Drar til Y Combinator for å temme «verdens villeste» AI-prosjekt

Tenk deg en AI-assistent som ikke bare svarer på spørsmål, men som konstant overvåker filene dine, lærer av konteksten på maskinen din, og handler på dine vegne – sender meldinger, skraper nettet, publiserer innlegg – alt mens du sover.

Det er Openclaw i et nøtteskall. Open source-prosjektet, utviklet av østerrikske Peter Steinberger, lar brukere koble kraftige AI-agenter direkte inn i sine egne systemer og digitale grensesnitt.

De siste månedene har det spredt seg som ild i tørt gress: sosiale medier flommer over av folk som kjøper Mac Mini-er for å kjøre programvaren. Noen trekker paralleller til da Linux endret teknologihistorien. Det viskes om den raskeste spredningen av en digital teknologi noensinne.

Problemet er at Openclaw, slik det fungerer i dag, er potensielt farlig å bruke for alle andre enn erfarne utviklere.

Et sikkerhetshull du kan kjøre lastebil gjennom

For å installere Openclaw kreves det dyp tilgang til maskinen din – såkalt root-tilgang – og programvaren mangler skikkelig brukergrensesnitt for rettighetsstyring. Det er et alvorlig problem, særlig fordi prosjektet vokser så fort at koden ikke rekker å bli skikkelig testet.

– Det genereres utrolig mye kode med AI nå. Openclaw har kanskje 10 000 nye linjer med ny kode om dagen. Det produseres så raskt at det er umulig å teste alt på en god nok måte, sier Singh.

Konsekvensen kan bli alvorlig: Får en ondsinnet pakke root-tilgang til maskinen din, kan hackere korrumpere hele systemet og stjele dataene dine. Gir du Openclaw tilgang til WhatsApp, har den som standard tilgang til å sende meldinger til absolutt alle kontaktene dine – uten at du nødvendigvis vet det.

Det er dette Singh og Myhre mener å ha løst. 

En fredag i Oslo

Selskapet ble først en realitet da Adi hadde takket nei til en jobb i New York og tok plass på Founders Hub på Mesh i Oslo, da satt allerede Sveinung på Mad house, et hackerhus drevet av AI Mad Lab på Startuplab. Begge var klare for å avslutte studiene for, som de sier, «å bygge fremtiden». 

De satte seg ned og bygget en første versjon over helgen – en løsning som reduserte den 40 timer lange installasjonsprosessen til ett enkelt klikk. Noen dager etter lansering på Producthunt hadde de over 500 installasjoner og hundrevis av aktive brukere.

Men så begynte det å gnage.

– Vi følte oss litt sånn ansvarlige. Vi ga et så farlig software til alle med én knapp. Selv om det ga oss veldig mye fart, tok vi valget: la oss vente litt og tenke oss om. Vi ville ikke sertifisere noe som utrygt bare fordi det beveget seg fort, sier Singh.

For å understreke poenget: han har ikke engang den nyeste versjonen av Openclaw på sin egen Mac Mini. Han bruker en modifisert, lokal versjon han har bygget selv.

Når alle kan lage kode, trenger noen å rydde opp

Debatten mellom åpen og lukket kildekode har pågått i tiår. Singh og Myhre er ikke imot open source – tvert imot. Men de mener den eksplosive veksten i AI-generert kode har skapt et nytt problem som ikke fantes før.

– Kode produseres så billig og raskt nå at det er umulig å teste alt skikkelig. Det skaper enorme mengder det vi kaller slopp – kode med farlige sikkerhetshull som ingen har rukket å oppdage, sier Singh.

Openclaw er et godt eksempel. Peter Steinberger har anslagsvis 100.000 nye filendringer om dagen i prosjektet. Ingen kan holde oversikt over alt som kommer inn. Det betyr at selv et velfungerende og velment open source-prosjekt kan distribuere farlige pakker til hundretusenvis av brukere uten at noen la merke til det.

Det er her de ser sitt eget marked. Open source vil alltid finnes og alltid ha verdi, mener de – men jo billigere det blir å generere kode, jo større blir behovet for selskaper som gjør det motsatte: sitter på koden, verifiserer den grundig, og tilbyr noe lukket og trygt til de som faktisk skal bruke det i arbeidslivet.

– Det vil alltid være behov for noen som rydder opp, sier Myhre.

Slik fungerer løsningen – og hva det koster

Der standard Openclaw kjøres lokalt på maskinen din med full systemtilgang, plasserer Ara agenten i en lukket og sikret container i skyen. Agenten kan lese filene dine og handle på dine vegne, men kan ifølge gründerne ikke skade selve systemet ditt.

Vil du koble til WhatsApp, gjør du det med en QR-skanning – og deretter bestemmer du selv, via et enkelt dashboard, nøyaktig hvilke kontakter agenten har lov til å nå. Brukere slipper å sette opp egne API-nøkler og cloud-kontoer; tokens leveres direkte gjennom Ara, og du kan bytte mellom AI-modeller som OpenAI og Google sømløst.

Legaltech

Arcline-gründer Pamir tok inn på kapselhotell i San Franciscos farligste strøk for å sikre Y Combinator-plassen

For øyeblikket er tjenesten gratis for testere. Når den lanseres bredt, vil prisene ligge på 0 kroner for en gratisversjon med 100 credits, 19 dollar måneden for 500 credits, og 39 dollar for 1.000 credits.

Singh bruker selv åtte agenter daglig. Hvert 15. minutt skraper de internett for startup-nyheter. Noen oppsummerer, andre styrer nettlesere parallelt og publiserer ferdige innlegg på LinkedIn, Instagram og Telegram.

For fremtiden ser de for seg at vanlige kontorarbeidere ber agenten sin om å bruke seks timer på å tråle internett for en spesifikk klient mens de sover – og har et ferdig analysedokument klart til de logger på klokken ni om morgenen.

Y Combinator

De to NTNU-studentene – Sveinung fra kybernetikk og robotikk, Adi fra matematikk med kodebakgrunn fra hackathons – hadde begge tilbrakt tid i Silicon Valley gjennom NTNUs utvekslingsprogram ved UC Berkeley. 

Da interessen for helgeprosjektet eksploderte, banket norske investorer raskt på døren. Singh og Myhre takket nei til alle, brukte et par timer på en søknad til Y Combinator – og kom inn det utrolig trange nåløyet. Den 30. mars starter programmet. Da pakker de koffertene og reiser til San Francisco.

Veien dit har ikke vært uten friksjon: De forteller om lange netter og 20-timers dager for å komme inn. Likevel er de opptatt av å nyansere myten om at man må til San Francisco for å bygge noe stort.

– Interessen kan begynne på et hackathon i lille Trondheim. Det er veldig positivt at det bygges i Norge. Men målet bør være å konkurrere globalt, jeg oppfordrer gjerne flere til det, sier Myhre.

Uvirkelig

Så langt er det lite som har endret seg i hodet til gründerne – til tross for at tempoet og ambisjonsnivået har eksplodert på få uker.

– Det føles som en forlengelse av et hobbyprosjekt, og det er det gøyeste jeg gjør i livet. Om dette blir et billion-dollar-selskap – og det tror vi jo at det gjør – så føles det fortsatt bare ut som et prosjekt som skal endre hverdagen til folk til det bedre, sier Adi Singh.

Geir Førres beite-startup femdobler inntektene – hentet nær 100 millioner