Fikk lån i stedet for tilskudd: – Vi landet i en likviditetsskvis

Innovasjon Norges finansiering vris over mot utlån. For selskaper i krevende vekstfaser kan det å måtte gå fra tilskudd til lån by på problemer.

Et av selskapene som har fått kjenne systemendringen på kroppen, er Fiskher og gründer Trond Are Gjone, med hans tjeneste Fishbuddy. Selskapet hadde over lengre tid utviklet høyteknologiske løsninger, og var i ferd med å lande en betydelig kontrakt med en stor, offentlig kunde, men først må selskapet komme seg gjennom virkemiddelapparatet.

Tok personlig risiko

Gjennom lengre tid hadde selskapet hatt en tett og god dialog med Innovasjon Norge. I et tidligfaseprosjekt med tilskudd (innovasjonskontrakt), fikk de signaler om at kunden ville ha noe mer, som kunne bli betydelig større for dem. 

I påvente av at den formelle søknadsprosessen skulle gå sin gang, kunne ikke utviklingen settes på vent. Den offentlige kunden trengte systemet.

For å holde farten oppe, tok Gjone personlig risiko. Ved hjelp av kassakreditt og banklån i Lillesands Sparebank bar selskapet utgifter på opp mot 200.000 kroner i måneden. 

Han forteller at han forventet, basert på dialogen med IN, at et kommende tilskudd ville være med på å dekke deler av disse tunge utviklingskostnadene. Da selskapet stod midt i den mest kritiske fasen, og avtalen med den offentlige kunden var landet sommeren 2025, kom telefonen fra IN. Forutsetningene var brått endret.

Kunne selskapet godta lån i stedet for tilskudd?

– Når man står midt i et løp, og har tatt så stor personlig risiko i forkant, har man i realiteten ikke noe valg. Man kan ikke takke nei til det man får tilbud om, forklarer Gjone om hvorfor han takket ja den gangen.

Usynlig likviditetsfelle

Å bytte ut tilskudd med lån høres kanskje ut som en grei administrativ endring, men for et oppstartsselskap er det natt og dag. Selskapet havnet umiddelbart i det han omtaler som en alvorlig likviditetsskvis.

– For oss oppleves dette som at risikoen ligger hos gründeren, mens kapitalen kommer etterpå, sier Gjone.

Han peker ut to faktorer i INs lånevilkår som han mener har bidratt til likviditetsskvisen:

• Ingen tilbakevirkende kraft: I motsetning til tilskudd, kan ikke IN-lån brukes til å dekke utgifter som har påløpt før lånet ble innvilget. Dermed ble den personlige risikoen selskapet hadde tatt i påvente av saksbehandlingen, stående helt udekket.

• Etterskuddsbetaling og lav timepris: Selskapet får kun utbetalt halve lånebeløpet i forkant. Resten utbetales etterskuddsvis mot at selskapet rapporterer timer. (IN opererer med et tak på 700 kroner timen for selskapets egne utviklere).

Det er knyttet betingelser til utbetaling av tilskudd også (se tabell), men i praksis betyr lån at gründerne gjerne må forskuttere kapital for å få tilgang til lånet de er tildelt.

Rettet mot systemet, ikke menneskene

Til Shifter understreker imidlertid Gjone at kritikken utelukkende er rettet mot systemet og retningslinjene, ikke saksbehandlerne lokalt.

– Vi har hatt god dialog med Innovasjon Norge over tid, og dette handler ikke om enkeltpersoner, men om hvordan systemet nå fungerer for selskaper i tidlig fase.

Gjone har også løftet saken direkte med Innovasjon Norges toppsjef, Håkon Haugli, og opplevde å bli møtt med forståelse for de uheldige utslagene systemet skaper.

– For tidligfase-selskaper handler dette ikke først og fremst om tilgang på kapital, men om hvem som tar risikoen. I vårt tilfelle måtte vi ta kostnadene før vi fikk tilgang til midlene, uten tilbakevirkende dekning og med deler av utbetalingen først i etterkant. Det gir en krevende likviditetssituasjon når man samtidig jobber mot store offentlige aktører med lange beslutningsprosesser, sier Gjone.

Seriegründere lager løsning for at bedrifter «ikke skal knekke ryggen»

Innovasjon Norge: – Deler ikke oppfatningen

Shifter har forelagt kritikken fra Gjone for Innovasjon Norge (IN). De understreker at Fiskher-konsernet er en typisk IN-kunde som har mottatt en rekke ulike støtteordninger siden 2019, deriblant oppstartstilskudd, ekstraordinære innovasjonstilskudd og tilskudd til innovasjonskontrakter.

At selskapet nå tilbys lån, er ifølge IN en naturlig del av selskapsutviklingen – og et resultat av at de må prioritere begrensede midler.

– Tilskudd er best egnet til prosjekter der det er nødvendig å øke den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for å utløse privat kapital, typisk ved FoU-prosjekter og i en tidlig oppstartsfase. For bedrifter som har inntjening til å håndtere gjeld, eller kan forventes å ha det innen rimelig tid, vil lån være å foretrekke fremfor tilskudd, opplyser direktør for finansiering, Leon Bakkebø i Innovasjon Norge.

Avviser at lån struper likviditeten

Innovasjon Norge er forelagt Gjones uttalelser om at overgangen til lån, kombinert med etterskuddsbetaling, skaper en uforskyldt likviditetsskvis. Den beskrivelsen kjenner ikke det statlige virkemiddelapparatet seg igjen i.

– Vi deler ikke oppfatningen om at lån skaper større utfordringer for tidligfaseselskaper enn tilskudd. Lån er tvert imot mer fleksibelt med hensyn til utbetalingsprofil. Det kan utbetales som forskudd, delutbetalinger ved milepæler, og etter at prosjektet er gjennomført. Finansieringsandelen vil også ofte være høyere ved bruk av lån, sier Bakkebø.

Når det gjelder kritikken om at lånet ikke dekket utgiftene selskapet allerede hadde tatt på egen kappe i utviklingsfasen, peker Innovasjon Norge på et strengt, overordnet regelverk: EØS-avtalens statsstøtteregler.

Hovedregelen derfra er at kostnader ikke kan være påløpt før en formell søknad er sendt inn. Dette gjelder uavhengig av om det er snakk om lån eller tilskudd. Selskaper kan starte arbeidet på egen risiko etter at søknaden er sendt, men altså ikke før.

På spørsmål om IN-topp Håkon Haugli deler Gjones frustrasjon over systemutslagene, svarer Innovasjon Norge på generelt grunnlag at de «vurderer alle konstruktive tilbakemeldinger for å forbedre tjenestene», og at de har hatt en god og åpen dialog med Gjone ved flere anledninger.