Norselab startet som et klassisk venturestudio som spant ut og videreutviklet ideer, men ble i 2020 et rendyrket investeringsselskap. I ventureporteføljen ligger startups som Carrot, Wanda, og Ava Ocean.

Sakte men sikkert har selskapet utvidet virksomheten, og i fjor fikk de inn stjerneforvalter Tom Hestnes for å lede satsinger utenfor venture, først med kredittfond. Disse skulle derimot ha en tydelig såkalt «impact-profil», og selskapet, som nå definerer seg som et forvaltningshus, markedsfører seg som en som «investerer i planeten».

Nå har Norslab hentet inn en halv milliard kroner til et høyrentefond som skal investere i kriserammede eiendomsprosjekter, skriver Dagens Næringsliv. Fondet er det første av sitt slag i Norden, og selskapet håper å øke forvaltningskapitalen til halvannen milliard innen noen måneder.

Overfor Shifter opplyser Norselab at de klassifiserer fondet under «artikkel 9»-fanen, som alle andre Norselab-fond med unntak av det aller første. Det er i EU-sammenheng den strengeste kategorien for bærekraft, og betyr at fondet har bærekraftige investeringer som formål. 

Fortsatt impact

– På hvilken måte kan kriserammede eiendomsprosjekter havne i denne kategorien?

– I venture er det mange selskaper som er tuftet på å løse et bærekraftsproblem. Hele forretningsmodellen er at produktet eller tjenesten driver positiv impact. I andre aktivaklasser jobber man kanskje med mer etablerte bransjer. Det gjør vi med høyrente. Her ligger bærekraftshypotesen i mye større grad på at det er en bransje i omveltning. Vi vil investere i de beste, og bidra til positiv endring hos de som ikke er helt der, sier partner og leder for impact i Norselab, Maria de Perlinghi til Shifter.

Det er strenge juridiske reguleringer knyttet til artikkel 9-kategoriseringen, og Norselab vil i lys av dette måtte forsvare investeringene sine overfor det irske Finanstilsynet, hvor denne delen av virksomheten er registrert.

– De følger med, men vi har en veldig strukturert og robust prosess for å dokumentere og rapportere impact. Vi har bygget et system som gjør det mulig å ha et slikt type produkt, forsikrer De  Perlinghi.

Selv definerer Norselab plasseringer under artikkel 9 som investeringer som gir et netto positivt bidrag til FNs bærekaftsmål på delnivå.

Skisserer solid avkastning

Blant investorene i det nye Norselab-fondet er det ifølge DN fire-fem store, norske privatinvestorer, samt  to svensker: gründer og investor Sven-Olof Johansson i Compactor Fastigheter og eier og leder Johan Knaust i K2A Knaust & Andersson Fastigheter.

Nevnte Hestnes skal lede fondet, og mener det kan gi investorene en årlig avkastning på mellom 15 og 20 prosent.

I fjor kjøpte amerikanske Capricorn 20 prosent av Norselab.

I en tidligere versjon av denne saken kunne det se ut som at artikkel 9-fond er regulert etter EUs taksonomi for bærekraft. Det stemmer ikke.