❞ Selv et rikt «følgerland» trenger gründere

Kahoot fant hverken opp quizen eller skjermen. Men det viste seg å ligge store verdier, ja til og med norske arbeidsplasser, i å kombinere de to.

I boken Vårt rike land som tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen har skrevet sammen med historiker Eivind Thomassen, og hvor forfatterne «går i rette med dommedagsfortellingene om Norge», deles verden i to.

Du har de landene som leder den teknologiske utviklingen, og de som følger etter. Når det kommer til store teknologiske gjennombrudd tilhører Norge den siste gruppen, ifølge forfatterne.

Boken har vekket noe i startupmiljøet. Engleinvestorene Birger Magnus og Thomas Falck som begge har lang erfaring nærings- og samfunnslivet, har tatt til motmæle i Dagens Næringsliv.

Magnus mener boken gir inntrykk av at startups og gründere er uviktige for norsk økonomi. Falck lister opp en rekke selskaper som bevis på at Norge både har vært og er ledende på enkelte områder.

I bakgrunnen ligger en rekke avgjørelser på politisk nivå som ikke akkurat har bidratt til å styrke dem som vil bygge selskaper i Norge. De to spør seg nå om det er noe i forvaltningen som gjør at man ikke ser det som vi ser. 

Flyter ikke av seg selv

Følger-tankegangen blir fort passiv. Selvfølgelig må vi ha ambisjon om å lede an innen forskning på visse områder.

Og selv om Norge har fremragende teknologimiljøer innen sensorer, robotikk og hav for å nevne bare noe, er det selvsagt også riktig at det aller meste av den teknologien som samfunnet nyter godt av i dag, er utviklet utenfor Norge.

Paradokset er at man faktisk trenger flere gründere av nettopp den grunn.

For teknologi flyter ikke inn i en økonomi av seg selv. Noen må ta den i bruk. Noen må finne kundene som vil betale og bygge en organisasjon rundt det. Og det er gjerne når teknologien tas i bruk at de største verdiene skapes.  

For makroøkonomer som helst ser ting fra fugleperspektiv, er stikkordet totalfaktorproduktivtet. Det er et mål på hvor mye mer vi får ut av kapitalen og arbeidskraften vår hver år, og det som faktisk bestemmer hvor mye mer velstand vi får i det lange løp. 

Og hvem er det som for akkurat det til å skje, mon tro?

Noe helt nytt krever noe helt annet

Joda, de etablerte selskapene innoverer litt her der, men alle som lever tett på startupmiljøet vet godt at det ofte går sakte. Det ligger gjerne for store organisasjonsmessige hindringer i veien til at de klarer å endre kurs internt i selskapene.

Da Clayton Christensen i sin tid lanserte begrepet disruptiv innovasjon, snakket han om nye forretningsmodeller bygget på teknologi som allerede finnes. Gründere er eksperter på å ta teknologi i bruk, teste den, leke med den, og etter hvert finne bedre måter å bruke den på. 

Christensen dokumenterte hvordan det er rasjonelt for de etablerte aktørene å la nye spennende muligheter ligge og heller prioritere de beste kundene og de høyeste marginene.

Og det gir flust av muligheter for rastløse og lettbeinte gründere.

Gründere skaper dynamikk

Da Shifter ble etablert for ti år siden, kom det ut en mye omtalt OECD-studie: «The Best versus the Rest». Den viste at avstanden mellom de mest produktive selskapene og resten hadde økt.

Forklaringen var blant annet at ny teknologi sprer seg langsommere enn før (dette var definitivt før AI-bølgen vi lever med nå!).

Men studien viste samtidig at spredningen går dårligst i økonomier med lite dynamikk, der få nye selskaper utfordrer de gamle.

Ingen tror at Norge skal trene de største språkmodellene. Men hvem skal bygge AI-tjenestene for havbruk, shipping, energi og helse? Hvor lenge skal vi si oss fornøyde med at Equinor er det største selskapet vi har? 

Noe innovasjon vil helt sikkert skje i Equinor og DNB. Erfaringen fra forrige teknologiskifte tilsier likevel at mye, og kanskje det meste, vil skje i selskaper som ikke finnes ennå.

Flytter og selger seg ut

Thomas Falck peker dessuten på at norske vekstselskaper blir solgt eller flytter ut før de blir store. Et problem er at det finnes få norske eiere som kan ta dem videre.

Bare det siste halvåret er noen av Norges aller mest lovende startups, som Cognite, Consigli, Tise, Disruptive Technologies og Optoscale, solgt. Denne uken ble det kjent at også Boost.ai og Scoutdi fikk nye utenlandske eiere. 

Det kan vel ses på som en slags eksport. Men her blir følgerlogikken potensielt skadelig.

Et land som bare skal følge, ser ingen grunn til å bygge opp vekstkapital som tåler store og langsiktige investeringer. Og ser vi på det som trolig er noen av våre aller mest rastløse og flinke gründere for tiden, så velger de å bygge andre steder enn i Norge.

Resultatet blir et Norge uten evne til å omstille seg.

Olsen og Thomassen skriver at Norge må krysse fingre for at resten av verden fortsetter å dele kunnskap og teknologi med oss.

Jeg krysser fingrene for at norske gründere fortsetter å hente teknologien hjem til oss. Velferdsstaten, pensjonene og klimaet er avhengig av det.