutt frem og i 2011 dømte Høyesterett Korsgaard til 3,5 år i fengsel.

Men det var altså bare begynnelsen. Samme år, i 2011, var Ager-Hanssen tiltalt for økonomisk bedrageri etter en konkurs i flyselskapet FlyMe, der han var storeier. Under rettergangen i Göteborgs tingrett droppet han advokatene sine og forsvarte seg selv. Det endte med seier. Dommen ble ikke anket.

Hjalp mangemilliardær å bli frikjent

Parallelt var han rådgiver for en iransk-britisk mangemilliardær ved navn Vincent Tchenguiz, som ble etterforsket av den britiske økokrimenheten Serious Fraud Office for en svindel i milliardklassen, i forbindelse med konkursen i den islandske banken Kaupthing. Igjen fikk Ager-Hanssen kastet ut advokatene og tok en sentral rolle i prosessen. Det endte med at politiet i 2012 henla saken og deretter innrømmet selv å ha begått lovbrudd for å skaffe beviser mot Tchenguiz.

I 2014 hadde turen kommet til den svenske finansmannen Mats Qviberg, som omtalt av DN. Ager-Hanssen hadde da bygget opp en hel virksomhet i London med et eget internasjonalt etterretningsteam. Qviberg var etterforsket av den svenske Ekobrottsmyndigheten for sin rolle da HQ Bank kollapset i 2010, en bank han selv startet sammen med investoren Sven Hagströmer.

Den saken endte med at Qviberg ble frikjent på alle punkter i 2016. Historien ble til boken «HQGATE, den okända dramatiken bakom Sveriges mest uppmärksammade bankkrasch», som Ager-Hanssen skrev sammen med journalisten Jenny Hedelin.

Ager-Hanssen og Qviberg gikk videre og kjøpte året etter den svenske delen av aviskonsernet Metro fra Kinnevik-konsernet. Et intervju de to ga i den høyreorienterte nettavisen Nyheter I dag laget brudulje, og etter bare et halvår solgte Qviberg sin del til Ager-Hanssen.

Tiden som eneeier av aviskonsernet ble ikke noen suksess og i 2019 ble Metro slått konkurs. Året etter leverte Ager-Hanssen inn et søksmål på 150 millioner kroner mot Kinnevik. Han mener konsernet ikke fortalte sannheten om den økonomiske situasjonen i Metro.

– Det er som å gå til bilhandelen, se en Range Rover, og få fortalt om hvor fin den er og hvor raskt den går fra 0 til 100. Så kjøper du bilen, og det viser seg at den ikke har en motor, sa Ager-Hanssen i et intervju med DN.

– Med tanke på både din erfaring av både egne og andres rettsprosesser, er det slik at du skal hjelpe også Craig Wright fremover?

– Jeg har jobbet med å analysere hans case og er innsatt i alle hans prosesser. Så mye kan jeg si, sier Ager-Hanssen.

Skalering er det avgjørende

Per i dag er BSV- blokkjeden en outsider i kryptouniverset. En stor grunn til det er kontroversene rundt Wright. Når det snakkes om å industrialisere web3 ved hjelp av blokkjedeteknologi, er det vanligvis Ethereum-blokkjeden som blir nevnt.

– Hvordan skal dere klare å få et større gjennomslag?

– Det er så få mennesker som kan noe om denne industrien. Det er bare kjedelig å snakke med folk som ikke kan noe. Framtiden ligger i «scalability», og BSV er den eneste blokkjeden som kan skalere.

Når Ager-Hanssen snakker om skalering, mener han hvor mange transaksjoner per sekund en blokkjede kan håndtere. Bitcoin, altså den versjonen som folk flest tenker på, klarer syv transaksjoner per sekund. Etherum ligger per i dag på rundt 30, mens et betalingsnettverk som Visa ligger på rundt 65.000 transaksjonen per sekund i peak-perioder som Black Friday.

– Vi ligger opp imot 100.000 transaksjoner per sekund i dag. Vi har bygget en teknologi som gjør at vi kommer til å nå én million transaksjoner allerede i løpet av de nærmeste seks månedene, hevder Ager-Hanssen.

– Du mener altså at andre etablerte blokkjeder, som Ethereum, ikke vil ha en sjanse mot dere i det lange løp?

– Ethereum er jo ikke skalerbart. Den blokkjeden kan ikke håndtere store transaksjonsvolum. I dag ser sentralbanker over hele verden på muligheten for å innføre «central bank digital currency». Alle som jobber det minste med det, skjønner at man må ha en blokkjede som i det minste kan håndtere hundretusentalls transaksjoner. Det er det ingen annen enn vi som kan gjøre.

– Norge Bank virker ikke å være av samme oppfatning. De skal jo samarbeide med NBX om å bygge en testinfrastruktur for norske digitale sentralbankpenger, som er basert på ethereum?

– Alle må påbegynne reisen et sted. Det er en bratt læringskurve når du skal inn i dette området. Ethereum kan aldri skalere, men det må bare bli en del av læringen deres.

– Du er ikke urolig for at det ender med et slags VHS vs. Betamax-situasjon? Selv om du mener BSV er bedre, er det likevel en annen blokkjede som blir den dominerende.

– Det kan du alltid si. Men da har vi fortsatt våre 2800 patenter som alle andre må forholde seg til.

Vil aldri pensjonere seg

– Du sier dere skal lykkes i løpet av tre år. Hva med om det tar lenger tid. Vi du fortsatt ha motivasjonen til å fortsette?

– Min mamma jobbet til hun var 90 år. Så det ligger i mitt DNA. Jeg kommer aldri til å pensjonere meg. Det har jeg aldri forstått greia med ...