EU-Inc legges frem i mars: – Norge må være på ballen

Drømmen om et «europeisk Delaware» rykker stadig nærmere. Under en tale i Davos nylig bekreftet EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at arbeidet med «EU Inc» skal realiseres, og nå begynner detaljene å falle på plass.

– Det 28nde regelverk legges frem av EU-kommissær for demokrati, justis og rettssikkerhet, Michael McGrath, i mars. Det ser ut til å bli en forordning og ikke et direktiv, bekrefter Anna Holm-Heide i NAST (Norwegian Alliance for Startups & Tech) til Shifter.

Dersom dette stemmer, er det gode nyheter for norske gründere som drømmer om enklere hverdag på tvers av landegrensene. En forordning gjelder nemlig direkte i medlemslandene uten rom for nasjonale særregler.

– Det vil si at det blir tilnærmet sømløst å starte selskap i EU, investere i selskap på tvers av landegrenser og tilby opsjonsordninger på tvers av nasjonaliteter, sier Holm-Heide.

Møte med departementet

Holm-Heide var nylig i møte med Næringsdepartementet, hvor nettopp dette var tema. Hun advarer mot at Norge blir sittende på gjerdet mens EU raser videre.

– Det er klart det tar tid å innføre nye ordninger, også i EU, men det viktige her er at vi er forberedt på at dette kommer. Det er i vår interesse å sørge for at tidsrommet fra dette innføres i EU til det innføres i Norge gjennom EØS-avtalen blir så lite som mulig, sier hun og legger til:

– Så her oppfordrer vi staten til å være på ballen.

Bakgrunnen er et akutt behov for å tette gapet til USA og Kina. Kun 8 prosent av verdens vekstselskaper befinner seg i dag i Europa.

– Dette er utfordringer mange allerede strever med i Norge. Det er ikke enkelt å få på plass gode opsjonsordninger når mottakerne er statsborgere i forskjellige land, påpeker Holm-Heide.

Dette er planen: «Silicon Valley-regler» i Europa

Mens politikerne finpusser lovteksten, har en koalisjon av tunge aktører – inkludert Index Ventures, Y Combinator og flere startup-organisasjoner – lagt frem en detaljert blåkopi for hvordan «EU-Inc» bør se ut i praksis.

Målet er å etablere en selskapsform som eksisterer på siden av nasjonale AS-strukturer, men som er lik på tvers av hele kontinentet. Her er hovedpunktene i forslaget:

1. En europeisk «SAFE» (EU-FAST)

Dagens investeringsrunder i Europa hemmes av et lappeteppe av nasjonale regler. Forslaget introduserer EU-FAST (European Union Fast Advanced Subscription Template), inspirert av Y Combinators SAFE og franske BSA AIR.

• Ikke gjeld: Dette er ikke et lån, har ingen renter og ingen forfallsdato.

• Plug-and-play: Standardiserte, open-source dokumenter skal gjøre det mulig for en tysk investor å gå inn i et norsk selskap uten dyre advokater.

• Enkel verdsettelse: Konvertering skjer ved neste emisjon eller exit.

2. Løser opsjonsfloken (EU-ESOP)

For å tiltrekke seg talent, foreslås et felles rammeverk for ansattopsjoner som tar et oppgjør med skatteregler som straffer ansatte for tidlig.

• Ingen skatt før salg: Skatt utløses kun ved realisasjon (salg av aksjen), ikke ved utøvelse.

• Kapitalinntekt: Gevinsten beskattes som kapitalinntekt, ikke lønn.

• «Safe Harbour»: En europeisk versjon av amerikanske 409A-verdsettelse skal gi forutsigbarhet og hindre skattesmell.

3. Heldigitalt og API-styrt

EU-Inc foreslås som en «English-first» selskapsform styrt gjennom et digitalt «EU-Dashboard».

• API-tilgang: Banker og investorer kan koble seg direkte på registeret for sanntids-oppdateringer og KYC (kundekontroll), noe som vil eliminere mye byråkrati.

Vil det gjelde for norske selskaper?

Det store spørsmålet er hvordan dette treffer Norge via EØS-avtalen. Svaret ligger i den juridiske formen Holm-Heide peker på: Forordning (Regulation).

I motsetning til direktiver, som gir landene rom for tolkning, gjelder forordninger direkte og ordrett. Selskapsrett er en sentral del av det indre marked, og Norge er forpliktet til å harmonisere dette.

Dersom EU vedtar dette som en forordning med EØS-relevans, vil norske gründere sannsynligvis kunne registrere et «EU-Inc» i Brønnøysund på lik linje som et AS.

Utfordringen blir skatt. Skatt er nasjonal suverenitet og faller ofte utenfor EØS. Mens selskapsstrukturen og de digitale verktøyene vil gjelde her, kan kampen om skatteincentivene – som den gunstige opsjonsbeskatningen i forslaget – fortsatt måtte tas med Finansdepartementet.

EU ruster opp: Nytt fond og ny strategi

Parallelt med arbeidet om selskapsform, ruller EU-kommisjonen ut flere tiltak for å realisere «Choose Europe»-strategien som ble lansert i mai 2025.

• Scaleup Europe Fund: Et nytt fond i milliardklassen, finansiert av private med offentlig støtte, skal stå klart til våren 2026. Målet er å lede an i store investeringsrunder for «deep tech».

• Jakt på svar: En fersk studie bestilt av EIB og Kommisjonen (januar 2026) kartlegger nå hvorfor gründere flytter til USA, for å kunne sette inn presise mottiltak.

– Satsingen omtales som noe av det viktigste som gjøres for å ikke bli avhengige av Kina og USA. Den satsingen vil NAST se i Norge også – vi bør virkelig søke til EU som vårt fellesskap nå, avslutter Holm-Heide.