Cognite-topp Geir K. Engdahl valgte Montessori-skole og forhandlet ned skjermtiden

Geir Engdahl sjonglerer en travel hverdag med en datter på 12, en sønn på seks, og en startup på ni år. Når det kommer til barnas skolehverdag, har teknologitoppen valgt en analog vei: Han flyttet familien til et område i gangavstand til en av Oslos Montessori-skoler.

Valget av skole var bevisst og bunnet i en tidlig skepsis til utviklingen i den offentlige skolen.

– Da datteren min begynte på skolen for 7 år siden, var iPad overalt – bortsett fra på Montessori. Vi falt pladask med en gang. Det var åpne klasserom, fysisk materiell, og pedagogikk tilpasset hvert barns tilnærming til fagene. Det har vært gull, forteller Engdahl som uttaler seg som privatperson og ikke på vegne av Cognite

Hjernen som en muskel

Engdahls bekymring er at teknologien fratar barna muligheten til å trene hjernen. Han trekker en parallell til fysisk form:

– Hjernen fungerer på noen måter som en muskel. Det betyr at hvis du ikke bruker den og trener den, så forfaller den. Kjører du bil overalt, kommer du heller ikke i god form.

Han ser med bekymring på hvordan generativ AI nå kan løse oppgaver fra A til Å for elevene.

digital hverdag

På jobb er de tech-optimister: Hjemme bekymrer de seg dypt over barnas skjermbruk

– Hvis barna ikke gjør vanskelige ting og trener på det, gjør man dem en bjørnetjeneste på sikt. Generativ AI er i stand til å løse oppgaver tilsynelatende overbevisende. Har du ikke dybdekunnskap, virker det veldig overbevisende. For å avsløre slike feil, kreves det at man faktisk har gjort grunnarbeidet selv, slår han fast.

Verdien av å stange hodet i veggen

I egen barndom brukte Engdahl utallige timer på å programmere dataspill i Microsoft DOS. Det var en vanskelig oppgave. Han måtte forstå trigonometri og koordinatsystemer for å få det til. Det fantes ingen enkle snarveier.

– Det viktigste i barndommen den gangen sammenlignet med i dag var at man fikk jobbe veldig lenge med krevende problemer. Som et eksempel var det fryktelig vanskelig å få maskinen til å gjøre to ting på en gang, såkalt multi-threading da vi lagde dataspill. Man kunne ikke bare gå rett til svaret med «vibe coding» uten å forstå dybden, sier han.

Han frykter at teknologien gjør at vi mister «mental utholdenhet».

– Oppgaver har en oppskrift man kan lære seg. Problemer er oppgaver hvor du ikke har lært hvordan du skal løse dem. I virkeligheten er det gjerne problemer uten oppskrift du møter på, spesielt hvis du skal utvikle et produkt som ikke fantes før. Hvis du aldri har bygget opp den mentale utholdenheten som kreves for å stå i det, snu og vende på problemstillingen og prøve forskjellige fremgangsmåter... da ender du opp med kun overfladiske løsninger.

– Selv om du har en AI som hjelper deg, så har alle andre også det. Du trenger å være unikt god på noe for å gjøre det bra i fremtiden også.

Urettferdig råkjør mot barnehjernen

Med bakgrunn fra innsiden av teknologien, vet han nøyaktig hva barna utsettes for.

– Appene måles på engasjement og optimaliseres med alle mulige midler. Jeg har sett fra innsiden hvor sofistikerte de er, sier Engdahl som tidlig i karrieren jobbet med Googles annonsealgoritmer og det som allerede da var nokså avansert bruk av maskinlæring. 

Han fortsetter:

– Det trigger en dopaminrespons, en tiltrekning mot å ta opp mobilen igjen og få en liten «hit» til. Det er vanedannende. En barnehjerne har ikke mye å stille opp med mot det. 

Hjemme hos familien Engdahl er det derfor strenge regler, selv om han anerkjenner verdien av spill. Via Androids «Family Link» er grensen satt til 1 time og 15 minutter skjermtid, etter harde forhandlinger. Klokken 20.00 skrus alt av for å sikre nattesøvnen.

På samfunnsnivå etterlyser han tydeligere grep.

– Jeg tror mobilfri skole er en «no-brainer». Mange har innført det allerede. Vi bør også gå tilbake til fysiske bøker. Det koster sikkert litt mer, men det er det verdt. Og så har jeg tro på håndheving av aldersgrense på sosiale medier. 

– Et paradoks at vi tester medisin, men ikke teknologi

Engdahl er klar på at barn må skjermes fra å være prøvekaniner. Han sammenligner med legemiddelbransjen. 

– Når det kommer en ny medisin, så tester man grundig før man slipper den på markedet. Teknologiske nyvinninger er vel så inngripende, men kjøres ut til skoler og barn uten at vi vet virkningene, sier han.

– Det kan virke paradoksalt at teknologifolk krever at man er føre var her, mens kritikken mot EUs «AI Act» hagler? 

– Ja, det er et paradoks. EU følger «føre var»-prinsippet, og jeg tror ikke nødvendigvis det er så dumt det EU gjør på reguleringer av AI. Det gir mye mening når det gjelder bruken av AI i industrien. Jeg vil aldri bruke AI på en sikkerhetskritisk linje for eksempel, til det er det for probabilistisk – det vil aldri bli «100 prosent» riktig. Og da kan noe kan gå skikkelig galt, hvis man har det som eneste barriere mot farlige situasjoner.

Men når det gjelder barna, mangler den samme risikovurderingen, ifølge Engdahl.

– Nevroplastisiteten hos barn er ekstremt høy. Hvis de lærer sprøyt i den tiden, er det veldig uheldig. Jeg tipper vi vil se endringer i hvordan hjernen fungerer hvis man over tid kjører ChatGPT på alt som er vanskelig. Jeg vil sterkt oppfordre til at vi som samfunn aldri gjennomfører det eksperimentet.

Bransjeveteraner vil gjøre et av verdens mest solgte fotplagg grønt: Har giganter som H&M, Gwyneth Paltrow og Kendall Jenner som kunder

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.