Det har gått tre år siden Are Traasdahl fikk med seg en rekke kjente norske næringslivsprofiler, og startet investeringsselskapet Spring Capital Polaris sammen med partnerne Gunnar Sellæg og Jostein Pettersen. Blant dem som ville satse pengene sine på Tapad-gründerens nye investeringssatsing var Schibsted-topp Kristin Skogen Lund, tidligere Telenor-direktør Jon Fredrik Baksaas, Oda-sjef Karl Munthe-Kaas og engleinvestor Trond Riiber Knudsen.
Denne uken gjorde de sin første storexit, der de sitter igjen med mangegangeren etter salget av aksjene i edtech-selskapet Inspera. I utgangspunktet hadde de satt av 200–250 millioner kroner til å investere i vekstselskaper. Når de allerede har fått sin første exit, gir det mulighet for flere selskaper.
– Vi vil reinvestere pengene vi nå har tjent i en til to nye selskaper. Vi har en bra pipeline, sier Are Traasdahl til Shifter.
Søker skjulte perler
Seriegründeren som i 2017 solgte sitt adtech-selskap for tre milliarder kroner til Telenor, er for lengst i gang med et nytt prosjekt – denne gangen med foodtech-selskapet Crisp.
Startupen hjelper distributører og butikker å overvåke og registrere omsetning og varer – i en skybasert løsning.
Traasdahl bruker omtrent 80 prosent av arbeidstiden sin på dette, mens de resterende 20 prosentene går til investeringsbusinessen. Han møter Sellæg og Pettersen en gang i uka. Da ser de på hvordan det går med eksisterende investeringer og muligheter for nye.
Da de investerte i Inspera i 2019, var trioen i Spring Capital Polaris godt kjent med gründer Bjørn Rustberggaarden og hans selskap. De betraktet det som «en skjult perle», med stort vekstpotensial dersom man trykket på de rette knappene.
Makrotrender
Selskapet hadde allerede fått god sving på utdanningsmarkedet. De oppfylte flere av punktene på kravlista. Porteføljeselskapene skal ha minst 20 millioner kroner i årlige abonnementsinntekter, ha mer enn 20 ansatte, ha et potensial i USA, og ikke minst rette seg mot bedriftsmarkedet.
– Det traff klokkerent på en makrotrend, sier Gunnar Sellæg.
Han viser til hvordan papir har dominert prøver og eksamener rundt omkring i verden, men at Inspera leder an i å endre på dette. Selskapet hadde allerede flere kunder, blant disse selvfølgelig en del norske, men også internasjonale – som universitetene i Oxford, New South Wales og Bath.
Spring-teamet hadde dessuten sett på konkurransebildet og kommet frem til at det var et par andre store konkurrenter globalt. I så måte hadde Inspera allerede fått et godt fotfeste i Storbritannia, det som av mange blir sett på som det viktigste markedet for utdanning i Europa.
– Var det vanskeligere den gangen enn nå å finne selskaper som oppfylte kriteriene?
– Det var ganske mange som gjorde det. B2B-selskaper er gjerne ikke så synlig for alle, og det er gjerne startups som får mest oppmerksomhet. Så det er ikke så mange av disse selskapene man finner i media, sier Sellæg.
Exit-strategi
Spring Capital har gått inn med totalt 60 millioner kroner i Inspera, til en verdivurdering på drøye 400 millioner kroner. Selskapet har siden det gått fra 40 millioner til 150 millioner i årlige abonnementsinntekter, fra 50 til 100 ansatte, og har fått flere kunder i utlandet.
Prisen nå er ikke kjent, men i en artikkel i Dagens Næringsliv sier gründer Bjørn Rustberggaarden at Spring har fått flere multipler. Man kan forvente at verdivurderingen på selskapet ligger et sted mellom to og tre milliarder kroner. Med andre ord er det en solid gevinst for Spring Capital Polaris.
– Det ser jo ut til at selskapet går godt og verdiene kunne økt ytterligere. Hvorfor gå ut allerede nå?
– Da vi gikk inn i Inspera var selskapet i en helt annen situasjon enn nå. Jeg gikk blant annet inn som fungerende kommersiell sjef i starten, sammen med Bjørn. Deretter har vi sammen fått på plass flere forsterkninger til ledelsen både kommersielt, innen produkt og CFO, sier Sellæg, og legger til:
– Vi kunne fortsatt å være med som en passiv investor, men nå kan vi bidra aktivt i nye selskaper i stedet.
Vanskelig å si nei
Are Traasdahl innrømmer at det er litt trist ikke å være med videre i Inspera, men gir uttrykk for at det er en tid for alt.
– Utviklingen mot å ta en global posisjon gikk mye raskere enn vi hadde tenkt fra starten. Det har vært mye interesse rundt endringene som skjer innenfor utdanningsbransjen. Pågangen fra kjøpere omkring i verden har vært stor, så til slutt ble det vanskelig å si nei.
Seriegründeren understreker at han fortsatt har en veldig tro på selskapet fremover.
- Endringene i denne industrien har så vidt startet, og Inspera er utrolig bra posisjonert.
Konkurransen
Ingen skal kritisere Spring-gjengen for å teppebombe markedet med kapital. Men når de først går inn, gjør de det med tungt skyts. I alle selskaper de hittil har gått inn i, har de tatt styrelederposisjonen. Takten til nå har vært på moderate 1,5 investeringer i året. Nå ønsker Traasdahl å nærme seg det dobbelte – altså tre investeringer i året.
På spørsmål om de nå også skal utvide teamet i Spring, blir svaret at det er en pågående diskusjon, der de ikke har landet beslutningen.
– Jeg har jo sittet på motsatt side her, når investorer pøser på med unge analytikere i 20-årene. Det hjelper ikke meg iallfall. Dersom man skal bidra med store strategiske grep, så må man ha lang erfaring. Hvis vi skal utvide, blir det sannsynligvis med seniorpersoner i USA, og kanskje også i Norge, sier Traasdahl.
– Konkurransen om å investere i de gode vekstselskapene har jo økt siden den gang dere svingte i gang Spring. Merker dere det?
– Det er jo kjempebra at flere har kommet til, slik som Idekapital og Norselab. Det skaper et miljø for dette. Helst skulle jeg ønske meg at det var fem til 10 til som gjorde det samme som oss.
Nettverkseffekten
Han opplever ikke at gründerne shopper mellom ulike investorer når de først har gått inn i prosessen med Spring.
– Selskapene har da bestemt seg. Vi har bygd en relasjon gjennom to til tre år før vi gjør en investering, og holder en løpende dialog. De vet hvem vi er, og hva vi kan gjøre.
– Du har jo en egen startup gjennom Crisp, og kunne brukt enda mer av egne penger der i stedet for å hente inn eksterne investorer. Hvorfor ikke det?
– Det ville ikke gitt meg noe hjelp. Det ville ikke ha bredd ut nettverket mitt. Vår investor First Mark Capital er blant de «topp 0,01 prosentene» av tech-investorene i verden. De har bygget et helt utrolig nettverk som jeg får tilgang til. Derfor er dette det beste for selskapet.
