virkemiddelapparatet

– Det er ikke vond vilje, men de gode løsningene for å styrke økosystemet uteblir

Christian Wolff-Skjelbred uttrykte sist uke skepsis til omprioriteringer og kutt i virkemiddelapparatet. Han frykter at politiske beslutninger over tid kan tørke ut rekrutteringsbasen for norske vekstselskaper.

CEO i Innovasjon Norge Håkon Haugli (fra venstre) og næringsministeren Cecilie Myrseth under en signering av en avtale med EU om å støtte små og mellomstore bedrifter sommeren 2024. Innfelt: Investeringsdirektør i Investinor, Christian Wolff-Skjelbred.
Publisert

– Det er viktig med sterke signaler fra de som er ansvarlige. Når signalene fra toppen er svake, skjer det lite i forvaltningen. Det er farlig i en tid hvor vi egentlig trenger omstilling mer enn noen gang.

Det sier Christian Wolff-Skjelbred, han jobber som Investeringsdirektør i Investinor og har tidligere også jobbet som finanssjef i Innovasjon Norge. 

– Det er viktig med sterke signaler fra de som er ansvarlige. Når signalene fra toppen er svake, skjer det lite i forvaltningen. Det er farlig i en tid hvor vi egentlig trenger omstilling mer enn noen gang.

Det sier Christian Wolff-Skjelbred, han jobber som Investeringsdirektør i Investinor og har tidligere også jobbet som finanssjef i Innovasjon Norge. 

Han understreker at han uttaler seg som fagperson og privatperson og ikke på vegne av sin arbeidsgiver.

– Jeg tror ikke det sitter noen i systemet som ikke vil vel. Det er ingen som har et ønske om å rasere noe. Men tidligfase-politikk er et ekstremt komplekst område som det er krevende å sette seg inn i, sier han.

I en kronikk på torsdag påpekte han at regjeringen «gambler med et sårbart økosystem». Nå utdyper han varskuet overfor Shifter. 

Investeringsdirektøren beskriver en virkelighet der faktagrunnlaget drukner, og han etterlyser tydeligere politikk. Han mener det oppleves som om politikerne vegrer seg for å gå inn i et fagfelt de opplever som et minefelt.

– Utfordringen er ikke mangel på data, men å bruke dem riktig til å utfordre og supplere det etablerte. Mange politikere mener det går godt i norsk næringsliv, og det gjør jo det i de etablerte sektorene. Men at det går godt i olje og laks, hjelper ikke oppstartsselskaper uten betalende kunder. De sliter nå. Den nyansen drukner i retorikken, sier han.

Fotball-laget kan ikke satse fremtiden på én lovende 6-åring

Wolff-Skjelbred er mest bekymret for kuttene som rammer Innovasjon Norge og de aller ferskeste selskapene som skal representere bredden og underveksten i det nye næringslivet.

Han bruker en analogi fra idretten:

– Hvis et A-lag unnlater å støtte opp om breddeidretten for egne 6 til 17 åringer, så har du ingen rekrutteringsbase om noen år.

Gitt de forespeilede kuttene i Innovasjon Norges oppstartstilskudd, anslår han at det ligger an til en halvering i antall bedrifter som får slik støtte, fra rundt 330 til kanskje 160 per år.

– Når du reduserer grunnlaget så dramatisk, svekkes hele pyramiden. Jeg har ikke mer tro på at staten skal peke ut vinnere, som en batterifabrikk her og der, som at et A-lag skal satse alt på én lovende 6–åring.

Wolff-Skjelbred mener at mange politiske beslutninger fattes uten tilstrekkelig forståelse for «power law»-dynamikken i venturekapitalmarkedet, der én eller to investeringer ofte står for hoveddelen av avkastningen og finansierer resten av porteføljen.

– Dette forutsetter bredde i bunn, noe som igjen krever at investeringene fordeles på et stort antall selskaper, sier han. Samtidig uttrykker han bekymring for utviklingen i det norske startupmiljøet.

– Jeg er urolig for dealflowen til venturefondene om noen år. Jeg tror at vi i økende grad vil se at norske forvaltningsmiljøer ønsker å dekke Norden og Europa med nye fond. Dette vil øke kvaliteten på dealflow og er fordelaktig for forvalter og investorer i fondet. Samtidig kan økt geografisk konkurranse innebære at en mindre andel kapital tilfaller norske selskaper.

Gammelt spøkelse fra Riksrevisjonen

Investeringsdirektøren mener også at politiske beslutninger fortsatt farges av en rapport fra Riksrevisjonen i 2014, som konkluderte med at såkornfondene ikke hadde skapt store vekstselskaper. 

Han forklarer at dette stemmer for bølge I som ble etablert i 1998. Men, for bølge II fra 2006-08 har politikerne mottatt et misvisende beslutningsgrunnlag. Riksrevisjonen vurderte fond som skulle leve i 15 år, men som da bare var ni år gamle. 

– Konklusjonen om at «det ikke har fungert» blir ikke riktigere av å bli gjentatt i senere evalueringer og utredninger, sier han og viser til ferske tall. Staten har fått tilbake pengene sine fra bølge II, krone for krone, justert for statsstøtte. I tillegg har vi fått tusenvis av arbeidsplasser og kompetente forvaltermiljøer. Det finnes ikke et privat kapitalmarked som fullt ut kan erstatte disse virkemidlene i dag.

Wolff-Skjelbred er godt kjent med kritikken mot de forskjellige delene av virkemiddelapparatet som blusser opp med jevne mellomrom.

– Jeg har inntrykk av at kritikken ofte bærer preg av mangelfullt grunnlag og forståelse. Og forslag til forbedring blir dermed også basert på følgefeil. Det er ganske alvorlig egentlig. Alt for mye står på spill. Det er et kunnskapsgap her, og vi risikerer å skyte oss selv i foten, sier Wolff-Skjelbred.

Regjeringen bør følge opp 

Han presiserer at samlet sett viser erfaringene fra såkornmandater og Innovasjon Norges virkemiddelbruk at økosystemet fungerer etter hensikten. Offentlig kapital bidrar til å redusere risiko, utløse privat kapital og bygge selskaper som skaper arbeidsplasser, omsetning og langsiktig verdiskaping.

 – I en tid der omstilling og innovasjon er avgjørende, bør denne innsatsen videreutvikles og forsterkes, blant annet gjennom fond-i-fond-mandater, i tett samspill med private investorer.

Her har regjeringen fulgt opp med å be om «å vurdere hvordan Investinor i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet.» Nå bør dette følges opp ved å utforme politikk og regler som gjør at livselskaper og pensjonskasser får større handlingsrom til å investere i unoterte vekst- og oppstartsbedrifter. 

– Jeg støtter meg på konsernsjef Kjerstin Braathen i DnB som sier at dette kan skje innenfor rammene av ansvarlig forvaltning, og at det vil øke kundenes forventede avkastning.