politikk
– Fagøkonomene har tradisjonelt sett oversett gründerne
Blir innovasjonen i gründerselskaper oversett av fagøkonomer og de som styrer? Shifter har spurt tre fagøkonomer om hvordan de tenker om gründere.
Publisert
Sist oppdatert
Gründere er viktig for samfunnet, men blir for oversett av fagøkonomer og byråkrater, det forklarer professor for samfunnsøkonomi ved University of Minnesota, Kjetil Storesletten.
– Fagøkonomene har tradisjonelt sett oversett gründerne og har sett på de store bedriftene som de mest produktive og innovative. Det er en del innovasjon i store bedrifter, men radikal innovasjon skjer stort sett i nye og mindre bedrifter, forklarte Storesletten.
Shifter tok kontakt med ham etter at styreleder i Startuplab, Birger Magnus, gikk ut i DN og mente at en debattbok etterlater et inntrykk av at den viktige innovasjonen skjer innenfor de store virksomhetene og at gründere generelt er uviktig. Noe han er uenig i (se faktaboks).
Professor Storesletten viser blant annet til selskapet Where 2 som ble til det vi i dag kjenner som Google Maps, det har blant andre blitt omtalt i The Guardian. Where 2 ble utviklet av to danske brødre og to australiere før teknologigiganten kjøpte det i 2005.
– Store selskaper har lite insentiver til å utvikle produkter som spiser deres eget marked. Det er derfor radikal innovasjon nesten alltid skjer i de små selskapene, kommenterer Storesletten.
– Hva ville vært annerledes hvis fagøkonomene fokuserte mer på gründere?
– Det skulle jeg gjerne visst, det finnes ikke noe enkelt svar på det, svarer Storesletten.
Viktig med signaler
Storesletten poengterer at mye ligger til rette for å starte selskaper i Norge.
– Spør man unge nordmenn hva de vil bli i livet, så svarer en del at de ønsker å starte noe selv. Slik er det ikke i alle europeiske land. I noen land er de unges mål å få plass i det statlige byrokrati. Utfordringen for norske selskaper er i skaleringsfasen, forklarer Storesletten.
Han tror ikke at skattepolitikk i seg selv er nok til å kjøle ned investormiljøene, men han poengterer at det er uheldig hvis signalene fra en regjering er at man skal ta de rike.
– Hvis det er slik man blir oppfattet, så trekker man seg gjerne litt unna. Og det er uheldig for gründere i Norge, sier Storesletten.
Kan ikke ha for mange skaleringssteder
En av utfordringene Storesletten peker på er at norske selskaper som skal skalere ofte flytter ut av landet. Det er en utvikling han er usikker på om kan stoppes.
– At selskaper flytter til de plassene med vekstkapital skjer alle steder, også i USA. Det startes innovative selskaper i hele landet, men når de er klar for skalering så flytter de til California, Massachusetts eller Texas. Jeg er usikker på hvor mange plasser man kan ha med vekstkapital, sier Storesletten.
Han poengterer at Europa generelt sett mangler byer med vekstkapital.
– De har fått til en del vekstkapital i Stockholm, der har svenskene vært veldig gode, sier Storesletten.
Må fjerne hindringer
Instituttleder for finans ved NHH, Aksel Mjøs, vil ikke skjære alle fagøkonomer over en kam. Men han er enig i at gründere tradisjonelt sett er blitt oversett av fagøkonomer.
– Det er en god variasjon i fagøkonomers syn på gründere. I Norge er det opprettet en del ordninger for at gründere skal lykkes, men det er utfordrende å skulle skape radikal innovasjon. Forskning vi har gjort viser at 50 prosent av startups går konkurs og at bare 25 prosent gir positiv avkastning sier Mjøs.
Han og flere andre publiserte forskningen i JFQA-artikkelen «Evaluating Selection Bias in Early-Stage Investment Returns». Han mener at det viktigste styresmaktene kan gjøre for gründerne er å fjerne hindringer.
– Jeg tror ikke den viktigste løsningen for å få mer innovasjon er å gi gründere mer offentlige penger, men å fjerne hindringer for dem. Skattepolitikk kan være et slikt hinder, kommenterer Mjøs.
I tillegg peker han på å fjerne hinder for at utenlandske talenter skal komme til Norge og at norske talenter skal bli i landet.
– Et hinder er at lite av norsk næringsliv er tilrettelagt for engelsk som arbeidsspråk. Skal man være en del av et globalt innovasjonsmiljø, så er det behov for at det norske miljøet er tilrettelagt for at det globale miljøet kan delta i Norge, poengterer Mjøs.
Mener gründere er på fagøkonomenes radar
Professor på institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, Hans K. Hvide, mener at norske fagøkonomer ser gründerne og at de mener at gründerne er viktig for fremtiden. Hvide mener utfordringene til norske gründervirksomheter ikke skyldes forsømmelse blant økonomene.
– Lenge var det stabilitet rundt skattepolitikk i Norge. Skattene var høye, men stabile og forutsigbare. Dette har endret seg de senere årene. Et eksempel er lakseskatten. I seg selv utgjorde det ikke store summer, men den skapte politisk usikkerhet vi ikke er vant til i Norge. Den faglige begrunnelsen var svak. Det samme gjelder exit-skatten. Norske eiere og gründere står i fare for å få den verste av begge verdener, høye skatter og ustabile forhold, det gir ikke gode vekstvilkår for norske bedrifter, sier Hvide.
Lakseskatten ble vedtatt av Stortinget i mai 2023, med tilbakevirkende kraft til starten av det året. Hvide mener at det kan ha vært et resultat av at oppdrettsgiganter som Mowi hadde hovedkontoret sitt i Bergen og ikke hadde tett nok kontakt med politiske sirkler i Oslo.
– Det kan se ut som politisk tilknytning er blitt viktigere for hva man får til i Norge og det er heller ikke bra, kommenterer Hvide.
Kapital tror Hvide at det er nok av i Norge, men han poengterer at det mangler kapital med kompetanse til å løfte et selskap ut på en global scene.
– Den politiske usikkerheten som er skapt her til lands, sammen med mangel på kapital med kompetanse gjør det vanskelig for selskaper med radikal innovasjon å lykkes i Norge, sier Hvide.
De store selskapene innoverer
Verdens største selskaper er relativt unge, mens i Norge er de fleste største selskapene gamle. Hvide poengterer at de store norske selskapene innoverer.
– Det er nok lite radikal innovasjon i de store selskapene, men de innoverer de også. Horisontal drilling-teknologien og flerfaseteknologien som ble videreutviklet i Nordsjøen på 70-, 80- og 90-tallet er kanskje et av de største bidragene Norge har gjort til innovasjon, og det begynner å bli en stund siden. Vi har ikke sett mye radikal innovasjon i Norge på en god stund, sier Hvide.
Han poengterer at bildet er nyansert og peker blant annet til den norske nettleseren Opera som var lovende på 2000-tallet.
– Mange gründerideer er ikke gode nok og i realiteten er det bare et fåtall mennesker som kan bygge en ide og et selskap fra bunnen og til den globale toppen. De er toppidrettsutøvere i feltene sine. Spørsmålet er hvordan vi kan insentivere dem til å bygge en gründerbedrift i stedet for å søke en trygg arbeidsplass i et etablert selskap eller et universitet, sier Hvide.
