Ingen store endringer ble gjort i skatte- og avgiftssystemet i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett, som ble gjort offentlig torsdag formiddag. Dermed forblir både formuesskatten, som ventet, men også den økte arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750.000 kroner - som skulle være midlertidig.

– Vi trenger at regjeringen gjør alt som er mulig for å få fart på omstillingen. Norge taper terreng innen teknologi og digitalisering. Tilgangen på kompetent arbeidskraft er en av bedriftenes største barrierer for videre vekst. Denne kompetanseskatten forverrer dette ved å gjøre det dyrere å ansette flinke folk, sier Trine Ellingsen, leder i Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge (FIN), som hører hjemme under Abelia i NHO.

Heller ikke bevilgningene til virkemiddelapparatet ble det gjort store endringer.

Det ble likevel gjort noen justeringer som kan påvirke gründere, investorer, og oppstartsselskaper.

EU

• EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont Europa): Det foreslås å øke bevilgningen med 56,2 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på utkast til utbetalingsbudsjett fra Europakommisjonen og valutakursjusteringer.
• InvestEU: Regjeringen foreslår å økte bevilgningen til norsk deltagelse i InvestEU i 2023 med 298,6 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023, til totalt 560,6 millioner kroner. InvestEU er EUs investeringsprogram for perioden mellom 2021 og 2027.

Innovasjon Norge

• Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger: Bevilgningen foreslås økt med 17,8 millioner kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet.
• En vei inn: For å opprettholde fremdrift i utviklingen av prosjektet «En vei inn», som skal automatisere søknadsprosesser til virkemiddelapparatet, og legge til rette for utvidelse med flere pilotaktører, foreslås det å bruke inntil 15 mill. kroner av økningen i punktet over til dette arbeidet, i tillegg til de 10 millioner kronene som allerede er satt av til formålet i 2023.
  

• Miljøteknologiordningen: Basert på Innovasjon Norges prognoser vil bevilgningen for 2023 ikke være tilstrekkelig for å dekke forventede utbetalinger i 2023, inkludert de utbetalinger som følge av nye tilsagn gitt i 2023. Det foreslås at bevilgningen økes med 85 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningen økt med 8,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet.
  

  
  LES OGSÅ: Søkertallene til Innovasjon Norge stuper. Nå varsler sjefen endringer før sommeren

  
  

• Tilbakebetaling av koronatiltak: Innovasjon Norge skal tilbakebetale midler til statskassen for annullerte tilsagn i 2022 på koronatiltak. Det gjelder midler som var satt av til ekstraordinært innovasjonstilskudd, omstillingstilskudd til reiselivs- og eventbransjen, ekstraordniært mentortilskudd, tilskudd til klynger og tilskydd til private innovasjonsmiljøer. Totalt er det snakk om 71,5 millioner kroner som må tilbakebetales, hvorav de to førstnevnte kategoriene står for henholdsvis 20 og 50 millioner kroner.

• Omdisponering av bevilgning til investeringsfond i Nord-Norge: Private investorer trakk seg fra nordnorsk Investinor-fond, nå skrotes prosjektet (LES SAKEN)

• Avvikling av Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Øst-Europa: Fondet skal fremme næringssamarbeid med Russland, andre tidligere Sovjetrepublikker og mellom- og østeuropeiske land utenfor EU. Fondet har kun gjort et fåtall investeringer i året og har ifølge regjeringen hatt begrenset effekt på næringssamarbeidet mellom Norge og mandatområdet. Samtidig er det relativt store kostnader knyttet til å drive investeringsvirksomheten. Regjeringen foreslår derfor at fondet avvikles. Regjeringen vil imidlertid vurdere muligheten for å overføre midlene til andre kapitalvirkemidler eller fond. Fondet forvaltes i dag av den privat forvalteren Kirkenes Fondsforvaltning.

Annet

Grønn plattform: Tiltaket retter seg mot grønne prosjekter innenfor grønn industri, havvind, grønn skipsfart og omstilling på verftene. Det ble kun utbetalt 69 mill. kroner i 2022, og 45 mill. kroner ble tilbakeført til statskassen. For å kunne lyse ut nye prosjekter i 2023 i det omfang som ble signalisert til Stortinget i statsbudsjettet for 2023, foreslås det å øke tilsagnsfullmakten med 170 mill. kroner, til 590 mill. kroner. Økningen må ses i sammenheng med endringene som ble gjort i nysalderingen av statsbudsjettet for 2022, samt oppdaterte prognoser for utbetalinger fra Innovasjon Norge. Bevilgningen foreslås også økt med 4,4 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet. Basert på foreliggende utbetalingsprognoser vil bevilgningen for 2023, inklusiv dette tillegget, være tilstrekkelig til å dekke de utbetalingene som forventes å komme i 2023, skriver regjeringen.